Jeg er frelst og dyrekjøpt.

Salmen er skrevet av Johann Jakob Rambach i 1734. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 661 og i Ære være Gud som nummer 453 med fire strofer. Salmen ble oversatt fra tysk til dansk av Birgitte Boye i 1778. I Norsk Salmebok har Boye skrevet teksten til de tre «høytidsversene», samt oversatt Rambach’s konfirmasjonssalme Jeg er frelst og dyrekjøpt. Den tyske tittelen er Ich bin getauft auf deinem Namen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Jeg er frelst og dyrekjøpt
og til saligheten døpt
i det guddomsnavn hvorved
alle kne skal knele ned.
Blant Guds venner er jeg talt
og til himmelrike kalt
ved hans Ånd som styrer alt.

Johann Jakob Rambach ble født i Halle 24. februar 1693. I 1706 avsluttet han skolen for å gå i lære som skredder. Men høsten 1707 ødela han foten og det viste seg at han ble varig skadet. I sykdomsperioden vendte han igjen tilbake til sine skolebøker og tidlig i 1708 begynte han på latinskolen i Glaucha ved Halle. Rambach ble immatrikulert ved Universitetet i Halle som student i medisin 27. oktober 1712. Snart kom han imidlertid til å vende sin oppmerksomhet mot teologien. Han ble spesielt interessert i studiet av Det gamle Testamentet og ble i mai 1715 en av Michaelis assistenter for å forberede en utgave av den hebraiske Bibelen. Senere kom også Johann Jakob Rambach til å skrive kommentarer til blant annet Ruth, Esther og Nehemja. Hans helse begynte imidlertid å skrante allerede våren 1719 og han tok imot invitasjonen fra grev von Heukel om å få bo i Polzig, nær Ronneburg, hvor han tilbrakte flere måneder. I august var han såpass frisk at han kunne reise til Jena og her ba en rekke studenter ham om å forelese for dem. Med dette for øyet slo han seg ned i Jena i oktober 1719 hvor han bodde i huset til professor Buddeus. Johann Jakob Rambach tok magistergraden i 1720.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud, min Far, har signet meg,
gitt meg barnekår hos seg.
Jesus Krist i kjærlighet
har på korset bøyd seg ned
for å løfte opp min sjel.
Gjennom tidens ve og vel
er hans Ånd min trøst og del.

I 1723 ble Johann Jakob Rambach utnevnt til assisterende professor ved de teologiske fakultetet i Halle og som inspektør på barnehjemmet og i 1726 til ekstraordinær professor i teologi. Etter Francke død ble han i 1727 ordinær professor, samt predikant i Schulkirche. Her ble Rembach svært populær, både som predikant og professor, men sjalusi fra hans kolleger førte til at han valgte å aksepterte et tilbud fra landgreve Ernst Ludwig av Hessen i 1731 om å bli førsteprofessor i teologi. Før han forlot Halle, tok Rambach doktorgraden i teologi 28. juni 1731. Og i august 1732 ble han også utnevnt til direktør for Paedagogium ved Giessen. I 1734 var han, av ulike grunner, sterkt tilbøyelig til å akseptere tilbudet om førsteprofessoratet i teologi i det nystiftede Universitetet i Göttingen, men til slutt, etter oppfordring fra landgreven, forble han i Giessen, hvor Rambach døde av feber 19. april 1735, bare 42 år gammel.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Døpt til Jesu Kristi død,
født til liv, tross synd og nød,
deg, min Skaper, møter jeg
og alt mitt jeg ofrer deg.
Rekk min avmakt allmakts hånd,
hellige mitt liv, min ånd
til min tro får overhånd.

Johann Jakob Rambach var ”en flittig og dyktig salmedikter”, skriver Aanestad. Dansk Salmebog har to salmer av Rambach. Det er Det koster mer, end man fra først betenker og salmen Min Jesus, grund til al vor lyst, begge oversatt av Hans Adolph Brorson i 1734. Johann Jakob Rambach utga også en salmebok på tysk med tallrike nye salmer. Den inneholder 112 hymner av Rambach og av disse er 58 praktisk talt nye. Men 11 av salmene er imidlertid republisering av hans egne tidligere salmer. Johann Jakob Rambach er representert med to salmer i Norsk Salmebok. Vi finner også to salmer av Rambach i Landstads reviderte salmebok. Johann Jakob Rambach har totalt skrevet omkring 180 salmer.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Fader, Sønn og Hellig Ånd,
bind meg du med troens bånd
fast til deg i dåpens pakt,
styrk meg ved din nådes makt,
så skal jeg i evighet
love deg, o Kjærlighet,
du mitt liv, min salighet!

Leif Haugen. Bergen, 3. mai 2012

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)

Tobias Salmelid (1997)
Lars Aanestad (1965), bd 2, sp. 708-710

Johann Jakob Rambach på Wikipedia
Johann Jakob Rambach på hymnary.org

Johann Jakob Rambach på Danske Salmebog Online

Herre skal på stormfult hav.

Salmen er skrevet av Edward Hopper i 1871. Vi finner den i Sangboken som nummer 381 og i Frelsesarmeens sangbok som nummer 223 med fire strofer. Tittelen på engelsk er Jesus, Saviour, pilot me og originalen har seks strofer. Salmen ble oversatt til norsk av Bernhard Fjærestrand i 1906 og det er han som har skrevet strofe en.  Strofe to til fire er oversatt fra engelsk. Vi har fulgt to svenske utgaver av salmen (alt 1 og alt 2) og oversatt tekstene til norsk.

Vi siterer strofe en (alt 1, str 1):

Herre skal på stormfult hav
Ei min båt her gå i kav;
Skal den ikke knuses der
Imot klipper, rev og skjær,
Ta du roret i din hand
Og den los til andre strand!

Sangen Jesus, Saviour, pilot me er ofte omtalt som The Sailor’s Hymn og ble første gang publisert i The Sailor’s Magazine i 1871. På norsk finner vi sangen som Jesus, Frelser, los du meg eller også som Kjære Frelser, los du meg. Det er bare originalens strofe en, fem og seks som finnes på norsk. Sangen er ellers oversatt og delvis bearbeidet på svensk av Joël Blomquist. Tittelen på svensk er Herre, skall på stormigt hav. Den svenske  utgaven har tre strofer som på norsk. Vi finner den blant annet i Segertoner fra 1930 som nummer 252 med tittelen Jesus kär min farkost styr og i Sions sånger fra 1948 som nummer 446 med tre strofer.

Vi siterer strofe to (alt 1, str 2):

Moren stiller med sin røst
Barnets uro og gir trøst;
På ditt ord, som til oss gitt,
Stormfult hav blir stille, blidt.
Ta du roret i din hand
Og min båt du los i land!

Sankey forteller en gammel historie om en ung soldat i Tampa i Florida som lå for døden med høy feber. Han fikk besøk av D. W. Whittle og han spurte soldaten om han var en troende. Det var han ikke. Men han sa at hans mor og far var kristne og han ønsket at Whittle skulle be for ham. To dager senere fikk soldaten igjen besøk av Whittle og han ba til Gud med ham. Whittle ble minnet om sangen Jesus, Saviour, pilot me. Det lyste opp i den dødende soldaten og han sier: ”Å, det høres bra ut. Jeg tenker på min kjære søster i Michigan. Hun sang ofte denne salmen for meg før jeg gikk inn i hæren. Soldaten ba Whittle om å gjenta sangstrofen om og om igjen for ham, og til slutt spurte han: Will Jesus be my pilot into the haven of rest? Whittle fortalte den unge mannen at det ville Jesus gjøre. Da vil jeg stole på ham av hele mitt hjerte, svarte soldaten. Dagen etter ringte Whittle for å besøke ham igjen, men det var en kamerat som svarte: Han døde i natt.” Den unge soldaten hadde nådd frem til den andre bredden og Jesus hadde selv lost ham i land.

Vi siterer strofe tre (alt 1, str 3):

Når min båt på upprørt hav
Synes ville gå i kav,
La meg, lenet til din barm,
Høre røsten gjennom larm:
Frykt dog  ei! Min sterke hand
Loser båten vel i land!

Edward Hopper var en amerikansk presbyteriansk prest som ble født New York i 17. januar 1818. Moren tilhørte en hugenott-familie mens faren var en dyktig forretningsmann, skriver Dahlstrøm. Edward Hopper studerte ved New York University og tok teologisk embetseksamen ved Union Theological Seminary i 1842. Han var først prest i Greenwill og fra 1870 og frem til sin død 25. april 1888 prest i Church of Sea and Land.

Vi siterer strofe fire (alt 2, str 1):

Jesus kjær, min skute styr
Over hav, der stormen gnyr!
Skjulte skjær der truer meg,
Vilde bølger reiser seg.
Du vet best, hvor veien bær.
Styr min skute, Jesus kjær!

I Frelesearmeen sangbok heter sangen Kjære Frelser, los du meg. Den tar utgangspunkt i beretningen i Bibelen hvor Jesus stiller stormen på Genesaretsjøen. Vi finner fortellingen i Matt 8, 23-27: ”Så steg han i båten, og disiplene fulgte ham. Da ble det et voldsomt uvær på sjøen, så båten nesten ble borte mellom bølgene. Men Jesus sov. De gikk bort og vekket ham og sa: «Herre, frels! Vi går under!» Han svarte: «Hvorfor er dere redde – dere lite troende!» Så reiste han seg og truet vindene og sjøen, og det ble blikk stille. Mennene undret seg og spurte: «Hva er dette for en? Både vind og sjø adlyder ham.»”

Vi siterer strofe fem (alt 2, str 2):

Som en mor, så øm og varm,
trøster barnet ved sin barm,
Å, så roer sjøen seg
Med et herskerord fra deg.
Stormen for din vilje flyr.
Jesu kjær, min skute styr!

Edward Hopper var en dyktig predikant som samlet mange mennesker under sin prekestol. Mange sjøfolk kom for å høre ham. Og emnet for denne sangen lå da også forfatterens hjerte spesielt nær. I sangen sammenligner han livsferden vår med et skip i storm. Men Edward Hoppers liv skulle få en brå slutt. En morgen ble han funnet sittende død i sin stol på kontoret. Hopper hadde en blyant i hånden og det lå en papirlapp foran ham. På arket hadde Edaward Hopper skrevet ned noen linjer om himmelen. Nå var han nådd frem til målet for livsseilasen.

Vi siterer strofe seks (alt 2, str 3):

Når til slutt jeg stranden ser
Og den vises mer og mer
Store bølgers vilde gys,
Jesus, vær min fred, mitt lys!
Si meg, midt i stormens gny:
Reddes ei, jeg gir deg ly!

Leif Haugen. Bergen, 1. april 2012

Kilder:

Bibelen (2005)
Sangboken (1962)
Frelsesarmeens sangbok (1948)

Haakon Dahlstrøm (1990), bd. 2, s. 131-132
Tobias Salmelid (1997), s. 174 og s. 208
Lars Aanestad (1962), bd. 1, sp. 945, sp. 1994-1995

Sangen på norsk
Sangen på svensk

Jesus, Savior, pilot me på Wikipedia
Jesus, Savior, pilot me på Cyberhymnal
Hymns in my heat: Jesus Savior pilot me
Salmen Jesus Savior pilot me på YouTube
Om Edward Hopper: A Famous Hymn for Sailors
Edward Hopper på Gutenberg.org

Jeg vil stride, gjerne lide.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Philipp Friedrich Hiller i 1767. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 446 med fire strofer. Den står plassert under temaet ”Kamp og seier”. På tysk heter salmen Ich will streben nach dem Leben og den ble først publisert i en andaktsbok med et bibelvers og en salme til hver dag i året. Bibelordet til salmen er hentet fra Fil 3, 14: «Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.» (Fil 3, 13b-14).

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil stride, gjerne lide for min salighet.
Jeg vil ile til den hvile Herren har beredt.
Hindrer man, og er jeg svak,
på Guds ord jeg iler glad,
fremad haster, alt bortkaster
for klenodiet.

Philipp Friedrich Hiller ble født 6. januar 1699 i Mühlhausen an der Enz som sønn av en prest. Da han var to år gammel, døde faren hans, men moren giftet seg på nytt. I en alder av åtte år måtte imidlertid Hiller flykte fra de franske styrkene sammen med sin mor og stefar. Men da han var 14 år gammel, i 1713, begynte han på klosterskolen i Denkendorf. Her traff han Johann Albrecht Bengel som fikk stor betydning for gutten. Og i 1716 begynte han på klosterskolen i Maulbronn. Philipp Friedrich Hiller tok til å studere teologi i Tübingen i 1719 og avla teologisk eksamen i 1724.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mange søker vel å løpe på sin egen vis,
vil med lempe frem seg kjempe, vinner ingen pris,
må med skam tilbake gå
uten målet å oppnå.
Ingensinne frem de vinne
til klenodiet.

Etter studiene ble Hiller i 1724 hjelpeprest i Brettach. Etter tre år vendte han tilbake til foreldrene i Vaihingen igjen. Her underviste han broren sin og vikarierte for nabopresten. Han var en stund prest i Schwaigern, før han i 1729 dro til Nürnberg for å jobbe som huslærer. Her ble Hiller frem til 1731. Fra slutten av 1731 var han hjelpeprest i Hessigheim. Der giftet han seg i 1732 med prestedatteren. Philipp Friedrich Hiller var prest i Mühlhausen fra 1732 og i Steinheim fra 1748.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Mot det høye rett mitt øye, Herre Jesus kjær!
Blir jeg bange, ta til fange all min sjels begjær!
Er jeg trett, oppliv min ånd,
støtt min fot, ta meg ved hånd,
led du ferden gjennom verden
mot klenodiet!

Hiller fikk 11 barn. Men på grunn av lav lønn og sykdom i nær familie var den daglige økonomien en stor bekymring for ham. I 1751 fikk han selv en sykdom i halsen og stod i fare for å miste stemmen. På grunn av konstant heshet måtte han gi opp å preke. Han beholdt jobben, men fikk en assistent til å holde de offentlige talene i kirken. I sykdomsperioden hadde han mer tid til bibelstudier og dikterarbeid. Det var i denne perioden han skrev sine viktigste verker som vi finner i dagens tyske salmebøker. Han er også representert med en salme i Norsk Salmebok. Philipp Friedrich Hiller døde i Steinheim am Albuch 24. april 1769, 70 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg vil ile til din hvile, til din himmel inn.
Ved din side vil jeg stride, la meg være din!
Å, hvor godt for hvert et fjed
vil du, Jesus, vandre med,
til jeg kronen hist for tronen
får av Herrens hånd.

Leif Haugen. Bergen, 1. desember 2011

Kilder:

Sangboken (1984)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 915-916
Thobias Salmelid (1997), s. 168 og s. 204

Philipp Friedrich Hiller på Wikipedia
Philipp Friedrich Hiller på CyberHymnal

La meg nu din forblive.

Salmen er skrevet av Nikolaus Selnecker i 1572. Den ble oversatt til norsk av M.B. Landstad i 1861. Vi har bare denne ene strofen av salmen på norsk, men på tysk ble det lagt til to strofer i 1688 av ukjent opphav. Disse er også oversatt til engelsk. Vi finner strofe en i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 660 og i Sangboken (SaB) som nummer 876.

Vi siterer strofe en på norsk (SaB):

La meg nu din forblive,
Trofaste Herre Gud,
Jeg vil meg til deg give,
Lær meg ditt ord og bud!
Du selv meg veien vise,
Gi meg bestandighet!
Derfor vil jeg deg prise
Nu og i evighet.

Nikolaus Selnecker ble født 5. desember 1532 i Hersbruck i Tyskland . I 1536 flyttet han til Nürnberg hvor han bare 12 år gammel ble organist i Kaiserburg kapell. Selnecker studerte ved Universitetet i Wittenberg og avla magistegradseksamen i 1554. Han foreleste også en tid som privatdosent for studentene der. I 1557 ble Selnecker utnevnt til andre hoffpredikant ved Dresden og veileder til tronarving prins Alexander. Nikolaus Selnecker ble ordinert i Wittenberg 6. januar 1558. Hans tilslutning til den strenge lutherske lære, førte til at han ble løst fra sitt embete og kalt til professor i teologi ved Jena. Men han ble utvist fra universitetet etter en læremessig konflikt. Kurfyrsten utnevnte ham deretter til professor i teologi ved Leipzig og til pastor ved St. Thomas kirken. Fra 1568 var Nikolaus Selnecker biskop i Leipzig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Laß mich dein sein und bleiben,
Du treuer Gott und Herr;
Von dir laß mich nichts treiben,
Halt mich bei reiner Lehr’;
Herr, laß mich nur nicht wanken,
Gib mir Beständigkeit!
Dafür will ich dir danken
In alle Ewigkeit.

I juli 1570 reiste Selnecker til Wolfenbuttel som domstolpredikant og generell superintendent. Her fikk han presteskapet til å godta Saxonbekjennelsen. I 1573 trakk han frem en bok om kirkens orden og disiplin for distriktet Oldenburg-Jever. Men Nikolaus Selnecker endte igjen opp i en teologisk konflikt, denne gangen med Martin Chemnitz, biskopen i Brunswick. Han ble anklaget for å være krypto-kalvinistisk og forlot Brunswick å ta opp sine plikter igjen i Leipzig. Her begynte han å holde foredrag i 1574 og i 1576 ble han gjenvalgt som pastor i St. Thomas kirken og biskop i Leipzig. Mens han var der, ble Selnecker involvert i kontroverser. Men Nikolaus Selnecker medvirket til å forfatte den viktige Konkordieformelen som ble offentliggjort 22. juli 1577. Han ble utsatt for voldelige overgrep fra høylutheranerne og fra kalvinistene i 1579. Det var denne tiden han kalte for sitt «år med tålmodighet og stillhet.»

Vi siterer strofe en på engelsk:

Let me be Thine forever,
Thou faithful God and Lord;
Let me forsake Thee never
Nor wander from Thy Word.
Lord, do not let me waver,
But give me steadfastness,
And for such grace forever
Thy holy name I’ll bless.

Etter dette ble hans liv ble mer fredelig. Nikolaus Selnecker konsentrerte seg om poesi og musikk og han dannet Motettkoret i St. Thomas kirken som JS Bach førte videre noen år senere. Etter at kurfyrst August døde i 1586, kom Selneckers igjen inn i nye tumulter. Den nye domstolpredikanten begynte å undervise i den kalvinistiske lære. Selnecker publiserte en pamflett hvor kan diskuterte domstolpredikantens teologi. Men Nikolaus Selnecker ble fratatt sin stilling 17. mai 1589. Etter at han mottok varsel om å slutte å skrive mot kalvinistene, forlot Selnecker byen Leipzig til fordel for Halle og Magdeburg. Han ble snart utnevnt til biskop i Hildesheim. I 1591 ble Nikolaus Selnecker oppfordret til å avgjøre en tvist i Augsburg. Hans reise til Augsburg, men det dårlige været i desember førte til at Selnecker ble syk. I mellomtiden, etter kurfyrstens død, ble Selnecker kalt tilbake til Leipzig. Nikolaus Selnecker returnerte 19. mai 1592, men allerede 24. mai 1592 døde han av sykdommen han hadde pådradd seg.

Vi siterer strofe en på norsk (NoS):

La meg for alltid være
ditt barn, o Herre Gud!
Og hjelp med du å bære
i hjertet dine bud!
Du selv meg veien vise,
lær du meg trofasthet!
Deg, Herre, vil jeg prise
i tid og evighet!

Selneckers liv viser hvilke ekstreme former de teologiske debattene kunne ta i det 16. århundret. Men Nikolaus Selnecker er en viktig skikkelse i den ekklesiologiske historien på denne tiden. Han skrev rundt 175 teologiske verker både på latin og tysk. Det mest betydningsfulle av disse er Institutio Religionis Christianae som ble utgitt i Frankfurt fra 1572-1573. Nikolaus Selnecker er også rangert som en av de største salmediktere i sin samtid. Han elsket Salmenes Bok og har utgitt flere parafraser og salmer som bygger på salmer derifra. En rekke av hans salmer og bearbeidelser ble publisert i Psalter Davids mit kurzen Summarien und Gebetlein (1572) og i Christliche Psalmen, Lieder und Kirchengesänge (1587).

Vi siterer strofen på svensk:

Låt alltid mig få vara
ditt barn, o Herre Gud!
Och hjälp du mig bevara
i hjärtat dina bud!
Mig rätta vägen visa,
lär du mig trofasthet!
Dig, Herre, vill jag prisa
i tid och evighet!

Leif Haugen. Bergen, 6. november 2011

Kilder:

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)

Lund Menighetsblad
Robokopp på musicanet.org
Egestad Hilding Morgonafton

Early German Lutheran and Reformation Hymnals

Nu solen går ned.

Salmen er skrevet av presten og samedikteren Samuel Olsen Bruun i 1695. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 809, i Ære være Gud (ÆvG)som nummer 41 og i Lov Herren som nummer 704 med fire strofer. Den synges til en folketone fra Vestfold, men det finnes også en folketone frå Ørsta etter Karen Sandvik, og arrangert for kor av Terje Aarset, til denne salmen.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Nu solen går ned,
og aftenen breder på jorden sin fred.
Småfuglene flyver til redene hen,
og blomsten har lukket sitt øye igjen.
Så lukker seg også mitt hjerte i lønn
med takk og med bønn, med takk og med bønn.

Samuel Olsen Bruun er født i Barbu ved Arendal rundt år 1660. Hans far var gjestgiver Oluf Jensen, hans mor Else Henriksdatter. Etter skolegang i Aalborg og studieopphold i København kom Bruun tilbake til Norge i 1680-årene. Han ble kapellan i Kragerø i 1686 og er kjent for å ha skrevet både salmer og bønnebøker. Samuel Olsen Bruun levde her som prest «under megen sykelighet til sin død 8. januar 1694″, skriver Blom Svendsen.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Ha takk for idag,
Gud Fader i himlen, som fremmet min sak!
Du har meg beskyttet, alt ondt fra meg vendt,
mitt arbeid velsignet, og lykke meg sendt.
Så mildt og så stille rant timene hen,
jeg takker igjen, jeg takker igjen.

Landstads Kirkesalmebog hadde med to originale Bruun-salmer. Det er salmene I Jesu Navn fra Hjemmehavn og Nu Solen gaar Ned. Denne siste aftensalmen het See Solen gaaer neer og ble i sin tid bearbeidet av Landstad. Vi finner den i tillegg i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Forlat meg, min Gud,
alt hva jeg har syndet imot dine bud!
Du prøver mitt hjerte og kjenner mitt pund,
du hørte hvert ord som gikk ut av min munn,
La alt som jeg gjorde av syndig og slemt,
bli tilgitt og glemt, bli tilgitt og glemt!

Men Bruuns salmer har også vært kjente og kjære mange steder utenom salmebøkene. Hans Siungende Tidsfordriv (Dend siungende Tids-Fordrif) var meget populær i Norge og kom ut i flere opplag til langt ut på 1800-tallet, skriver Dahl. På Vestlandet har særlig hans morgensalme Jeg staar nu op i Herrens Navn vært kjent. Bruuns diktning har levd på folkemunne til slutten av 1800-tallet, skriver Rynning.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Jeg vet du det gjør.
Jeg slukker mitt lys og jeg lukker min dør.
Jeg går til mitt leie og legger meg ned,
Gud, la meg få sove i trygghet i fred!
Min Jesus, nu hviler jeg glad i din hånd
med legem og ånd, med legem og ånd!

Leif Haugen, Bergen, 1. oktober 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)
Ære være Gud (1984)
Lov Herren (2000)

Den frie norske salmesiden