Leif Haugen’s sang- og salmeblogg

8. august, 2010

Min vandring frem til Kanaan

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 08:12

Min vandring frem til Kanaan.

Salmen er skrevet av læreren og redaktøren Olai Skullerud i 1856. Vi finner den i Sangboken (SB62)som nummer 820 og i Sangboken (SB83)som nummer 886 med fem strofer. I den eldre sangboken er tittelen Akk, mon min vei til Kanaan. Salmen står plassert under “Det kristne håp”. Salmen Min vandring frem til Kanaan er med i forslaget til ny norsk salmebok.

Vi siterer vers en (SB83):

Min vandring frem til Kanaan,
mon den er meget lang?
Kan jeg vel nå det skjønne land
som snubler gang på gang?

Olai Skullerud ble født på gården Nordre Skullerud i Høland i Akershus i 1829. Han tok lærerskoleeksamen ved Asker Stiftsseminarium i 1847 og bodde en tid hjemme før han i 1849 ble tilsatt som lærer ved Hans Cappelens Minde i Skien. Her arbeidet han i seks år og kom blant annet i kontakt med presten og stortingsrepresentanten og vekkelsespredikanten Gustav Adolph Lammers.

Vi siterer vers to (SB83):

Mitt bange sinn er redd i strid,
Jeg er så tidt forsakt.
Og tenker: Nytter vel min flid?
Vil bort fra bønnens vakt.

I en litt eldre utgaven av salmen finner vi strofen slik: “Min fot er trett av løpet her / jeg står så tidt forsagt / Men Kanaan jeg dog har kjær / men her må brukes magt“. Trolig har salmen levd lenge på folkemunne. Den er den eneste av Skulleruds sanger det er laget folkemelodi til. Blant annet synges salmen til en folketone fra Nordmøre. Og det er også gjort en rekke innspillinger av salmen med bl. a. Skruk, Sondre Brattland og Kari Bremnes.

Vi siterer strofe tre (SB83):

Her er ei hvile noen gang,
For striden den er hard.
Hvor var det godt om den med sang
Snart endt hos Herren var!

Olai Skullerud var uvanlig rikt utrustet og fikk være mange til åndelig hjelp den tiden han arbeidet som lærer i skolen i Skien. I tillegg holdt han en rekke andakter ved det gamle fylkesjukehuset i byen. Men i 1855 ble Skullerud bedt om å reise til Christiania for å bli en del av redaksjonen i bladet For Fattig og Rik. Det var sogneprest Honoratius Halling som hadde startet opp med bladet i 1848 og han var redaktør av For Fattig og Rik i mange år. I Skien holdt Lammers en avskjedsfest for Skullerud hvor han i slutten av møtet la hendene på ham og velsignet ham. Lammers ønsket så Skullerud til lykke med sin nye gjerning i hovedstaden.

Vi siterer strofe fire (SB83):

Å Kanaan, du fagre land,
Å, kunne jeg deg nå!
Mitt hjerte står i lengsels brann,
Å, kunne jeg deg få!

Men arbeidsdagen til Olai Skullerud ble nok dessverre ikke så lang. Våren 1858 fikk han tyfus og døde på Rigshospitalet 12. april samme år. Han ble bare 29 år gammel, men vi har en rekke sanger og artikler i For Fattig og Rik etter ham. Det er imidlertid bare sangen Akk, mon min vei til Kanaan, og nå også salmen Min vandring frem til Kanaan, som er allment kjent i dag.

Vi siterer strofe fem (SB83):

Se frem, min sjel, bli ikke trett,
Du Kanaan kan nå!
Ja, se kun frem, klenodiet
Du foran deg ser stå!

Leif Haugen. Bergen, 8. august 2010

Kilder:

Sangboken (1962)
Sangboken (1983)

Salmelid (1997), s. 363
Aanestad (1965), bd 2, sp. 936

5. juli, 2010

Kall meg, o Herre, bort herfra

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 08:52

Kall meg, o Herre, bort herfra.

Salmen er skrevet av Sjur Aamundssøn Sexe i 1888. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 861 under tittelen Pris være ham den smertens mann. I NoS er salmen sitert med to strofer. Salmen står også i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 641 med fire strofer. Vi finner salmen plassert under ”24. søndag etter trefoldighet”. Den er forsiktig fornorsket etter Landstad av Leif Haugen i 2009.

Vi siterer strofe en (LR):

Kall meg, o Herre, bort herfra
Når det så deg behager!
Når du meg finner ferdig, da
Så gjerne bort jeg drager.
Alt lenge her jeg fristet har
Utlendighetens kvide,
Alt lenge mine lengsler bar
Mot gravens annen side.

Sjur Aamundssøn Sexe ble født på gården Sekse ved Sørfjorden i Hardanger 14. august 1808. Han studerte på egen hånd og klarte med hjelp fra lektor Lyder Sagen i Bergen å ta studenteksamen i 1834. Han studerte geologi og bergvitenskap og ble cand. miner. i 1840. Sexe bodde i lengere tid i Trondheim og arbeidet som bergmester før han fra 1840-1841 ble aspirant ved sølvverket på Kongsberg. Han fikk statsstipend studerte ved svenske og tyske bergverk i årene 1843 – 1844 før han i 1846 ble ansatt som bergmester ved Sølvverket.

Vi siterer strofe to (LR):

Vel, sant bak livets grensehegn,
Bak dødens port seg strekker
En ubekjent, en nattlig egn
Som kjøt og blod forskrekker;
Men Gud skje lov! Tross gru og gys
For dødens mørke lande
I troens øyne tindrer lys
Fra evighetens strande.

I 1860 flyttet Sjur Sexe til Christiania og ble professor i bergbygningslære og fysisk geografi. Han er spesielt kjent for sin breforskning som regnes for banebrytende. Sjur Sexe søkte avskjed fra sin stilling i 1877 og døde 17. februar 1888. En gate på Kongsberg er kalt opp etter ham.

Vi siterer strofe tre (LR):

Pris være ham som veien brøt
Igjennom dødens egne,
Så mørkets makt for sannhets glød
Avmektig måtte segne!
Ildstøtten lik i natten mørk
Han foran gikk å lede
Oss gjennom dødens øde ørk
Til paradisets glede.

Det er kjent at Sjur Sexe ikke helt var fornøyd med Landstads reviderte salmebok. Rent språklig sett syntes han den var for lite radikal. Det prøvde han å bøte på ved å utgi et lite hefte med revisjon av 22 av salmene hos Landstad. I tillegg skrev han en del salmer selv som bl. a. ble offentliggjort i Aftenposten og i Luthersk Kirketidende. Som hans beste salme regnes Kall meg, o Herre, bort herfra. Den ble skrevet til svigersønnen, Johan Brochs, begravelse. I NoS er den noe bearbeidet.

Vi sitrerer strofe fire (LR):

Pris være ham, den smertens mann,
Som til vår frelse døde
Og slo en krans om gravens rand
Av håptes morgenrøde!
Ved ham vi får vår skyld forlatt;
Han er vår sikre borgen
At etter dødens dype natt
Det gryr en herlig morgen.

Leif Haugen. Bergen, 5. juli 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Rynning (1967), s. 357
Salmelid (1997), s. 354
Aanestad (1965), bd 2, sp. 902-903
Aasmundtveit (1995), s. 77

3. juni, 2010

Med strålekrans om tinde

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 07:11

Med strålekrans om tinde.

Salmen er skrevet av N. F. N. Grundtvig i 1853. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 214 med 11 strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 237, også her med 11 strofer. Kapitteloverskriften i LR er ”6. søndag etter Kristi åpenbarings dag”, mens LK har kalt den for ”6. søndag efter Hellig Tre-Kongers Dag”. Vi bygger på LR, varsomt fornorsket. Salmen er ellers oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1904 og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 100 med ni strofer under Kristi forklarelsesdag. Tittelen på nynorsk er Han stod med strålekransen.

Vi siterer strofe en (LR):

Med strålekrans om tinde
Forklaret Jesus stod,
Det varmer oss herinne
Ved dypest hjerterot.

Salmen ble første gang publisert i Sang-Værk (1837) som Hos Herren paa det Høie med 15 strofer, men ble senere tatt inn i Fest-Psalmer (1853) i forkortet og omarbeidet form. Det er denne siste versjonen som de to utgavene hos Landstad bygger på.

Vi siterer strofe to (LR):

For når han åpenbares
I støvets egn på ny,
Skal vi med ham forklares,
Ham møte høyt i sky.

Grundtvig var født i 1783 i Udby på Sjælland, hvor hans far, Johan Grundtvig, var prest. Han tok sin teologiske embetseksamen ved Københavns Universitet allerede i 1803. Deretter reiste han hjem til Udby. Han arbeidet som huslærer på godset Egelykke på Langeland i 3 år fra 1805-1808. Fra 1808-1811 var Grundtvig historielærer ved Scousboeske Institut.

Vi siterer strofe tre (LR):

Han stod på Tabors høye,
Den Guds og Davids Sønn.
Som solen var hans øye,
Som lys hans kledning skjønn.

I 1810 avla Grundtvig sin praktikumeksamen med talen Hvi er Herrens Ord forsvundet af hans Hus. I predikenen uttrykte Grundtvig sin misnøye med tidens rasjonalistiske predikanter som han mente ikke forkynte Guds Ord riktig. Talen hans fikk for øvrig toppkarakter. Men krisen som Grundtvig skulle gjennom på tampen av året 1810 var nok både en åndskamp og en mental krise. Åndskampen var spørsmålet om Bibelen som Guds Ord. Hans mentale krise var et utslag av sinnssykdom som psykologer i dag kaller en manisk-depressiv psykose. Men Grundtvig kommer gjennom disse harde prøvelsene med gode venners hjelp. Han reiser tilbake til Udby og hans gode venn Sibbern ledsager ham hjem. Etter ankomsten til Udby, falt Grundtvig til ro. I 1811 er han blitt så frisk at han i 2 år virker som farens kapellan i Udby frem til farens død i 1813. Grundtvig søker embetet etter faren, men han får ikke stillingen. Det var nok et tungt slag for ham.

Vi siterer strofe fire (LR):

Med venner fra Guds bolig
Vår Frelser skiftet ord
Om kors og død fortrolig,
Om seng i sorten jord.

Fra 1821-1822 var Grundtvig sogneprest i Prestø og Skibbinge. Han var kapellan ved Vor Frelsers kirke i København fra 1822-1826 og prest ved den tyske kirken i byen i årene 1832-1839. Fra 1839 og frem til sin død i 1872 var Grundtvig prest ved Vartov i København.

Vi siterer strofe fem (LR):

Å hør meg drott, du kjære!
Så talte Peter glad,
Her er så godt å være,
Ei mer vi skilles ad!

Grundtvig regnes sammen med Kingo og Brorson som Danmarks største salmedikter. Han skrev omkring 1500 salmer og er også kjent for å ha oversatt en rekke salmer fra engelsk. Grundtvig understreker spesielt gleden og den lyse siden ved kristentroen. Hans salmer er kjennetegnet ved at han vektlegger den tredje trosartikkelen. Derfor regnes han også som pinsens dikter. I tillegg til dette finner vi ofte ord og sakrament og kirken eller menigheten som tema i Grundtvig sine salmer.

Vi siterer strofe seks (LR):

Vi sitter i det lave,
Vår Frelser over sol,
Vi sitter mellem grave,
Han på sin kongestol.

Trolig første delen av salmen som gjør at den forsvarer sin plass under under Kristi forklarelsesdag. Søndagen het før 6. søndag etter Kristi åpenbarings dag og bygde blant annet på beretningen i Bibelen der Jesus ble forklaret på Tabor. Jesus tok med seg Jabob, Peter og Johannes opp på fjellet og fikk se ham i skinnende hvite klær: ”Seks dager senere tok Jesus med seg Peter, Jakob og hans bror Johannes og førte dem opp på et høyt fjell, hvor de var alene. Da ble hans utseende forvandlet for øynene på dem; hans ansikt skinte som solen, og klærne ble hvite som lyset.” (Matt 17, 1-2).

Vi siterer strofe syv (LR):

Dog godt er her å være,
Det volder Herrens ord,
Som Ånden til hans ære
Oss trøster med på jord.

Det er stort sett bare språklige forskjeller som skiller nyere danske og norske versjoner av salmen. Sammelingner vi en dansk versjon med den norske hos Landstad, finner vi den slik på dansk: ”Dog godt er her at være / det volder herrens ord / som ånden til hans ære / os trøster med på jord.”

Vi siterer strofe åtte (LR):

Som venner i Guds bolig
Med ham vi skifter ord
Om kors og død fortrolig,
Om seng i sorten jord.

Det merkelige med strofe åtte, er at den nesten er helt identisk med strofe fire i salmen. Men vi finner en liten detalj som er annerledes hos Landstad hvor strofen opprinnelig går slik: ”Som venner i Guds bolig / Med ham vi skifter ord / Om kors og død full rolig / Om seng i sorten jord.”

Vi siteter strofe ni (LR):

Vårt kors er uten jammer,
Vår død er uten brodd,
Vår grav et sovekammer,
Vår Herres liv vår lodd.

I Norsk Salmebok er Grundtvig representert med 36 originale salmer. Av dissse er 5 salmer også oversatt til nynorsk. Vi finner 6 oversatte salmer av Grundtvig i Norsk Salmebok. En av salmene finnes også på nynorsk. Grundtvig har 45 originale salmer og 12 oversettelser i Landstads reviderte salmebok mens han i Nynorsk Salmebok hadde 43 egne og 6 oversatte salmer.

Vi siterer strofe ti (LR):

Hans Ånd er her til stede,
Hans ord er i vår munn,
Ham selv vi ser med glede
Nå om en liten stund.

En av tekstene for denne søndagen finner vi i Joh 17, 1-8: ”Da Jesus hadde sagt dette, løftet han blikket mot himmelen og sa: «Far, timen er kommet. La din Sønn bli herliggjort, så Sønnen kan ære deg. For du har gitt ham makt over alt som heter menneske, for at han skal gi evig liv til alle som du har gitt ham. Og dette er det evige liv, at de kjenner deg, den eneste sanne Gud, og ham du har sendt, Jesus Kristus. Jeg æret deg på jorden da jeg fullførte den gjerning du ga meg å gjøre. Far, gi meg nå din herlighet og ære, som jeg hadde hos deg før verden ble til. Jeg har åpenbart ditt navn for de mennesker du ga meg fra verden. De var dine, og du ga meg dem, og de har holdt fast på ditt ord. Nå vet de at alt som du har gitt meg, er fra deg. For jeg har gitt dem de ord du ga meg, og de har tatt imot dem. Nå vet de i sannhet at jeg er gått ut fra deg, og de har trodd at du har sendt meg.

Vi siterer strofe elleve (LR):

Til Jesu Kristi ære
La tone høyt mot sky:
Å, her er godt å være
I Herrens kirkely.

Leif Haugen. Bergen, 3. juni 2010

Kilder:

Landstads Kirkesalmebog (1910)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Rynning (1967), s. 343
Salmelid (1995), s. 131-133
Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Nikolai Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon

18. mai, 2010

Sannhets tolk og taler

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 10:58

Sannhets tolk og taler.

Salmen er skrevet av Benjamin Schmolck i 1715. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 214 med seks strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 437 med syv strofer. Salmen er en av våre aller mest kjente pinsesalmer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Sannhets tolk og taler,
trøst i sorgens daler,
råds og styrkes Ånd,
sterke guddomsfinger,
fredens overbringer,
liv i dødens land!
Gi oss kraft
og livsens saft,
la oss eie himmelens glede
Rikelig her nede!

Den tyske originaltittelen er Schmückt das Fest mit Maien. Salmen ble oversatt til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1861 og vi finner salmen i Landstads Kirkesalmebog som nummer 433 med syv strofer. Her er tittelen på salmen Sørgendes Husvaler. Salmen er opprinnelig på ni strofer. Landstad strøk strofe en og lot i stedet salmen ta til med strofe to i den tyske teksten som begynner med Tröster der Betrübten. I tillegg ble strofe seks og syv slått sammen til en strofe og dette er blitt stående for ettertiden. Salmen er plassert under “1. pinsedag” som i LR, men i den siste salmeboken er første og andre verselinje byttet om.

Vi siterer strofe en (LR):

Sannhets tolk og taler,
Sørgendes husvaler,
Råds og Styrkes Ånd,
Sterke guddomsfinger,
Fredens overbringer,
Liv i dødens land!
Gi oss kraft
Og livsens saft,
La oss all din himmelgave
Overflødig have!

Benjamin Schmolck var en tysk prestesønn, født i Brauchitschdorf i Schlesien 21. desember 1672. Han mistet sin mor da han var fire år gammel, men hans far oppmuntret ham til studier. Etter at Benjamin hadde avlagt eksamen ved gymnaset i Liegnitz, studerte han fra 1693 til 1697 teologi ved universitetet i Leipzig. Benjamin Schmolck ble i 1702 ordinert som diakon ved Friedenkirche i Schweidnitz. Fra 1708 ble han utnevnt til erkediakon og i 1712 forfremmet til senior diakon på samme sted.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gi oss glød på tunge
til å tale, sjunge
Herrens pris på jord!
Gjør til bønn oss rede,
selv du for oss trede
frem med skjulte ord!
Gi oss mot,
vår talsmann god,
gi oss kraften fra det høye,
trøst oss i vår møye!

Benjamin Schmolck ble tilsatt som sogneprest i Fredskirken i Schweidnitz i 1714. Han kom til å oppholde seg for resten av livet her. Men livet var fullt av mange sorger. I 1716 ble byen ødelagt av brann og mange av dem som stod ham nærmest døde. Han mistet også to av sine døtre. Og en søndag i 1730 blir han selv rammet av sykdom. Benjamin Schmolck blir delvis lammet, men fortsetter tross store smerter sitt arbeid inntil han får slag fem år senere. Etter dette er han lenket til sykesengen i to år, lammet, blind og stum. Han fikk likevel besøk av folk som kom for å bli velsignet av ham. Benjamin Schmolck døde i Schweidnitz på årsdagen for sin bryllupsdag, 12. februar 1737, 65 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Himmellys la skinne!
Nådebrønn, la rinne
vann for tørstig sinn!
Nådesalve, leg meg!
Himmelmakt beveg meg,
led til Gud meg inn!
Meg omskygg,
Guds tempel bygg,
slik at alterilden brenner
når jeg Gud bekjenner!

Benjamin Schmolck var en elsket prest og en fredens mann som ikke likte stridigheter. Likevel var hans tid preget av kamp og mange kirker ble ødelagt av jesuittene. Men Benjamin Schmolck fortsatte sin prestegjerning og han skrev salmer. De fleste av hans salmer og åndelige sanger finnes i forskjellige bøker utgitt fra 1704 til 1734. Schmolck skulle bli den mest populære salmedikteren i sin tid og er blitt kalt både for “den andre Paul Gerhardt” og “The Silesian Rist”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Fyll med ånd vårt virke,
sign oss i din kirke,
led i lys oss frem!
Hjelp oss i vår jammer,
gjør vårt hjertekammer
til et lysets hjem!
Løs vår ånd
fra syndens bånd,
la oss fri i Kristus finnes,
til Guds hjerte bindes!

To av hans salmer er foreslått fjernet fra den nye salmeboken som kommer i 2010. Det er salmene Hvorfor sørger du, min sjel og Di tyngre kors, di betre bøner. Benjamin Schmolck hadde fire salmer i Landstads reviderte salmebok og tre salmer i Norsk Salmebok. Går forslaget igjennom, står han bare igjen med en salme i den nye salmeboken. Det er pinsesalmen Sannhets tolk og taler. Vi synes det er litt trist. John Stene skriver at salmene Sannhets tolk og taler og Hvorfor sørger du min sjel hører med til våre aller beste salmer.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Gi i korset styrke,
lys i dødens mørke,
trøst på trengsels vei!
Løft du til det høye
hjerte, ånd og øye
og forlat oss ei
når i død
og siste nød
Satan skyter skrekk i bringe -
hjelp vi kan ham tvinge!

Salmene til Benjamin Schmolck er preget av dyp religiøs varme og ånder av kjærlighet og hengivenhet til Frelseren. Han har ikke den enkle og konsise stil som vi finner hos Paul Gerhardt og heller ikke hans rike poetiske bildebruk og kraft. Men flere av hans salmer er preget av stor varme og intens følelse, til tross for at mange er av mindre verdi. Han skrev en rekke salmer, særlig i sine senere år, og det synes å ha vært bevisst å produsere mye. Alt i alt skrev han cirka 900 salmer, i tillegg til et stort antall åndelige sanger. Hymnologen, biskop Skaar, hevder at Schmolck skrev hele 1183 salmer og åndelige sanger. Flere av salmene er blitt oversatt til mange språk.

Vi siterer strofe seks (NoS):

La oss da så lenge
fast ved Jesus henge,
stå i nådens stand,
at vårt liv forskjønnes,
i det gode grønnes
som et fruktbart land,
til vi når
Guds rikes vår,
Paradisets roser bryter,
evig der os fryder.

Leif Haugen. Bergen, 18. mai 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Rynning (1967), s. 276
Salmelid (1997), s. 347
Aasmundtveit (1995), s. 56
Aanestad (1965), bd 2. sp. 861-863

Benjamin Schmolck på Wikipedia
Benjamin Schmolck på Cyberhymnal
Benjamin Schmolck på Danske Salmebog Online

5. mai, 2010

Ja, du er konge, Jesus Krist

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 19:21

Ja, du er konge, Jesus Krist.

Salmen er skrevet av den islandske presten og salmedikteren Hallgrímur Pétursson i 1666. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 362 med fem strofer. Salmen er oversatt av Trygve Bjerkrheim i 1947 og vi siterer den med tillatelse fra Lunde Forlag.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ja, du er konge, Jesus Krist
ein evig konge, sant og visst,
ein konge stor for himlens hær,
men òg for oss i denne verd.

Hallgrímur Pétursson ble født på Hólar på Island i 1616. Faren var klokker her og onkelen biskop. Hallgrimur ble utvist fra skolen fordi han skrev nidviser. Etter dette kom han til Danmark. Her kom han i lære som smed. Han livnærte seg en tid som grovsmed før han fikk hjelp av en islands prest til å fortsette sin utdannelse ved Vor Frue Skole i København.

Vi siterer strofe to (NoS):

At du frå syndi har meg løyst,
å Jesus, det er hjartans trøyst
nå du – imedan luren læt -
din domstol høgt i skyi set.

Siste året på skolen ble Hallgrímur Pétursson satt til å undervise frikjøpte islandske slaver i den lutherske læren. Disse var tatt til fange av nordafrikanske sjørøvere og solgt som slaver i Algerie. Hallgrímur ble forelsket i en av kvinnene. Hun var enke og Hallgrímur ble med de frikjøpte islanske fangene tilbake til Island hvor han giftet seg med kvinnen som het Guðríður. De fikk flere barn sammen, men et av barna døde som treåring. Hallgrímur Pétursson har skrevet to salmer til minne om datteren Steinun som døde en gang på 1650-tallet.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Eg frelst skal stå i domens stund
Og sæl få høyra frå din munn:
Du som frå æva utvald er,
Kom hit til meg! Velsigna ver!

Hallgrímur kom til å livnære seg på Island blant annet som fisker. Men etter sju år på Island ble han av biskop Brynjólfur Sveinsson utnevnt til prest på Hvalsnes. Selv om Hallgrímur ikke hadde fullført utdanningen sin i København, klarte han oppgavene som prest godt og ble belønnet for sitt strev og nitidige arbeid. Hallgrímur Pétursson fikk seg et bedre kall ved Saurbær hvor han var prest fra 1651 til 1669. De siste årene av sitt liv var Hallgrímur Pétursson spedalsk og blind. Han måtte gi seg som prest og døde i 1674, 60 år gammel. Men Hallgrímur Pétursson er er for ettertiden spesielt kjent for sine pasjonssalmer som fremdeles leses på islandsk radio hver dag i fasten.

Vi siterer strofe fire:

Eg kongen min vil kalla deg.
Du trælen din må kalla meg.
Den ros som verdi meg kan gje,
vel aldri liknast kan med det.

Den store islandske dikterhøvingen Hallgrímur Pétursson har en forholdsvis beskjeden plass i våre salmebøker. Vi finner bare tre salmer av ham i den norske salmeboken, to i den danske og en i den svenske salmeboken. Men både denne salmen og en ny salme av Hallgrímur Pétursson blir med i den nye norske salmeboken som nå kalles Salmebok 2008. Best kommer likevel Hallgrímur Pétursson ut i Nynorsk Salmebok der han er representert med fire salmer, alle oversatt til nynorsk.

Vi siterer strofe fem:

Din atterløyste kyrkjelyd
deg, Jesus, kongsære byd.
Å styrk oss du, så fram me når
og evig fred i himlen får.

Leif Haugen. Bergen 5. mai 2010

Kilder:

Blom Svendsen (1959), 160-162
Salmelid (1997), s. 194 og 320-321
Stene (1933), s. 226-227
Aanestad (1965), bd 2, sp. 666-669
Aasmundtveit (1995), s. 51

Hallgrímur Pétursson på Wikipedia
Hallgrímur Pétursson på Store Norske Leksikon
Hallgrímur Pétursson på Danske Salmebog Online

14. april, 2010

Guddomsstråle, himmellue

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 09:27

Guddomsstråle, himmellue.

Salmen er skrevet av Brorson i 1734. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 449 med fire strofer og i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 443 med fem strofer. Salmen er opprinnelig på fem strofer og den originale danske tittelen er Guddoms Straale, Himmel-Lue eller også GUddoms straale, himmel-lue.

Vi siterer strofe en (LR):

Guddomsstråle, himmellue,
Store Gud og nådens Ånd,
Verdes dog min nød å skue,
Som vil tage overhånd!
La din kraft meg styrke give
Og min trette sjel opplive.

Vi finner at den norske salmen stort sett følger den danske teksten i de tre første strofene. Det gjelder både utgaven i LR og i LK hvor det er små avvik fra den danske utgaven av salmen. Den er for øvrig ikke helt original. En tror salmen er oversatt og bearbeidet etter en tysk salme med tittelen Strahl der Gottheit, kraft der hehe. Forfatteren er ikke kjent, men salmen finnes i Geistliche und Liebliche Lieder fra 1713.

Vi siterer strofe to (LR):

Troen, visdom, lys i mørke,
Trøst i trengsels mørke stand,
Dette alt din guddoms styrke
Oss alene give kan;
Du er den oss rett kan lære
Kristus sant å se og ære.

De to norske salmebøkene har plassert salmen under ”2. pinsedag”. Og temaet er tydelig uttrykt allerede i åpningsstrofen: Guddomsstråle, himmellue. Det er Guds og nådens Ånd som gir kraft til trette sjeler. Men den opplyser oss også om Jesu gjerning: ”Du er den oss rett kan lære / Kristus sant å se og ære”.

Vi siterer strofe tre (LR):

Dyre lærer, Herrens finger!
Skriv din egen milde hu
I min sjel, som jeg deg bringer
Til et evig offer nu.
La din kraft meg stetse røre
Viljen din å se og gjøre!

At den Hellige Ånd også har en lærefunksjon, finner vi klart uttrykt i Skriften: ”Men Talsmannen, Den hellige ånd, som Far skal sende i mitt navn, skal lære dere alt og minne dere om alt det jeg har sagt dere”. (Joh 14, 26). Dette gjenfinner vi også i Brorsons salme som i den danske originalen går slik: ”Dyre Lærer, HErrens finger / Skriv dit eget milde sind / I min siel, som jeg dig bringer / Til et evigt offer ind / Lad din kraft mig stedse røre / Hvad du vil, at see og giøre”.

Vi siterer strofe fire (LK):

La din ild min sjel opptenne,
Smelte hjertets sne og is,
At jeg dag og natt må brenne
Av min Jesu lov og pris!
Sett min ånd i troens lue,
Syndes rett med makt å kue!

Her har LR slått sammen strofe fire og fem. De to siste verselinjene er hentet fra slutten av strofe fem i den opprinnelige teksten som går slik: ”Gjør meg sterk i dødens krige / Før meg så til himmelrike!” Vi har derfor sitert salmen etter gamle Landstad som nesten ordrett følger den danske originalutgaven. Og vi ser her at Brorson bruker ord og uttrykk både fra Bibelen (ild, troens lue, salve) og fra naturen (sne og is). Dette skaper nærhet og en forståelse av at salmen angår også oss i dag: ”La din ild min sjel opptenne / Smelte hjertets sne og is”. Samtidig bruker han i siste strofen ”salven” om den Hellige Ånd. Det minner oss om kongen i den gamle pakt som ble salvet med olje og innviet til sin gjerning på denne måten. Det samme skjedde med Jesus. Han henviser til dette under fotvaskingen og salvingen av hans føtter. Dette danner bakgrunnen for begynnelsen av siste strofen: ”La din salve i meg flyte / Vi meg til ditt tempel inn”. Som troende er vi et tempel for den Hellige Ånd.

Vi siterer strofe fem (LK):

La din salve i meg flyte,
Vi meg til ditt tempel inn,
La min sjel i deg seg fryde,
Ha din himmel i mitt sinn,
Gjør meg sterk i dødens krige,
Før meg så til himmerike!

Leif Haugen. Bergen, 14. april 2010

Kilder:

Bibelen (2005)

Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Brorson på Arkiv for dansk litteratur

28. mars, 2010

Gå under Jesu kors å stå

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 10:57

Gå under Jesu kors å stå.

Salmen Gå under Jesu kors å stå er en langfredagssalme skrevet av Thomas Kingo i 1689. Den bygger på Jesu syv ord på korset og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 155 med 16 strofer. Salmen er opprinnelig på 18 strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gå under Jesu kors å stå,
og la hans røst ditt hjerte nå!
Ja, stå i stillhet og gi akt
på det han har til avskjed sagt.

Salmen har en sentral posisjon i våre salmebøker. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 331 med 17 strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 313 med 15 strofer. Dessverre er salmen blitt utsatt for en god del forandringer og utskiftinger av strofer, men grunnstammen er likevel lik i de tre norske versjonene.

Vi siterer strofe en (LR):

Gå under Jesu kors at stå
Hans siste ord at akte på;
Fra korsets tre hans nådes røst
Skal lyde dig til liv og trøst.

Vi ser at det bare er tittelen som er felles i disse to utgavene av salmen. NoS har gjort til dels store rettinger i teksten i forhold til LR. Det er derfor også interessant å se på den eldste norske og den nyeste danske utgaven av salmen.

Vi siterer strofe en (LK):

Gak under Jesu Kors at staa,
O kjære Sjæl, og med Attraa
Sign Jesu søde Mund, giv Agt
Paa, hvad han har til Afsked sagt!

Her finner vi noe av forklaringen på at de to versjonen av salmen i NoS og LR er forskjellige. En har fått med ”gi akt og ”avskjed sagt” fra gamle Landstad. Tittelen på salmen og siste verselinje i strofe en stemmer overens, mens midtpartiet av strofen er forskjellig i alle tre utgavene av salmen. Vi vil derfor også se på den danske versjonen. Vi finner salmen i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 161 med 16 strofer.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Gak under Jesu kors at stå,
hans sidste ord at agte på;
fra korsets træ hans nådes røst
skal lyde dig til liv og trøst.

Til vår forundring er det den mye utskjelte utgaven i LR som harmonerer mest med dagens danske versjon av salmen. Den er så også si identisk med den danske versjonen. Det er bare rent språklige forskjeller som skiller de to utgavene av salmen. Vi må derfor også sammenligne med Kingos originalversjon (KO) og Gruntvigs bearbeidelse (GB) av den for å finne ut om de norske utgavene av strofe en bygger på hver sin tradisjon.

Vi siterer strofe en på dansk (KO):

GAk under JEsu Kors at staa,
O kiære Siæl, og med attraa
Kys JEsu Læber, og giv agt
Paa hvad hand har til Affskeed sagt.

Det ser ut til at gamle Landstad følger Kingos originalversjon av salmen. Vi finner bare en liten forskjell. Landstad hadde litt problemer med den tredjeverselinjen. Her har han i sin norske versjon ”Sign Jesu søde Mund, giv Agt” hvor Kingo på dansk har ”Kys JEsu Læber, og giv agt”. Men vi ser likevel at forskjellene er minimale. Vi skal derfor til slutt også ta med Grundtvigs bearbeidelse av strofen. Salmen er for øvrig oversatt til engelsk av Mark DeGarmeaux som Come under Jesus’ cross to stand.

Vi siterer strofe en på dansk (GB):

Gak under Jesu Kors at staae,
O kiære Sjæl, og med Attraa
Kys Ham paa Foden og giv Agt
Paa hvad Han har til Afsked sagt.

Vi kommer ikke noe nærmere sannheten med å sammenligne med Grundtvig heller. Men på samme måten som Landstad, gjorde også Grundtvig rettinger i teksten i tredje verselinje. Her har Kingo ”Kys JEsu Læber, og giv agt” hvor Grundtvig i sin bearbeidelse har ”Kys Ham paa Foden og giv Agt”. Vi konkluderer derfor med at både den norske og den danske teksten til dels er bearbeidelser av Kingos opprinnelige salme. Det er Landstads reviderte salmebok som kommer nærmest originalen.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Come under Jesus’ cross to stand,
O dearest soul, and now attend,
Hear Jesus’ final words so sweet,
As He His final hour doth meet.

Salmen synges i langfredagsgudstjenesten i kirken som en vekselsang mellom en forsanger og menigheten. Den bygger bro mellom Jesus syv ord på korset og troen i hver enkelts liv. Det første av Jesu ord finner vi i Lukas 23, 32-34: ”Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg”.

Vi siterer strofe to (NoS):

For sine fiender, mild i hu,
han bad: «Min Far, forlat dem du!
For hva de gjør, det vet de ei,
forblindet går de syndens vei.»

Tredje strofen er en bønn til Herren om at han vil gjøre meg sterk. Jeg er svak og trenger hans forbønn. Strofen er menighetnes svar på forsangerens gjennomsynging av strofe en. Strofen er nummer fem i originalen. Der finner vi teksten slik: ”O JEsu, beed du og for mig / Du seer hvor blind og skrøpelig / Jeg er i ald min Vey og Verk / Men ved din Bøn Jeg bliver sterk”.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Be òg for meg, o Herre min!
Du ser at jeg er svak og blind
på all min vei, i alt mitt verk,
men ved din bønn gjør du meg sterk.

I strofe fire vender Jesus seg til sin mor. Han ser hun lider og har det vondt under sønnens smerter. Dagens danske versjon følger originalutgaven og går slik: ”Han dernæst til sin moder så / hvor jammerfuld hun monne stå / som stungen gennem sjæl og liv / med mordersværd og dræbekniv”.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Så vendte han seg til sin mor.
Å, hvor var hennes smerte stor!
Nå jaget sverdet like inn
igjennom hennes sjel og sinn.

Jesu andre ord på korset står gjengitt i strofe fem. Frelseren er midt i smerten opptatt av av at noen skal ta seg av hans mor. Det er Johannes som får dette oppdraget av Jesus. Vi finner ordene i Joh 19, 25-27: ”Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg”.

Vi siterer strofe fem (NoS):

En annen sønn han henne gav
til lindring, trøst og støttestav:
«Johannes, se der er din mor,
vær hennes sønn! – slik lød hans ord.»

Dette er en av Kingos såkalte bibelhistoriske salmer. ”Det har vært hevdet at Kingo dveler mer ved Jesu legemlige smerte enn ved den sjelelige, men ved å gjennomgå denne salmen, ser vi Kingos dype forståelse nettopp av Jesu sjelenød”, skriver Gunnar Holth i en kommentar til salmen. Og ikke bare det, kan vi legge til. Kingo anvender både Jesu egne ord og strofen han nettopp har skrevet, på våre liv. Strofe seks er menighetens svar på strofe fem.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Skal også jeg, o Jesus, stå
forlatt, forhatt, med korset på,
ja, venneløs på motgangs vei,
send et Guds barn til hjelp for meg!

Den dødsdømte røveren på korset fikk høre det største som kan bli sagt her på denne ord. Han ble frelst mens han hang på korset. Kingo legger ordene slik i Jesu munn: ”Til Paradis, jeg sier deg / skal du i i dag få følge meg”. Vi finner avsnittet i Luk 23, 39-43: ”En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»”

Vi siterer strofe syv (NoS):

En røver stammet frem sin nød
og høstet liv ved Jesu død:
«Til Paradis, jeg sier deg,
skal du i i dag få følge meg.»

Det er nesten så vi hører noen si at dette er litt urettferdig. Røveren på korset var en kriminell. Han hadde blitt dømt til døden for sine ugjerninger. Også en annen forbryter hang på korset på den andre siden. Han spottet Jesus og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men Jesus hørte ikke på dette. Han ser til hjertene. Den som vender seg fra sine synder og tar imot Jesus, han skal bli frelst. Slik er Jesus. Neste strofen er menighetens svar på dette. Strofe åtte er en bønn om at jeg i min dødsstund må motta de samme trøstefulle ord fra Jesu munn. Og her kommer Kingo også inn på den daglige omvendelsen.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

La meg òg i min siste stund
få trøst, o Jesus, av din munn.
Omvend meg du, hver dag som går,
så arv i himmerik jeg får.

Å være forlatt av både Gud og mennesker, er det verste som kan skje i våre liv. Men Jesus, som var uten synd, gikk selv frivillig inn i gudsforlatthetens mørke for vår skyld. Han lot Guds vredes dom over våre misgjerninger ramme seg selv. Ikke noe menneske kan fatte med sin forstand hva denne smerte egentlig innebar. Slik finner vi Jesus fjerde ord på korset gjengitt i Matt 27, 45-50: ”Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.”

Vi siterer strofe ni (NoS):

Det fjerde ord var fryktelig,
all verdens angst lå gjemt deri:
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du
forlatt meg her i denne gru?»

Thomas Kingo ble født 15. desember 1634 i Slangerup i Danmark. Da Kingo var ferdig utdannet ved Universitetet i København, var han først huslærer fra 1658-1661. Fra 1661-1668 var han kapellan i Kirkehelsinge før han i 1668 ble sogneprest i Slangerup. Thomas Kingo ble utnevnt til biskop i Odense på Fyn og denne stillingen hadde han fra 1677-1703. Han døde i Odense 14. oktober 1703, nær 69 år gammel. Vi finner 24 salmer av Thomas Kingo i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe ti (NoS):

For min skyld ble du så forlatt
en helvedsstund i vredens natt,
at aldri jeg forlates skal
i dødens mørke skyggedal.

Jesus ble forlatt av Gud for at vi som tror på ham aldri selv skal behøve å oppleve det samme mørke. Det er en som har smakt døden og mørket slik at vi kan få leve i lyset og tilgivelsen med våre liv. Ingen annen kan sammenlignes med denne Frelser. Jesus ga sitt liv for oss. Han vil selv gå med meg i dødsskyggens dal og føre meg frelst over på den andre siden.

Vi siterer strofe elleve (NoS):

All verdens synder lå på ham
og brente med sin ild Guds Lam.
«Jeg tørster», ropte han, og fikk
av eddikvin så besk en drikk.

I strofe elleve møter vi Jesu femte ord på korset. Det viser oss Jesu menneskelig side. Han er tørst. Det er bare evangelisten Johannes som har med denne detaljen fra Jesu lidelseshistorie: ”Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» Det sto et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans.” (Joh 19, 28-29). Menighetens svar på strofe elleve finner vi i strofe tolv.

Vi siterer strofe tolv (NoS):

O Jesus, mine synders mål
du tømte i din bitre skål
og gav til gjengjeld meg en flod
av livets kilde, ren og god.

Her er det nok av sjelelige kvaler. Kingo har til fulle fattet både den legemlige og den fysiske siden ved Jesu lidelse. Derfor står vel også denne salmen så sterkt. Den er med i det nye forslaget for salmebok for den norske kirke og har derfor uavbrutt vært tatt med i de fire siste norske salmebøker i moderne tid. Ingen har skildret forsoningen med så dyp innlevelse som Kingo. Og i strofe tretten finner vi summen av alt. Det er fullbrakt. Slik står ordene i Joh 19, 30: ”Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.”

Vi siterer strofe tretten (NoS):

Da lød et ord: «Det er fullbrakt!»
Et større ord er aldri sagt.
Oppfylt er lov og profeti,
forbannelsen er nå forbi!

Kingo var både dikter og komponist. Han har satt melodi til flere av sine salmer. Det er likevel som salmedikter han kommer til å bli lengst husket. I året 1674 utga han sitt Aanedlige Sjunge-Koor I. Andre del av dette salmeverket kom i 1681. Det var Aandelige Sjunge-Koor II. I året 1683 fikk han av kongen i oppgave å utarbeide en ny danske salmebok. Første delen av denne salmeboken var Vinterparten som forelå i 1689. Men arbeidet ble stoppet og overlatt til en kommisjon. Som plaster på såret fikk Kingo trykke den med enerett i 10 år. Salmeboken var ferdig i 1699 og ble kalt for Kingos Salmebog. Den inneholdt 297 salmer. Kingo hadde selv forfattet 86 av dem. Samtidig med salmeboken forelå det også en koralbok som var utarbeidet av Kingo. Vår salme ble tatt inn i Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Wexels og Hauges salmebøker. I tillegg fant vi den både i Den evangelisk kristelige salmebok (1709) og En ny og fullkommen dansk salmebok (1853), samt i den norske salmeboken Harpen (1829).

Vi siterer strofe fjorten (NoS):

Det gir meg trøst i hjerterot,
det er en evig gledes-flod.
Du sonet mine synders sum,
å, dyre evangelium!

Jesu syvende og siste ord på korset finner vi gjengitt i strofe femten i salmen til Kingo. Vi finner avsnittet i Luk 23, 44-46: ”Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, og Jesus ropte med høy røst: « Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.”

Vi siterer strofe femten (NoS):

Hans siste ord var fylt av lys
og livets håp i dødens gys.
Han ropte: «Fader, i din hånd
jeg overgir min sjel og ånd!»

Siste strofen i den norske salmen er også den siste strofen i den danske utgaven av salmen. Strofene er så godt som identiske: ”Det ord, det ord sig trænger ind / udi mit hjerte, sjæl og sind / gid det og blive sidste ord / jeg tale skal på denne jord!”

Vi siterer strofe seksten (NoS):

Det ord, det ord seg trenger inn
dypt i mitt hjerte, sjel og sinn.
Gi at det blir det siste ord
jeg tale skal på denne jord.

Leif Haugen. Bergen, 28. mars 2010

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Den danske salmeblogg online
Kingo på Arkiv for dansk litteratur
Grundtvig på Arkiv for dansk litteratur
Jesu syv ord på korset (Wikipedia)

18. mars, 2010

Kom Hellig Ånd med skapermakt

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 09:11

Kom Hellig Ånd med skapermakt.

Dette er en av våre mest kjente pinsesalmer. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 208 med syv strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til norsk av Magnus Brostrup Landstad i 1855. I eldre salmebøker finner vi salmen som nummer 37 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 209 i Landstads Kirkesalmebog. Begge salmebøkene siterer salmen med syv strofer. Den ble oversatt til nynorsk av Matias Skard i 1903 og vi finner salmen i (NoS) som nummer 209 med syv strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kom, Hellig Ånd, med skapermakt,
opprett hva synd har ødelagt,
og glede i hvert hjerte giv
som du har født til evig liv!

Salmen Kom, Hellig Ånd med skapermakt bygger på den latinske hymnen Veni creator spiritus av Hrabanus Maurus som døde i 856. Den ble oversatt til tysk av Martin Luther i 1524. Tittelen på Luthers tyske salme er Kom, Gott Schöpfer, Heiliger Geist. Melodien er en luthersk forenkling av den latinske hymnemelodien.

Vi siterer strofe to (NoS):

En trøsters store navn du har,
Guds gave god og dyrebar,
for sjelen syk en salve mild,
en livets brønn, en hellig ild!

Luther forandret litt på den latinske hymnen. Opprinnelig hadde siste verselinjen i hver strofe åtte stavelser. I Luthers versjon av salmen er det bare syv stavelser. Landstads oversettelse, som bygger både på den tyske og latinske hymen, ligger nærmere den opprinnelige formen ved at han har beholdt det samme versemålet som i den originale salmen.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Du visdoms, råds og styrkes Ånd,
du kraft av Herrens høyre hånd,
du lysets bærer, Ordets tolk
for alle tungemål og folk,

Også i strofe tre gjorde Luther litt forandring i salmen. Han ville understreke at Åndens gjerning er knyttet til Guds Ord. Derfor la han til et ”des Vaters Wort” i sin tyske versjon av salmen. Og her er vel det meste sagt om den Hellige Ånd: Den er visdoms, råds og styrkes Ånd, den er kraften fra det høye, lysets bærer og Ordets tolk. Legger vi også til at den Hellige Ånd er trøsteren og skaperen av det som synden har ødelagt, får vi nesten er liten troslære i de tre første strofene av salmen.

Vi siterer strofe fire (NoS):

ditt lys opptenn i vår forstand,
i hjertet kjærlighetens brann,
til vannmakt vår og usseldom
med hellig hjertestyrke, kom!

Hrabanus Maurus er kjent som abbed av Fulda og erkebiskop av Mainz. I tillegg var han en teologisk og pedagogisk forfatter. Han ble født i Mainz i år 776 eller muligens 784. Maurus ble i tidlig alder en benedictinermunk ved Fulda. Han ble innviet som diakon i 801 og reiste til Tours for å studere teologi. Etter et studieår ble han kalt tilbake til Fulda hvor han underviste ved klosterskolen. I 814 ble han ordinert som prest og fra 822 til 842 ledet han klosteret Fulda som abbed. Under abbed Hrabanus blomstret klosteret og ble et av Tyskeland mest anerkjente lærested. Hrabanus gikk av som abbed i 842 da han havnet i kongelige politiske kamper. Han trakk seg så tilbake til et nærliggende sted for å leve i ensomhet. Men i år 847 ble han tatt inn i varmen igjen og utnevnt til erkebiskop av Mainz da bispestolen der ble ledig. Hrabanus Maurus døde 4. februar 856.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Vår fiende, jag ham langt på flukt,
gi fred og troens fagre frukt,
og la oss alle, store, små,
i sjeleomsorg hos deg stå!

Hrabanus er sagt å være den mest lærde mann i sin tid. Hans kjennskap til Skriften, patriarkene, kirkerett og liturgi er uten sammenligning. Hrabanus forfatterskap omfatter både sakral og profan litteratur. Han skrev kommentarer til nesten alle bøkene i Det gamle testamente, samt Matteusevangeliet og Paulusbrevene. Et av hans mest populære og store arbeider er en samling av dikt sentrert rundt korset. Verket kalles De laudibus sanctae Crucis og et sett med meget avanserte dikt. Vi har to salmer etter ham: Jesus i det høye troner (Jesus ved Guds høgre tronar) og Kom, Hellig Ånd med skapermakt.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Gjør oss med Gud, vår Fader, kjent,
med Sønnen som fra ham er sendt,
med deg som fra dem begge går,
og hjelp at vi i troen står!

Når denne latinske hymnen ble sunget, var det alltid høytid i kirken. En tente lys, brente røkelse og ringte med kirkeklokkene. Salmen ble særlig benyttet ved høytidelige anledninger som pavevalg og kongekroning og ved ordinasjoner av biskoper og prester, skriver Aanestad. ”Hos oss synges den alltid ved bispeordninasjon i samband med skriftlesningen”, forteller han videre. Etter hver gang det leses et avsnitt fra Skriften, synger menigheten to strofer av salmen. Den munner ut i en lovsang til Gud som vekket Jesus opp fra det døde og som sendte oss ”trøsteren som kom her ned / Vær lovet i all evighet!”

Vi siterer strofe syv (NoS):

Vær lovet, Gud, vår Fader god,
Guds Sønn som opp av døde stod,
og trøsteren som kom her ned:
Vær lovet i all evighet!

Leif Haugen. Bergen, 18. mars 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 226
Aanestad (1965), bd 2, sp. 76-78
Aanestad (1965), bd 2, sp. 705-706
Aasmundtveit (1995), s. 14

Hrabanus Maurus på katolsk.no
Hrabanus Maurus på Store norske leksikon

12. mars, 2010

Hill deg Frelser og forsoner

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 17:14

Hill deg, Frelser og forsoner.

Dette er en kjent pasjonssalme skrevet av Nikolaj Frederik Severin Grundtvig i 1837. Den bygger på en latinsk hymne fra 1200-tallet forfattet av den belgiske munken og abbeden Arnulf fra Louvain. På latin heter den Salve mundi salutare og er på tolv strofer. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 161 med åtte strofer. Den står plassert under ”Langfredag og påskeaften”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hill deg, Frelser og forsoner!
Verden deg med torner kroner,
du det ser: jeg har i sinne
rosenkrans om kors å vinde,
gi meg dertil mot og hell!

Hill deg, Frelser og forsoner er egentlig en kongehilsen. Men i stedet for å bli tiljublet som konge, hilses Jesus som frelser og forsoner. Hans rike er ikke av denne verden. Jesus kom ikke til jorden for å få verdslig makt. Hans hode ble ikke prydet med noen kongekrone. Jesus måtte gå den tunge vei mot korsfestelsen med en tornekrone presset ned over sitt hode. Rosenkransen brukes i dag i bønn og meditasjon over frelsens mysterier.

Vi siterer strofe to (NoS):

Hva har deg hos Gud bedrøvet,
og hva elsket du hos støvet,
at du ville alt oppgive
for å holde oss i live,
gi deg til oss fullt og helt?

Bak denne Grundtvigsalmen skjuler det seg en bønn etter Arnulf. Den er utformet på vers til hvert lem av den lidende og korsfestede Kristus. Mystikeren og munken fra middelalderen ligger på kne foran krusifikset og løfter blikket opp mot Frelserens legeme. Han begynner med føttene og for så til sist og stanse ved hodet. Grundtvig har benyttet strofer fra forskjellige avdelinger av den gamle latinske bønnen. Han følger stort sett Arnulf fra Louvain i begynnelsen og slutten av salmen. Strofe 5-7 har han imidlertid diktet på egen hånd.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærligheten, hjertegløden
sterkere var her enn døden.
Du for vår skyld alt forsaker,
og i lydighet du smaker
korsets død i alles sted.

Men unntak av strofe to og tre er hele salmen holdt i jeg-form. Dette understreker det personlige aspektet. Diktet er var opprinnelig skrevet som en individuell refleksjon over Jesu forsoning og den kjærlighet han viser oss ved å gå i døden for våre synder. Verket var delt inn i syv avsnitt. Diktet begynner med Jesu føtter. Den troende løfter så blikket fra knærne, opp til siden, hendene, så til brystet, hjertet og til sist ansiktet. Hill deg, Frelser og forsoner er innledningsdiktet. Dette er med andre ord opprinnelig en meditasjon ved den korsfestedes naglede føtter. Men samtidig understreker vi-formen i strofe 2 og 3 at salmen også er en gudstjenestesalme der hele menigheten synger med.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Akk nu føler jeg til fulle
hjertets hårdhet, hjertets kulde!
Hva sprang ut av disse fjelle
navnet verdt til å gengjelde,
Frelser, all din kjærlighet?

Strofen følger strort sett den danske utgaven av salmen. Men siste verselinje i originalen har Frelsermand, din kærlighed der den norske utgaven har Frelser, all din kjærlighet. Ellers er den danske og norske tittelen på salmen identisk. På dansk heter den Hil dig, Frelser og Forsoner! Men den danske salmen er på ni strofer. Det er strofe åtte i den danske teksten som mangler på norsk.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Dog jeg tror: Av dine vunder
vell sprang ut til stort vidunder,
mektig til hver sten å velte,
til et isberg selv å smelte,
til å tvette hjertet rent.

Arnulf av Louvain levde fra omkring 1200-1250. Han var belgisk og født i Louvain. Som ung ble Arnulf opptatt som munk i cistercienserklostret Villers i Brabant. Han valgt til abbed i 1240, men 10 år senere sluttet han som abbed for for å forsøke å leve et enklere liv som munk. Arnulf ville vie seg til dyder som fattigdom, lydighet og ydmykhet, men han døde samme år. Arnulf av Louvain regnes som opphavsmann til den femdelte latinske hymnen om Jesu korsfestede legeme.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Derfor ber jeg deg med tårer:
Led den inn i mine årer,
floden som kan klipper velte,
floden som kan isberg smelte,
som kan blodskyld tvette av!

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig ble født i 8. september 1783 i Udby på Sjælland i Danmark. Faren var prest og sønnen fulgte i hans fotspor og tok sin teologiske embetseksamen ved Universitetet i Københavns i 1803. Deretter arbeidet han først som huslærer på godset Egelykke på Langeland i 3 år fra 1805-1808 og fra 1808-1811 som historielærer ved Scousboeske Institut. I 1810 avla han sin praktikumeksamen og virket så i to år fra 1811-1813 som farens kapellan i Udby. Etter farens død i 1813, gikk det mange år før han fikk seg nytt embete. Men fra 1821-1822 var Grundtvig sogneprest i Prestø og Skibbinge. Han var kapellan ved Vor Frelsers kirke i København fra 1822-1826 og prest ved den tyske kirken i byen i årene 1832-1839. Fra 1839 og frem til sin død i 1872 var Grundtvig prest ved Vartov i København. Grundtvig døde 2. september 1872, nesten 89 år gammel.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Du som har deg selv meg givet,
la i deg meg elske livet,
så for deg kun hjertet banker,
så kun du i mine tanker
er den dype sammenheng.

Hill deg, Frelser og forsoner er en sterk langfredagssalme. Men den synges også i forbindelse med nattverden og egner seg både til bønn og personlig andakt. Salmen er en ekte og varm forkynnelse av korsets evangelium. Her finner vi alt som er sentralt i frelsen i Jesus: Synd, skyld, klippe, blod, nåde, frelser og forsoner. Siste strofen tar utgangspunkt i korsets gåte og ender i Guds eget paradis.

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Ja, jeg tror på korsets gåte
gjør det, Frelser, av din nåde.
Stå meg bi når fienden frister,
rekk meg hånd når øyet brister,
si: Vi går til Paradis!

Leif Haugen. Bergen, 12. mars 2010

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Rynning (1967), s. 343
Salmelid (1995), s. 131-133
Aanestad (1962), bd 1, sp. 791-802
Aasmundtveit (1995), s. 89-90

Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Wikipedia
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på NetHymnal
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Store Norske Leksikon
Nikolaj Frederik Severin Grundtvig på Danske Salmebog Online
Arnulf av Louvain på Danske Salmebog Online
Arnulf av Louvain på Wikipedia

9. mars, 2010

Kjærlighet fra Gud

Sortert under: Salmekommentar — leifhaugen @ 08:57

Kjærlighet fra Gud.

Dette er en kjent salme skrevet av Jens Nicolai Ludvig Schjørring i 1854. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 669 og i Dansk Salmebog som nummer 494 med tre strofer. Den står som nummer 845 i Landstads reviderte salmebok og som nummer 900 i Nynorsk Salmebok. De to siste salmebøkene har plassert salmen under åndelige salmer, mens den i NoS står oppført under “Vigsel”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Kjærlighet fra Gud
springer like ut
som en kilde klar og ren.
I dens stille bunn,
i dens dype grunn
gjemmes livets edelsten

Salmen Kjærlighet fra Gud er en av vår mest brukte bryllupssalmer. Selv om salmen til den danske læreren, dikteren og presten Jens Nicolai Ludvig Schjørring bare er på tre strofer, så er den en av våre mest populære salmer. Det er bare julesalmen Deilig er jorden som inntar førsteplassen foran salmen Kjærlighet fra Gud i en sammenligning av de mest populære salmene i henholdsvis Danmark, Sverige og Norge i 2005. Den danske artikkelen om Nordens salmer fikk tittelen “Salmerne er følelsernes tolk”. Og dette er vel nettopp to salmer hvor følelsene kommer klart til uttrykk: Feiringen av den kristne julen og vielsen av to mennesker som har funnet sammen i kjærlighet.

Vi siterer strofe en på dansk:

Kærlighed fra Gud
springer lige ud
som en kilde klar og ren;
i dens stille bund,
i dens dybe grund
gemmes livets ædelsten.

Bildet med “Guds kjærlighet” som “en kilde klar og ren” finner vi i Skriften selv: “Ja, dette er kjærligheten, ikke at vi har elsket Gud, men at han har elsket oss og sendt sin Sønn til soning for våre synder.” (1 Joh 4, 10). Og Jesus sier om seg selv at han er levende vann: “Om du hadde kjent Guds gave og visst hvem det er som ber deg om drikke, da hadde du bedt ham, og han hadde gitt deg levende vann.” (Joh 4, 10). Også “livets edelsten” har en klar bibelsk forankring. Jesus sammenligner Guds rike med en kostbar perle: “Himmelriket kan også lignes med en kjøpmann som lette etter fine perler. Da han kom over en meget verdifull perle, gikk han bort og solgte alt han eide, og kjøpte den.” Matt 13, 45 – 46.

Vi siterer strofe en på svensk:

Kärlek från vår Gud
flödar till oss ut
som en källa, frisk och ren.
I dess vatten klart,
stilla underbart
glimmar livets ädelsten.

Jeg synes dette er utrolig vakker salme og skjønner ikke debatten om at den ikke skulle være noen salme. I den gamle sangboken fant vi salmen under temaet Heimen. Den nyeste danske salmeboken har flyttet salmen til et nytt sted. Salmen er nå å finne under overskriften “Guds kærlighed”, som igjen står under overskriften “Syndernes forladelse”. Den svenska Psalmboken (1930) har plassert salmen under “Barnskapet hos Gud i Kristus”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Kjærlighet fra Gud
som en yndig brud
kommer smykket til oss ned.
Lukk kun opp din favn,
kom i Jesu navn,
himlen bringer den jo med.

Jens Nicolai Ludvig Schjørring ble født 16. september i 1825 i Vandborg. Hans far var sogneprest Mathias Jacob Schjørring. Lens Nicolai ble student i 1844 ved Aalborg Katedralskole og etter noen år i det militære (løytnant) påbegynte han sitt teologiske studium i København. I studietiden ble han sterkt begeistret for Grundtvigs menighet i Vartov. Og dette kom til å bety mye for hans senere utvikling. Schjørring avla sin teologiske embetseksamen i 1850 var ble kapellan i Boslunde. Fra 1851- 1854 var han kapellan hos prost Engelbreth i Lyderslev. Han ble alvorlig syk og prosten lot sin tjenestepike pleie ham. De ble imidlertid oppriktig glade i hverandre til stor forargelse for prosten og menigheten. Det var uhørt på denne tiden at en prest skulle gå å bli forelsket i en tjenestepike eller en hushjelp. Men Schjørring reiste til en eldre prestevenn for å spørre ham til råds. Denne rådet ham til å ekte sin kjære. De sa opp sine stillinger og forlovet seg. I 1857 giftet Jens Nicolai Ludvig Schjørring seg med Mette Marie Olsen. Det unge ekteparet flyttet til Sødinge på Fyn hvor Schjørring ble hjelpeprest både i Rysinge og i Gislev.

Vi siterer strofe to på dansk:

Kjærlighet fra Gud
Som en yndig brud
Kommer smykket til oss ned,
Lukk kun opp din favn,
Kom i Jesu navn,
Himlen bringer den jo med!

Schjørring er ikke bare kjent som prest og poet. Han ble også sterkt engasjert av friskolesaken etter påvirkning fra Grundtvig. Schjørring opprettet og drev både en friskole og en høyskole. Og da han senere ble sogneprest i Hodde nord for Varde fra 1864 – 1878 stiftet en han både sangforening, en høgskoleforening, en nordisk forening og en foredragsforening. Ved Ølgod opprettet Schjørring Vestkjær Højskole og han holdt store folkemøter. Men det hadde sin pris. Gjestfriheten og engasjementet tærte både på hans økonomi og på hans hustrus helse. Schjørring ble sogneprest i Ørslev ved Skæsør i 1878, men i 1889 døde hans kone, Mette Marie, 65 år gammel. Schjørring giftet seg for annen gang i 1890 med Caroline Mathilde Andersen. Han døde 14. mars 1900.

Vi siterer strofe to på svensk:

Kärlek från vår Gud
som en smyckad brud
kommer ljuvlig till oss ner.
Öppna blott din famn,
kom i Jesu namn!
Himlens glädje den dig ger.

Vi lar Aud Hauger Liasjø fra Moss fortelle litt om hva salmen Kjærlighet fra Gud har betydd for henne opp gjennom årene. Hun skriver:

“Kjærlighet fra Gud er den første salmen jeg kan huske jeg lærte på skolen. Jeg syns den var veldig fin, og det var flott å høre da den ble spilt på orgelet i Moss kirke. Senere i livet har salmen fulgt meg i glede og sorg. Jeg føler alltid noe spesielt når jeg hører denne salmen.”

Salmen er bl. a. oversatt til norsk, svensk, engelsk, tysk, fransk og santalisk. På svensk heter salmen “Kärlek från vår Gud”, mens den engelske teksten er “Love from God, our Lord”. Den danske originalteksten er “Kærlighed fra Gud”. Salmen er skrevet i 1854, men den ble først publisert i 1857.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Kjærlighet fra Gud
er det store bud,
er det eneste jeg vet.
Bli i kjærlighet,
og du har Guds fred
for Gud selv er kjærlighet.

Salmen har betydd mye for det norske kongehuset. Kong Olav benyttet den under vielsen med kronprinsesse Märtha i 1929 og også under gudstjenesten i Slottskapellet på sølvbryllupsdagen i 1954. “Kjærlighet fra Gud“ blir brukt i de fleste bryllup og den ble da også sunget i bryllupet til dronning Sonja og kong Harald. I bisettelsen etter kronprinsesse Mette Marits far, Svein Høiby, ble seremonien innledet med salmen “Kjærlighet fra Gud“. Den ble også sunget under vielsen av Ari Behns foreldre. Og under barnedåpen til Leah Isadora Behn ble den samme salmen benyttet. En person som sto prinsesse Märtha Louise veldig nær i oppveksten, var mormor Dagny Haraldsen, som døde for noen år siden. Hennes favorittsalme var nettopp “Kjærlighet fra Gud.”

Vi siterer strofe tre på dansk:

Kærlighed fra Gud
er det store bud,
er det eneste, jeg ved;
bliv i kærlighed,
og du har Guds fred,
thi Gud selv er kærlighed!

Schjørring utga 1878 ti begravelsestaler “Til Minde om Mænd og Kvinder i Vest­-Jylland” og 1899 en prekensamling, samt “Sange og Rim, Gave til Venner og Frænder” (1898) og kveldssalmen “Herrens venner ingensinne“. I et minneskrift over sin første hustru skildrer han bakgrunnen for salmen “Kjærlighet fra Gud”. Den var rett og slett ment som et kjærlighetsdikt til hans kjære Maria. Selv sier han at den er skrevet uten andre tanker enn å glede henne:

“Det som førte oss sammen var vår lengsel etter Guds kjærlighet og vårt ønske om å tjene Herren i hans forsamling. Marie ville være tjenerinne, og snart lærte hun seg også å være en Herrens tjenerinne. Sangen er født i stillhet. Den er skrevet til min Marie uten andre tanker enn at den skulle bli henne til glede, samt enkelt og rett på sak uttale hvilke følelser som rørte seg hos meg under vår kjærlighets første møte og fremvekst.”

Vi siterer strofe tre på svensk:

Kärlek från vår Gud
är det stora bud.
Intet större finns än den.
Bliv däri alltid,
och du har Guds frid,
ty Gud själv är kärleken.

Leif Haugen. Bergen, 9. mars 2010

Kilder:

Rynning (1967), s. 165
Salmelid (1997), s. 223
Aanestad (1965), bd. 2, sp. 54

Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Danske Salmebog Online
Jens Nicolai Ludvig Schjørring på Wikipedia

Hva heter salmen på tysk?

Neste side »

trykker.com | Tilfeldig blogg | Login | Få din egen blogg | ^^^
leifhaugen.trykker.com/Login