Leif Haugen’s sang- og salmeblogg

Det er alt langt på natten.

Salmen er skrevet av den tyske forfatteren og salmedikteren Jochen Klepper i 1938. Den er oversatt til nynorsk av Bjarne Norheim i 1963 og vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 22 med fem strofer. Teksten ble revidert i 1983 i forbindelse med utgivelsen av ny norsk salmebok i 1985. Tittelen på nynorsksalmen er Det langt på natt mun vera, men den tysk originalsalmen heter Die Nacht ist vorgedrungen. Salmen ble oversatt til bokmål av Eiving Skeie i 2005 og fikk tittelen Det er alt langt på natten.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Det langt på natt mun vera,
og stilt mot dag det går.
Vår lov vi fram vil bera
til morgonstjerna klår.
Den som ved natt har gråte,
må trøystig syngje med!
Til djupet i vår gåte
skin morgonstjerna ned.

Jochen Klepper ble født i Beuthen ved Oder 22. mars 1903. Han var sønn av en luthersk prest i Schlesien. Jochen Klepper begynte å studere teologi, men gikk over til journalistikk. Etter endt studium, ble han medarbeider i den religiøse avdelingen i kringkastingen i Breslau. Han skrev også historiske romaner og hans diktning er gjennomsyret av hans dype protestantiske tro. I 1931 giftet han seg med en jødisk kvinne og ble i 1933 sparket fra sitt arbeid i Berliner Funk på grunn av dette.

Vi siterer strofe en på engelsk:

The night will soon be ending;
The dawn cannot be far.
Let songs of praise ascending
Now greet the Morning Star!
All you whom darkness frightens
With guilt or grief or pain,
God’s radiant Star now brightens
And bids you sing again.

Jochen Klepper var både journalist og historiker. Men ”det var den kristelege romanen og salmediktinga som tok det meste av hans tid”, skriver Aanestad. Jochen Klepper slo igjennom som forfatter allerede i 1930 med Der Kahn der fröhlichten Leute og i 1937 kom Der Fater som var en historisk roman i to bind om Wilhelm I av Preussen. Han begynte på en tredje roman med emne fra reformasjonstiden, men fikk den aldri ferdig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Die Nacht ist vorgedrungen,
der Tag ist nicht mehr fern.
So sei nun Lob gesungen
dem hellen Morgenstern.
Auch wer zur Nacht geweinet,
der stimme froh mit ein.
Der Morgenstern bescheinet
auch deine Angst und Pein.

Salmen er skrevet i Berlin etter Krystallnatten i 1938. Det går mørke skyer over Tyskland. Etter at
Jochen Klepper ble oppsagt i tysk radio i 1933, fikk han seg en free-lance stilling som journalist. Det gikk heller ikke lenge før han mistet denne jobben. I september 1935 ble han sparket fra sin stilling i Ullstein Publishing House fordi han var gift med en jødisk kvinne. I salmen Die Nacht ist vorgedrungen, som ble skrevet tre år senere, skriver Jochen Klepper om den mørke natten, men han øyner fremdeles håp. Han løfter blikket mot morgenstjernen. Natten er snart over. Dagens lys er nær. Dypest sett peker han på Jesus selv. I Bibelens siste kapittel leser vi: ”Jeg, Jesus, har sendt min engel for å vitne om dette for dere i menighetene. Jeg er Davids rotskudd og ætt, den klare morgenstjerne.» Ånden og bruden sier: «Kom!» Og den som hører det, skal si: «Kom!» Den som tørster, skal komme, og den som vil, skal få livets vann uten betaling”. Jesus kom med lys og varme til en mørk og kald verden.

Vi siterer strofe en på bokmål:

Det er alt langt på natten
og dagens lys er nær.
Løft blikket opp fra jorden
dit morgenstjernen er.
Snart er din smerte over.
Tørk tåren av ditt kinn.
Guds nåde har berørt deg
i stjernens milde skinn.

Jochen Kleppers mørke livsskjebne kaster lys over salmen Det langt på natt mun vera for oss. I 1929 møtte han Johanna Stein. Hun var enke og arving til et motehus i Nuremberg. Johanna hadde leiet ut et rom til Klepper i hennes romslige villa. Det var slik de ble kjent. Paret hadde felles interesser både i moter og i radioarbeid. Johanna var en assimilert jøde og det var vanlig på denne tiden. De giftet seg i en sivil seremoni i 1931 og flyttet til Berlin. Johanna Stein hadde to døtre, Brigitte og Renate, fra tidligere ekteskap. I 1932 begynte Klepper å skrive i dagboken og det er denne som gir oss innblikk i slutten av hans liv. Jochen Klepper døde i Berlin 11. desember 1942.

Vi siterer strofe to:

The One whom angels tended
Comes near, a child, to serve;
Thus God, the judge offended,
Bears all our sins deserve.
The guilty need not cower
For God has reconciled
Through His redemptive power
All those who trust this child.

Da nasjonalsosialistene kom til makten i Tyskland i 1933, ble Kleppers sosiale og private liv forandret for alltid. Men det faktum at han hadde vært medlem av det sosialdemokratiske partiet og samtidig var gift med en jøde, førte til at kan ikke kunne gjøre noen karriere i det statlige medier. Selv de privateide forlag følte seg tvunget til å la Klepper gå etter en tid. Han ble nektet å publisere noe fordi han levde i et blandet ekteskap med en jødisk kvinne.

Vi siterer strofe tre:

The earth in sure rotation
Will soon bring morning bright,
So run where God’s salvation
Glows in a stable’s light.
As old as sin’s perversion
Is mercy’s vast design:
God brings a new creation-
This child its seal and sign.

Men hovedsakelig på grunn av hans verk om Friedrich Wilhelm I av Preussen, fikk Klepper innvilget et unntak som tillot ham å jobbe som free-lance skribent og dikter. Denne romanserien var meget populær blant høytstående offiserer. Også en samling av åndelige dikt, Kyrie, traff et bredt publikum hjemme. Her finner vi blant annet adventsalmen Det langt på natt mun vera. Til mange av diktene ble det satt musikk av unge komponister i årene etter. De brukes i tyske protestantiske kirker til denne dag. Johanna bad om å bli døpt i 1938 og Renate fulgte henne i 1940. Brigitte tok en annen vei. Hun emigrerte til England via Sverige mens det fremdeles var en mulighet.

Vi siterer strofe fire:

Yet nights will bring their sadness
And rob our hearts of peace,
And sin in all its madness
Around us may increase.
But now one Star is beaming
Whose rays have pierced the night:
God comes for our redeeming
From sin’s oppressive might.

Det blir ofte glemt at motstanden mot Hitler blant kristne i Tyskland, protestantiske og katolske, tok mange former. Klepper tilhørte den nasjonale konservative lutherske leiren, men han hadde ingen sympati med den nazistøttede tyske kirken. Men det var mulig en blanding av patriotisme og et forsøk på å forbedre situasjonen for kona og datteren Renate som førte til at Klepper lot seg verve i hæren i 1940. Han deltok blant annet i kampanjen på Balkan og i begynnelsen av felttoget mot Sovjetunionen. Men høsten 1941 ble han utskrevet og funnet uskikket fordi han knyttet til en jøde.

Vi siterer strofe fem:

God dwells with us in darkness
And makes the night as day;
Yet we resist the brightness
And turn from God away.
But grace does not forsake us,
However far we run.
God claims us still as children
Through Mary’s infant son.

Klepper og hans familie skjønte nok for sent at dørene var lukket rundt dem for godt. Han hadde håpet på at Renata og Johanna skulle få forlate Tyskland etter at Sverige overraskende hadde åpnet sine grenser til emigranter. Klepper bestemte seg for at hvis bare hans kone og datter var trygge, for eksempel i Sverige, kunne han utholde alt som Gud måtte sende. Men etter et møte med SS general Adolf Eichmann 9. desember 1942, synes alt håp å være ute. De tenker svært reelt på muligheten for deportasjon til en tysk konsentrasjonsleir. Men han kan ikke utholde tanken på at konen og datteren skulle gasses i hjel i leirene. Klepper betror seg til sin dagbok og forhandler med Gud. Men han ble også styrket av Luther-salmen Vår Gud han er så fast en borg: Likevel så vet Gud at jeg ikke tåler å la Johanna og barnet gå inn i den grusomste og mest brutale av alle deportasjoner. Han vet at jeg ikke kan love ham dette slik som Luther: ”Og om vårt liv de tar / og røver alt vi har / la fare hen, la gå / Mer kan de ikke få / Guds rike vi beholder.” Møtet med Eichmann gikk ikke som Klepper hadde håpet. Det siste ordet i dagboken er fra 10. desember 1942 er: “Nå dør vi – akk, også dette er i Guds hender. I kveld går vi sammen inn i døden. Over oss står i de siste timene bildet av den velsignede Kristus som kjemper for oss. I hans øyne, ender våre liv”. De tre ble funnet omkommet på kjøkkengulvet dagen etter.

Vi siterer siste strofen på tysk:

Gott will im Dunkel wohnen
und hat es doch erhellt.
Als wollte er belohnen,
so richtet er die Welt.
Der sich den Erdkreis baute,
der läßt den Sünder nicht.
Wer hier dem Sohn vertraute,
kommt dort aus dem Gericht.

Leif Haugen. Bergen, 22. januar 2o10

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 60-61
Aasmundtveit (1995), s. 160

Jochen Klepper på tysk Wikipedia
Jochen Klepper på engelsk Wikipedia

Du skjenker meg deg selv.

Dette er en salme skrevet av Heinrich Elmenhorst i 1681. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 300 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog som nummer 314 med seks strofer. Salmen står plassert under ”Skjærtorsdag”. Den er opprinnelig på tretten strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1734.

Vi siterer strofe en (LR, fornorsket):

Du skjenker meg deg selv,
Du selv min del vil være
Min Jesus, si hva skal
Jeg deg igjen forære?
Alt hva jeg er og har,
For intet regnes kan,
Alt hva jeg kan og vet,
Det veier ei et grann.

Den tyske salmedikteren og presten Heinrich Elmenhorst ble født i Parchim i Mecklenburg i Tyskland 19. oktober 1632. Fra 1650 studerte han teologi i Jena, Wittenberg og Leipzig. Heinrich Elmenhorst ble i 1660 utnevnt til diakon, i 1667 erkediakon og i 1673 til prest i Katharinenkirche i Hamburg. Fra 1696 og frem til sin død var han prest ved St. Job hvor han døde 21. mai 1704, 72 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Du skjenker meg deg selv,
O sol, min sjel å glede,
Hvor kan jeg mere nu
Gå her i sørgeklede?
For kjærligheten din
Nu skinner i mitt bryst
Og leder hjertet med
Sitt lys og milde lyst.

Heinrich Elmenhorst er mulig mer kjent for sitt forsvar av operaen enn for sine sanger. Det er i hovedsak hans innsats som førte at den første operaen ble etablert i Hamburg i 1678. Han hadde selv skrevet to anonyme operaer med musikk komponert av Franck og disse ble fremført til stor applaus. Elmenhorst ble kritisert for å drive med verdslige ting, men han forsvarte operaen og hevdet kristne må kunne gå å se og høre på uten de skulle føle deres samvittighet sperret dem.

Vi siterer strofe tre (LR):

Du skjenker meg deg selv,
Guds manna, meg å føde;
Min sjel er mett, som før
Var hungrig, trett og øde.
Ditt brød har gjort meg sterk
På denne ørkenvei;
Av forråd har jeg nok,
Så jeg vansmekter ei.

Heinrich Elmenhorst tilbrakte mesteparten av sitt liv i Hamburg. Men allerede som student i Leipzig i 1653, skrev han sitt første verk, Rosetta. Etter studiene kunne han gjennom hele sitt liv kombinere teologisk arbeid med kjærlighet til teater og kultur. Utnevnelsen til diakon i Hamburg ga ham også muligheten til å utforske sin kjærlighet til musikken i sitt eget hjem. Kjente musikere fra Hamburg satte toner og komponerte musikk til hans sanger, salmer og operaer. Elmenhorst betraktes som en av grunnleggerne av de eldste borgerlige tyske operahus, det berømte operahuset Oper am Gänsemarkt.

Vi siterer strofe fire (LR):

Min tro jeg skjenker deg,
Min brudgom, jeg er bruden;
Jeg ville heller dø
Enn være deg foruten.
Jeg lever, ikke jeg,
Du lever selv i meg,
Og hva jeg lever nu,
det lever jeg i deg.

Leif Haugen. Bergen, 7. januar 2010

Kilder:

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 57 og 340
Aanestad (1962), bd. 1, sp. 501 og 539

Heinrich Elmenhorst på Wikipedia

Hans navn skal kalles Jesus.

Salmen er skrevet av frelsesarmeoffiseren Bernhard B. Fjærestrand i 1913. Vi finner den i Salmebok 2008 som nummer 26 og i Sangboken (1983) som nummer 653 med fire strofer. Salmen er på fire strofer.

Vi siterer strofe en:

Hans navn skal kalles Jesus,
sitt folk han frelse skal,
og slektens trone reise
ifra dens dype fall.

I mange år var det vanlig i Frelsesarmeen at en inviterte folk til en konkurranse om å skrive en ny julesang. Det ble kåret en vinner hvert år. Årets beste julesang i 1913 var skrevet av Bernhard B. Fjærestrand. Den brukes vanligvis som en nyttårssang i dag. Første nyttårsdag i kirkeåret er også Jesus navnedag. Og det er dette som er temaet i salmen. Men da salmen er av nyere dato, kan vi bare gjengi første strofen på bomål. Refrenget og strofe tre er derfor oversatt til engelsk, mens strofe to og fire er fritt gjengitt på nynorsk.

Vi siterer refrenget på engelsk:

His name is named as Jesus,
salvation name it is,
eternal honour praise him,
eternal love us bliss.

Salmen bygger delvis på skriftavsnittet i Matt 1, 21: “Hun skal føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus, for han skal frelse sitt folk fra deres synder.” En Herrens engel viste seg for Josef i en drøm og fortalte ham at Maria var med barn ved den Hellige Ånd. Han skulle derfor ikke være redd for å ta henne hjem til seg som sin hustru. Også hyrdene på marken fikk englebesøk julenatt. Slik finner vi juleevangeliet i Luk 2, 8-12: “Det var noen gjetere der i nærheten som var ute på markene og holdt nattevakt over flokken sin. Med ett sto en Herrens engel foran dem, og Herrens herlighet lyste om dem. De ble overveldet av redsel. Men engelen sa til dem: «Frykt ikke! Se, jeg forkynner dere en stor glede, en glede for hele folket: I dag er det født dere en frelser i Davids by; han er Messias, Herren. Og dette skal dere ha til tegn: Dere skal finne et barn som er svøpt og ligger i en krybbe.»” Da åtte dager var gått, og gutten skulle omskjæres, fikk barnet navnet Jesus slik som engelen hadde hadde forkynt før det ble unnfanget i mors liv.

Vi siterer strofe to på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
for verda er i naud,
og ingen annan reddar
oss ut av dom og daud.

Bernhard B. Fjærestrand ble født i Porsgrunn i 1879. Som ung gutt ble han med i Frelsesarmeen og her fikk han en livslang tjeneste som redaktør og sangforfatter. Han er trolig den mest produktive dikteren av sanger som Frelsesarmeen har hatt. I Frelsesarmeens sangbok er Fjærestrand representert med 21 sanger. Han er også kjent som oversetter og hymnolog. Bernhard B. Fjærestrand døde i 1951, 72 år gammel.

Vi siterer strofe tre på engelsk:

His name is named as Jesus,
from God to us is sent,
the sin has no more power,
my grief to joy is went.

Hans navn skal kalles Jesus, det er et frelsernavn. Jesu navn betyr frelse. Det er Gud som frelser oss fra våre synder for Jesu skyld. Gud tar ikke syndene bort fra oss, men han legger dem på Jesus. Dermed slipper jeg Guds vrede og fordømmelse. Min sorg er vendt til glede. Jeg er elsket av Gud for Jesu skyld.

Vi siterer strofe fire på nynorsk:

Hans namn skal kallast Jesus,
han vera skal vår drott,
for liv og von og frelsa
frå han til oss er gått.

Leif Haugen. Bergen, 23. desember 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Sangboken (1983)
Salmebok 2008

Salmelid (1997), s. 110 og 148
Dahlstrøm (1991), s. 17-19

Sist redigert 29. desember 2009

Mitt hjerte alltid vanker i Jesus føderom.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1732. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 45 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 122. I begge salmebøkene siteres salmen med åtte strofer. Landstads Kirkesalmebog har salmen som nummer 143 med ti strofer. Her og i LR står salmen plassert under “1. juledag”, mens vi i NoS finner den under kapitteloverskriften “Jul”. Salmen har opprinnelig 11 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Mitt hjerte alltid vanker
i Jesu føderom,
der samles mine tanker
som i sin hovedsum.
Der er min lengsel hjemme,
der har min tro sin skatt;
jeg kan deg aldri glemme,
velsignet julenatt!

H. A. Brorson var sterkt preget av pietismen. Han var en dansk dikter og prest som levde fra 1694-1764. Salmen Mitt hjerte alltid vanker ble gitt ut i det lille heftet Nogle Jule-Psalmer. Dette var H. A. Brorsons debut som forfatter. Han regnes som en av de store i dansk litteratur. Brorson unnlot bevisst å bruke fremmedord og det er flere som mener at han på den måten også har betydd mye for det danske språket.

Vi siterer strofe to (NoS):

Den mørke stall skal være
mitt hjertes frydeslott,
der kan jeg daglig lære
å glemme verdens spott.
Der kan med takk jeg finne
hvori min ros består,
når Jesu krybbes minne
meg rett til hjerte går.

Salmen Mitt hjerte alltid vanker er en julesalme. Den handler altså om Jesu fødsel. Brorson fokuserer spesielt på at Jesus ble født inn i en fattig verden. Stall og krybbe understreker dette. En skulle forventet at en himmelsk konge ville ble født i et slott og at jordens konger skulle komme å tilbe barnet. Brorson er blitt kalt “julens dikter”. Ingen har trolig sett dypere inn i julemysteriet enn ham. Salmen bør tolkes i lys av dette. Diktets virkemilder understreker salmens budskap. Men et poeng er at dikteren ikke står fritt i en salme. Han følger innholdet i Bibelen og omdikter eller omskriver det han finner der. Salmen understreker derfor Bibelens budskap.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Men under uten like,
hvor kan jeg vel forstå
at Gud av himmerike
i stallen ligge må!
At himlens fryd og ære,
det levende Guds ord
skal så foraktet være
på denne arme jord!

Rent historisk kan det kanskje også forsvares at salmen fokuserer på julens egentlige budskap. Salmene til Brorson var blant annet skrevet som en reasjon på datidens løsslupne julefeiringer. Brorsons julesalmer var “ment som et angrep på uverdig julefeiring og som et alternativ til verdslige juleviser.” (Elseth)

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvi skulle herresale
ei smykket for deg stå?
Du hadde å befale
alt hva du pekte på.
Hvi lot du deg ei svøpe
i lyset som et bånd,
og jordens konger løpe
å kysse på din hånd?

Julen handler om at Gud ble menneske. Det er inkarnasjonens store mysterium. Forfatteren undrer seg over hvordan det gikk til Jesus ble født inn i vår verden i så ringe og fattige omgivelser (stall og krybbe): “Men under uten like / hvor kan jeg vel forstå / at Gud i himmerike / i stallen ligge må!” Temaet er understreket ved at det er satt opp en rekke kontraster slik som stall og slott, strå/høy og silkedyne.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvi lot du ei utspenne
en himmel til ditt telt
og stjernefakler brenne,
å store himmelhelt?
Hvi lot du frem ei lyne
en mektig englevakt,
som deg i silkedyne
så prektig burde lagt?

Jesu liv på jorden blir i strofe fem sammenlignet med kongelige aspekter og kosmiske krefter som himmeltelt, stjernefakler, himmelhelt, englevakt og silkedyne. Ikke noe av dette ble Jesus til del. Hans tilværelse var fattig. Selv spurven, svalen og løven i strofe seks finner lettere ly for natten enn ham. Stallen som Jesus var født i, var ikke hans egen. Han måtte skjule seg i andres “stall og strå”.

Vi siterer strofe seks (NoS):

En spurv har dog sitt rede
og sikre hvilebo,
en svale må ei bede
om nattely og ro,
en løve vet sin hule
hvor den kan hvile få –
skal da min Gud sig skjule
i andres stall og strå?

Mitt hjerte alltid vanker hører med til de såkalte meditisjonssalmene, skriver Elseth. Den er i slek med kjente middelaldersalmer som O hode, høyt forhånet og Naglet til et kors på jorden. “De er skapt av en tradisjon der undringen og meditasjonen over dype saker er en forutsetning for opplevelsen av mysteriet”, skriver han videre. Og vi vil legge til at salmen er et mektig kunstverk om julen og julens mysterium som skjedde julenatt for over 2000 år siden. I de to siste strofene understrekes det personlige aspektet. I strofe syv lukkes Jesus inn i mitt hjerte og sinn. Jeg blir ett med ham i troen.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Akk, kom jeg opp vil lukke,
mitt hjerte og mitt sinn
og full av lengsel sukke:
Kom, Jesus, dog herinn!
Det er ei fremmed bolig,
du har den selv jo kjøpt,
så skal du blive trolig
her i mitt hjerte svøpt.

I den siste strofen er det lovsangen og hyllesten til Jesus som står i fokus. Ikke minst så understreker palmegrenene dette aspektet. De står som symbol for hyllest av en konge. Det ble ropt hosianna og viftet med palmegrener mot Jesus da han red inn i Jerusalem på palmesøndag. Med dette var ringen sluttet. Jesus skulle fullføre sin gjerning her på denne jorden. Brorson prøver å få frem inkarnasjonens store mysterium som ikke kan forstås med tanken. Jesus er på samme tid sann Gud og sant menneske. Han som skal dømme denne verden, har ikke noe han kan hvile sitt hode på, bare en krybbe i en fattig stall. Det er bakgrunnen for lovsangen i de to siste strofene. Da blir ikke julen sentimental. Den blir sentral i min tro.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Jeg gjerne palmegrene,
vil om din krybbe strø,
for deg, for deg alene
jeg leve vil og dø.
Kom, la min sjel dog finne
sin rette gledes stund,
at du er født herinne
i hjertets dype grunn!

Leif Haugen. Bergen, 10. desember 2009

Kilder:

Elseth (1994), s. 22-24
Rynning (1967), s. 196
Salmelid (1997), s. 276-277
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 409-410

Egil Elseth: Hans Adolph Brorson. Pietisten og poeten (1985)
Steffen Arndal: H. A. Brorsons liv og salmediktning (1994)

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen Mitt hjerte alltid vanker på Wikipedia

Glade jul, hellige jul.

Dette er en julesalme skrevet av Bernhard Severin Ingemann. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 54 med fire strofer. Bernt Støylen har oversatt salmen til nynorsk i 1905 og salmen står som nummer 55 i Norsk Salmebok. Tittelen på salmen her er Glade jol, heilage jol.

Vi siterer strofe en (NoS):

Glade jul, hellige jul!
Engler daler ned i skjul.
Hit de flyver med paradisgrønt;
hvor de ser hva for Gud er skjønt,
/: lønnlig i blant oss de går. :/

Salmen Glade jul, hellige jul er en av våre mest populære julesanger. Sangen er oversatt til norsk flere ganger, men det er den danske gjendiktingen til B.S. Ingemann som blir mest brukt her hos oss. Det er presten Josef Mohr som har skrevet den opprinnelige teksten. Sangen ble første gang fremført i Oberndorf kirke i Østerrike 25. desember 1818.

Vi siterer strofe to (NoS):

Julefryd, evig fryd,
hellig sang med himmelsk lyd!
Det er engler som hyrdene så,
dengang Herren i krybben lå,
/: evig er englenes sang. :/

”Ingemann har hatt melodisalmen for auga, eller er i alle høve inspirert av honom”, skriver Rynning. Salmen Glade jul, hellige jul ble første gang publisert i Dansk Kirketidende i 1850. Opprinnelig tittel på dansk var Glade Juul! Deilige Juul! Salmen er originalt på fire strofer. På norsk finner vi salmen også i Nynorsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Fred på jord, fryd på jord,
Jesusbarnet iblant oss bor!
Engler synger om barnet så smukt,
han har himmeriks dør opplukt.
/: Salig er englenes sang. :/

”Glade jul, hellige jul har lånt sine vinger fra den østerrikske julesang Stille Nacht, heilige Nacht, uten sammenligning den mest kjente julemelodi som finnes i verden”, skriver Aanestad. ”Salmen er ingen oversettelse av den tyske teksten, men er tydelig inspirert av den. Det vil man lett kunne se ved å legge de to tekstene ved siden av hverandre”, skriver han videre. Ingemanns tre julesalmer: Julen har brakt velsignet bud, Glade jul hellige jul og Deilig er jorden er trolig blant de mest sungne julesalmene i Danmark. Hos oss er det vel helst de to siste som oftest blir benyttet.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Salig fred, himmelsk fred
toner julenatt her ned.
Engler bringer til store og små
bud om han som i krybben lå.
/: Fryd deg hver sjel han har frelst! :/

Leif Haugen. Bergen, 24. november 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Rynning (1967), s. 81, 950
Salmelid (1997), s. 127
Aanestad (1962), bd 1, sp. 755-757, 1040-1044

Ingemann på Wikipedia
Ingemann på Danske Salmebok Online
Ingemann på Salmebloggen til Leif Haugen

Hvor Gud meg fører, går jeg glad.

Salmen er publisert av Lampertus Gedicke i 1711, men trolig skrevet mens han studerte i Halle. Den er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner salmen med fem strofer i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 253 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 409. LR har salmen under “1. søndag i faste”, mens NoS har plassert salmen under temaet “Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor Gud meg fører, går jeg glad,
han, ikke jeg skal råde;
jeg alle tider kaller hva
min Gud meg sender, nåde.
Han fører meg dog like hjem,
så går jeg alltid trøstig frem
og på hans hjerte liter.

Lampertus Gedicke var en var tysk evangelisk-luthersk garnisonsprest som tilhørte pietistene i kretsen rundt i Francke i Halle. Som salmeforfatter er han representert både i den danske og i den norske salmeboken. Salmen Hvor Gud meg fører, går jeg glad står også i Landstads Kirkesalmebog. Her finner vi salmen som nummer 189. Den står plassert under “Søndag etter nyttår”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 23 under kapitteloverskriften “Troen på Gud Fader – Skabelsen og forsynet”. Begge salmebøkene siterer salmen med fem strofer. Andre strofen i originalen er utelatt på norsk. Den går slik: “Wie Gott mich führt, so bin ich still / und folge seinem Leiten / obgleich im Fleisch der Eigenwill / will öfters widerstreiten / Wie Gott mich führt, bin ich bereit / in Zeit und auch in Ewigkeit / stets seinen Rat zu ehren.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg trygt
hans trofasthet bekjenne
og gå med takk og uten frykt
den trange vei til ende.
Hans aller beste vilje skje!
På den alene vil jeg se
i livet og i døden.

Presten og salmeforfatteren Lampertus Gedicke ble født i Gardelegen i Altmark, nord for Magdeburg i Tyskland 6. januar 1683. Hans far var prest og biskop. Lampertus Gedicke gikk på skole først i Fürstenwalde og siden i Berlin. Etter at han var ferdig på gymnaset i Berlin, reiste han i 1701 til Halle for å studere teologi. Det var her han ble kjent med A. Francke og han ble selv sterkt grepet av pietistene. Her skrev han sine første salmer. Som student i Halle diktet Gedicke salmen som på tysk heter Wie Gott mich führt, so will ich gehn, leser i en tysk kilde. Teksten bygger på Salme 31, 4 i Bibelen. På norsk er salmen oversatt som Hvor Gud meg fører, går jeg glad. Den engelske tittelen er Just as God leads me I would go.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg meg
ham ganske overgive,
og synes underlig min vei,
han holder meg i live.
Han meg i Kristus frikjøpt har,
fra moders liv han ømt meg bar,
jeg er ei mer min egen.

Etter studiene var Lampertus Gedicke først lærer ved Waisenhuset i Halle før han i 1705 ble feltprest i Berlin. Her var han tilknyttet garnisonskirken i Berlin som prest ved kirken og sykehuset og som lærer ved Waisenhuset. I 1717 ble Gedicke utnevnt til feltprost for hele Preussen, skriver Dansk Salmebog Online. Lampertus Gedicke døde 21. februar 1735, 52 år gammel. Hans legeme ligger i krypten i Berlin garnisjonskirke.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvor Gud meg fører, er i tro
og håp mitt hjerte stille;
i meg hans egen kraft vil bo,
hva kan fra ham meg skille?
Så fatter jeg et trøstig mot,
for Herrens vei er alltid god,
ja, visst den aller beste!

Salme 31 er en fortrøstningsfull salme som forteller oss at vi i troen kan være trygge og glade for Guds vilje er det beste for våre liv: “Herre, jeg tar min tilflukt til deg, la meg aldri bli til skamme! Frels meg i din rettferdighet! Vend øret til og hør meg, skynd deg og fri meg ut! Vær et fjell hvor jeg finner vern, en festning til min frelse. Du er jo mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg. Løs meg av garnet de satte for meg! Det er du som er mitt vern. I dine hender overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.” (Salme 31, 2-6). Dette er også understreket i Gedickes salme. I Guds hånd er jeg trygg. Hver strofe begynner med de samme ordene: “Hvor Gud meg fører” (går jeg glad … vil jeg trygt … vil jeg meg … er i tro … vil jeg gå).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg gå,
om foten skulle brenne;
kan jeg det forut ei forstå,
til sist jeg dog skal kjenne,
det er kun trofasthet hvormed
han her meg fører opp og ned;
det er mitt trøstens anker.

Leif Haugen. Bergen, 12. november 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 123
Aasmundtveit (1995), s. 57
Aanestad (1962), bd 1, sp. 710

Lampertus Gedicke på Wikipedia
Lampertus Gedicke på Danske Salmebog Online

Jeg løfter mine øyne opp.

Salmen er skrevet av Hans Thomissøn i 1565. Vi finner den i Dansk Salmebok (DaS) som nummer 47 med seks strofer. Her står den plassert under temaet “Troen på Gud Fader – Guds omsorg”. I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 215 med åtte strofer. Tittelen på salmen er her Jeg løfter høyt til Herrens borg. Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix og den står i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 151 med åtte strofer. På nynorsk heter salmen Til Gud eg lyfter auga mitt og den står plassert under “3. søndag etter Kristi åpenbaring“. Vi siterer salmen oversatt til norsk (NO) etter den danske salmeboken (DaS).

Vi siterer strofe en på bokmål (NO):

Jeg løfter mine øyne opp
mot evighetens bergetopp,
når all min trøst forsvunnet er,
til Gud om hjelp er mitt begjær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare meg.

Vi finner Hans Thomissøn representert med to salmer i Norsk Salmebok (NoS). I Landstads reviderte salmebok (LR) hadde han tre bearbeidede og tre oversatte salmer. Flere av dem var omarbeidede Mariaviser fra middelalderen. Dansk Salmebog har imidlertid flere originale salmer av Hans Thomissøn. Vi finner her to originale og syv oversatte salmer av ham.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Jeg løfter mine øjne op
mod evighedens bjergetop,
når al min trøst forsvunden er,
til Gud om hjælp er mit begær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare mig.

Salmen bygger på Davids Salme 121 i Bibelen. Vi siterer fra Sal 121, 1b: ”Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.”

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Til Gud eg lyfter auga mitt,
Når eg i sorg og trengsla sit.
Når all min hugge burte er,
Til Gud mi bøn om hjelp eg ber.
Eg trur på honom trøysteleg,
Han kan og vil nok verja meg.

Hans Thomissøn ble født i Hygum ved Ribe 1. mars 1532. Hans far var sogneprest Thomas Knudsen. Hans Thomissøn gikk på skole i Ribe og studerte teologi i København. I 1553 reiste han til Wittenberg og her tok han sin magistergrad som sin far. Han ble i 1557 rektor for latinskolen i Ribe. Pinsaften 1561 ble Thomissøn utnevnt til sogneprest ved Vor Frue Kirke i København og kort etter ble han tilsatt som prost for Smørum og Sokkelund. Flere ville ha ham både som biskop og som teologisk professor, men Hans Thomissøn ble i sin stilling som prost frem til sin død 22. september 1573.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LK):

Jeg løfter høit til Herrens Borg
Mit Syn, naar jeg er stedt i Sorg,
Naar al min Trøst forsvunden er,
Til Gud om Hjælp er min Begjær;
Jeg tror paa hannem visselig,
Han vil og kan forsvare mig.

Hans Thomissøns navn er særlig knyttet til Danmarks første offisielle salmebok som han redigerte og utga i 1569. Med stor flid har Thomissøn oppført hvilke salmer han har oversatt og bearbeidet og hvilke han selv har diktet. Aanestad oppgir at Hans Thomissøn har diktet 8 originale og oversatt eller bearbeidet 37 salmer. Salmeboken hans inneholdt totalt 269 salmer. Hans Thomissøns salmebok var den offisielle salmeboken i Danmark-Norge fra 1569 til 1699. Hans salmebok ble da avløst av Kingos salmebok.

Vi siterer strofe to (NO):

På megen styrke, ros og makt,
på rikdom, venner, kløkt og prakt
vil verdens barn forlate seg;
jeg på min Gud fortrøster meg,
han skapte himmel, hav og jord,
han er min hjelp, det er hans ord.

Thomissøns salmebok innebar et nytt trinn i den lutherske salmesang i Danmark. Salmene ble grundig bearbeidet og rettet ut fra den evangelisk-lutherske kristendom og salmene ble også systematisert i overensstemmelse med kirkeåret, Bibelen og katekismen. I tillegg skrev, komponerte og bearbeidet Hans Thomissøn ganske mange melodier som passet til salmene hans.

Vi siterer strofe tre (NO):

Frykt Gud, og fast din fot skal stå,
allting ved ham du skal formå;
i sorgen ei du synde skal,
ei fare vill i trengslers dal;
Gud holder deg på sannhets sti,
der skal du vandre frisk og fri.

Thomissøns salmebok ble den eneste tillatte salmeboken i Danamrk-Norge. Den fikk kongelig autorisasjon og alle kirker fikk påbud om å kjøpe den inn. Heretter skulle alle ha den liggende fremme på alteret. Hans Thomissøn var landets ledende salmeekspert, og han hadde oversatt en god del salmer fra tysk til dansk. Allerede fra tiden i Ribe hadde han fått i oppgave å lede korsangen i kirken. Til det trengte han både salmer og melodier. Og da han kom til København, begynte arbeidet med salmeboken som varte i åtte år. Salmeboken ble reformasjonstidens viktigste salmebok.

Vi siterer strofe fire (NO):

Din Gud, som deg forvarer vel,
han, som bevarer Israel,
han blunder ikke noen tid,
han sover ei; men med stor flid
hans øyne alltid åpne står,
ser til, at du ei skade får.

Thomissøn nøt stor anseelse i København. Rektoren ved byens latinskole var full av lovord over Thomissøn. En annen karakteriserer ham som filosofisk interessert og meget innsiktsfull i de teologiske skrifter. Thomissøn blir rost både for sin karakter og veltalenhet. Som dikter og musiker stod han heller ikke tilbake for noen i sin samtid.

Vi siterer strofe fem (NO):

Skal du enn lide sorg og nød,
og det enn varer til din død,
det dog en salig ende får,
i døden Gud selv hos deg står.
Din sjel han vil bevare der,
at du kan leve trøstig her.

Salmen er skrevet ikke så lenge etter at Hans Thomissøn kom til København. Utpå høsten, samme året som han overtok embetet som sogneprest i Vor Frue Kirke, holdt Thomissøn bryllup i kirken hvor han giftet seg med Margrete Michelsen fra København. Men allerede neste høst dør Margrete i barselseng sammen med barnet. Begge ble begravet i kirken. To sørgedikt ble skrevet av vennen Knud Bramsen i den anledning. Det kan nok tenkes at Thomissøn fikk ekstra bruk for ordene hans salme tok utgangspunkt i nettopp i denne tiden: ”Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.” (Salme 121, 1-2)

Vi siterer strofe seks (NO):

Når du går inn, når du går ut
og følger Herrens ord og bud,
til hver en tid, på hvert et sted
sitt følge Gud deg giver med:
At han er din beskytter blid
og hjelper deg til evig tid.

Leif Haugen. Bergen, 4. oktober 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Aasmundtveit (1995), s. 32
Stene (1933), s. 29-30
Salmelid (1997), s. 397-398
Aanestad (1965), bd 2, sp. 1051-1052
Rynning (1967), s. 148 og s. 359

Hans Thomissøn på Wikipedia
Hans Thomissøn på Danske Salmebog Online

Jeg er rede til å bede.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den med fem strofer som nummer 380 i Norsk Salmebok (NoS) og med seks strofer som nummer 261 i Landstads reviderte salmebok (LR). I den siste salmeboken står salmen plassert under ”2. søndag i faste”. I Norsk Salmebok står salmen under ”Bønn og forbønn”. Vi gjengir salmen etter Landstad litt justert etter gjeldende rettskrivning.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg er rede til å bede,
Hjertens kjære Jesus, hør!
Jeg vil ligge her og tigge
Ved din store nådes dør.
La deg finne, la deg finne,
Som du meg har lovet før.

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter og er blitt kalt for den reformerte kirkes Paul Gerhardt. Hans salmer betydde en fornyelse av reformert salmediktning. Tidligere hadde store deler av salmediktningen vært omdiktninger av Davids salmer. Neander bryter med denne tradisjonen og baner veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken.

Vi siterer strofe to (LR):

Vend ditt øye til min møye
At jeg deg kan komme nær!
Du alene kan meg tjene,
Deg jeg ene søker her.
La deg finne, la deg finne,
Ta meg hen og ha meg kjær!

Johann Joachim Neander ble født i Bremen i Tyskland i 1650. Han kom fra en velstående famile, men da faren døde mens sønnen var 16 år, ble videre studier vanskelig. Joachim Neander leste derfor protestantisk teologi i Bremen og fikk seg arbeid som huslærer i Heidelberg og siden i Farnkfurt.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg ei mere vil begjære
Enn en liten nådens drikk,
Som du giver den som bliver
Ved til siste øyeblikk.
La deg finne, la deg finne,
Hvo deg får, han allting fikk!

I 1670 kom Joachim Neander under innflyelse av den reformerte predikanten Theodore Undereyck som skaffet ham arbeid som lærer hos en kjøpmmannsfamile i Frankfurt. Her ble han også kjent med den pietistiske teologen og læreren Philip Jackob Spener.

Vi siterer strofe fire (LR):

O du milde nådens kilde,
Se jeg iler deg imot!
Hjertet haster, beder, kaster
Seg i støvet for din fot.
La deg finne, la deg finne,
Sterke helt av Davids rot!

Joachim Neander ble i 1674 rektor for en reformert latinskole i Düsseldorf. Men ved siden av dette holdt han også private religiøse oppbyggelsesmøter som etter hvert møtte kraftig motstand. Neander fik prekenforbud og ble truet med å miste sin stilling om ikke samlingene opphørte.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se hvor såre lengsels tåre
Faller på mitt bleke kinn,
Hvor jeg trenges, hvor jeg lenges
Etter deg i sjel og sinn!
La deg finne, la deg finne,
La meg slippe til deg inn!

Men i 1679 fikk han seg arbeid som kapellan ved St. Martin kirken i hjembyen Bremen. Det var på denne tiden at han skrev sin mestersalme Lover den Herre, den mektige konge med ære. Etter kort tid ble han imidlertid syk. Trolig hadde han fått tuberkulose. Kildene forteller at han gjennomgikk store prøvelser. Han tvilte på at han var et Guds barn: “Det er ikke lett å være viss på sitt samfunn med Gud i Kristus når en ligger på sin dødsseng. Men jeg vil heller håpe meg til døde, enn å gå fortapt i vantro”, skal han ha sagt. Joachim Neander døde i Bremen, 1. pinsedag, 31. mai 1680, 30 år gammel.

Vi siterer strofe seks (LR):

Æresete, gull og glede
Og hva verden lystes ved,
Er kun smerte for mitt hjerte,
Himlen er mitt rette sted.
La deg finne, la deg finne,
Gud, min sjel for deg bered!

Leif Haugen. Bergen, 29. september 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Dahlstrøm (1991), bd III, s.13-15
Holsvik (1950), s. 34-36
Lövgren (1964), sp. 443-444
Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Aanestad (1965), sp. 285-286

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Om salighet og glede.

Salmen er skrevet av Anders Christenssøn Arrebo i 1627. Vi finner den som nummer 356 i Landstads reviderte salmebok (LR). Her står salmen plassert under ”2. påskedag” med tre strofer. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 199.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om salighet og glede
det nå skal synges fritt
i frelstes kor her nede
og i Guds himler vidt.
For ved Guds høyre hånd
er Kristus høyt opphøyet,
han har sin fiende bøyet,
han sprengte dødens bånd.

Anders Arrebo var en dansk prest og salmedikter som var biskop i Nidaros fra 1616-1622. Hans far var prest i Ærøskøbing. Arrebo tok magistergraden i 1610 og ble slottsprest i Fredriksborg i 1613. I 1616 ble Anders Christenssøn Arrebo utnevnt til sogneprest i Nikolai-kirken i København. Han ble avsatt fra embetet som biskop i 1622 etter en rettsak.

Arrebo satt seg som mål å innføre salmesangen blant fiskerne i Nord-Norge. Han skriver at nordmennene er glade i sang og musikk og han håpte på at han skulle få dem til å bruke sine instrumenter til salmesang.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud kirkesten, den faste,
er Herren Jesus Krist.
La verden ham forkaste,
han er og blir for visst
vår hovedhjørnesten,
på ham er kirken bygget,
i ham er kirken trygget.
Så pris ham, hver og en!

“Han var grepet av renessansens krav om regelrette rim”, skriver Blom Svendsen. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Men han mener Arrebo ble uskyldig dømt i rettsaken mot ham. Etter avsettelsen flyttet Arrebo til Malmø hvor hans kones familie kom fra. Her bodde Arrebo fra 1623-1626 og arbeidet mye med diktning. Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637.

Arrebo regnes som den danske kunstdiktningens far. Diktningen ble videreført av Kingo i Danmark. Arrebos arbeid med salmene fikk stor betydning for den norske salmediktningen. Petter Dass satte Arrebo meget høyt. Salmesamlingen om Kong Davids salmer ble epokegjørende.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Deg, Jesus, være ære,
som kom i Herrens navn!
Guds folk velsignet være
fra Herrens hus og stavn!
Syng takk, Guds menighet:
Hans sterke hånd skal råde,
hans miskunn og hans nåde
står fast i evighet.

Leif Haugen. Bergen, 29. september 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Blom Svendsen (1935), s. 85-90
Blom Svendsen (1959), s. 40-41, 165
Rynning (1854), bd I, s. 82-84
Rynning (1967), s. 335

Anders Arrebo på Wikipedia
Leif Haugens salmeblogg

Gud skal all ting lage.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten og salledikteren Ernst Stockmann i 1701. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 481 med tre strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 513 med seks strofer. Hos Landstad står salmen plassert under ”7. søndag etter trefoldighet”

Vi siterer strofe en på bokmål (LR):

Gud skal all ting lage,
Som meg alle dage
Favner i sitt skjød.
Han som meg utvalgte
og blant sine talte
før enn jeg ble født,
Han jo vet
I kjærlighet,
Som i livet så i døden,
Hva jeg har fornøden.

Salmen ble tatt med i Magnus Brustrup Landstads Udkast til Kirke-Salmebog i 1861 og ble senere trykket opp i Landstads Kirkesalmebog i 1870 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på syv strofer og det var strofe tre som var utelatt hos Landstad. I Dansk Salmebog (DaS) finner vi salmen som nummer 34 med seks strofer i Brorsons oversettelse. Salmen ble oversatt til nynorsk av Hovden i 1925. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 397 med fem strofer. Det er denne versjonen som ligger til grunn for utgaven i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Gud skal allting laga,
eg må aldri klaga,
Far meg ber i famn.
Han som ut meg valde
og bland sine talde
gav meg barnenamn,
ser og vil
det eg treng til,
ja, han styrer all min lagnad,
både sorg og fagnad.

Både nynorskutgaven og bokmålsutgaven er fine og fortrøstningsfulle tekster. Men de skiller seg litt fra Brorsons danske oversettelse av salmen som på tyske heter Gott, der wirds wohl machen. Det er spesielt siste delen av strofen som er forskjellig. Landstad ligger nærmere opp til Brorson enn Hovden.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Gud skal alting mage,
som mig alle dage
favner i sit skød,
han, som mig udvalgte
og blandt sine talte,
førend jeg blev fød,
han, som ved
så god besked
udi livet og i døden,
hvad jeg har fornøden.

Ernst Stockmann ble født i Lützen i Tyskland 18. april 1634. Han studerte teologi ved Universitetet i Jena og tok magistergraden i 1658. Ernst Stockmann var sogneprest i Naumberg, superintendent (biskop) i Allstädt og kirkeråd i Weimar. Han døde i Eisenach 28. april 1712, 78 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Gud skal all ting lage,
Som så mang en plage
Bort fra meg har vendt,
Nådig oppholdt livet,
Mat og drikke givet
Som deg meg har tjent;
Og når titt
En annen sitt
Fikk med sukk og bitter smerte,
Gledet han mitt hjerte.

Stockmann var vel kjent med motgang og prøvelser. Han var sønn av presten Paul Stockmann, men faren døde allerede i 1636, bare 34 år gammel. Ernst var på denne tiden 2 år. Og gutten hadde nok ofte gjennom livet selv fått bruk for ordet som salmen bygger på. I Bibelen finner vi ordet i Salme 37, 5. “Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.” I en litt eldre utgave står det slik: “Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud skal all ting lage,
Deg ved hånden tage,
Når du synke skal;
Når du vil fortvile,
Finner ingen hvile
I din motgangs dal,
Gud da vil
Selv trede til,
Da skal all din jammer endes,
Som et strå forbrennes.

Ernst Stockmann utga i 1660 salmesamlingen Poetische Schrift-Lust, Oder Hundert Geistliche Madrigalen. Og i 1668 kom andre del av verket med 100 nye salmer. Det er her vi finner salmen som vi kjenner fra våre salmebøker, Gott, der wirds wohl machen, skriver Aanestad. Salmen ble tatt med i Freylingshausens salmebok i 1704 og herfra vandret den videre til Danmark og Norge. Salmen ble publisert blant annet i Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Jensens og Wexels salmebøker før den ble tatt inn i Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skal all ting lage,
Han seg alle dage
Sterk i svake ter;
Skulle eller kunne
Noen gå til grunne
Som til Herren ser?
Alle steds
Da vel tilfreds!
Alle ting står i hans hender
All din trang han kjenner.

Leif haugen. Bergen, 27. september 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 976-977
Rynning (1967), s. 91 og s. 358
Salmelid (1997), s. 137 og s. 375
Aasmundtveit (1995), s. 43

Ernst Stockmann på Wikipedia
Ernst Stockmann på Danske Salmebog Online