Gå under Jesu kors å stå.
Salmen Gå under Jesu kors å stå er en langfredagssalme skrevet av Thomas Kingo i 1689. Den bygger på Jesu syv ord på korset og vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 155 med 16 strofer. Salmen er opprinnelig på 18 strofer.
Vi siterer strofe en (NoS):
Gå under Jesu kors å stå,
og la hans røst ditt hjerte nå!
Ja, stå i stillhet og gi akt
på det han har til avskjed sagt.
Salmen har en sentral posisjon i våre salmebøker. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 331 med 17 strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 313 med 15 strofer. Dessverre er salmen blitt utsatt for en god del forandringer og utskiftinger av strofer, men grunnstammen er likevel lik i de tre norske versjonene.
Vi siterer strofe en (LR):
Gå under Jesu kors at stå
Hans siste ord at akte på;
Fra korsets tre hans nådes røst
Skal lyde dig til liv og trøst.
Vi ser at det bare er tittelen som er felles i disse to utgavene av salmen. NoS har gjort til dels store rettinger i teksten i forhold til LR. Det er derfor også interessant å se på den eldste norske og den nyeste danske utgaven av salmen.
Vi siterer strofe en (LK):
Gak under Jesu Kors at staa,
O kjære Sjæl, og med Attraa
Sign Jesu søde Mund, giv Agt
Paa, hvad han har til Afsked sagt!
Her finner vi noe av forklaringen på at de to versjonen av salmen i NoS og LR er forskjellige. En har fått med ”gi akt og ”avskjed sagt” fra gamle Landstad. Tittelen på salmen og siste verselinje i strofe en stemmer overens, mens midtpartiet av strofen er forskjellig i alle tre utgavene av salmen. Vi vil derfor også se på den danske versjonen. Vi finner salmen i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 161 med 16 strofer.
Vi siterer strofe en på dansk (DaS):
Gak under Jesu kors at stå,
hans sidste ord at agte på;
fra korsets træ hans nådes røst
skal lyde dig til liv og trøst.
Til vår forundring er det den mye utskjelte utgaven i LR som harmonerer mest med dagens danske versjon av salmen. Den er så også si identisk med den danske versjonen. Det er bare rent språklige forskjeller som skiller de to utgavene av salmen. Vi må derfor også sammenligne med Kingos originalversjon (KO) og Gruntvigs bearbeidelse (GB) av den for å finne ut om de norske utgavene av strofe en bygger på hver sin tradisjon.
Vi siterer strofe en på dansk (KO):
GAk under JEsu Kors at staa,
O kiære Siæl, og med attraa
Kys JEsu Læber, og giv agt
Paa hvad hand har til Affskeed sagt.
Det ser ut til at gamle Landstad følger Kingos originalversjon av salmen. Vi finner bare en liten forskjell. Landstad hadde litt problemer med den tredjeverselinjen. Her har han i sin norske versjon ”Sign Jesu søde Mund, giv Agt” hvor Kingo på dansk har ”Kys JEsu Læber, og giv agt”. Men vi ser likevel at forskjellene er minimale. Vi skal derfor til slutt også ta med Grundtvigs bearbeidelse av strofen. Salmen er for øvrig oversatt til engelsk av Mark DeGarmeaux som Come under Jesus’ cross to stand.
Vi siterer strofe en på dansk (GB):
Gak under Jesu Kors at staae,
O kiære Sjæl, og med Attraa
Kys Ham paa Foden og giv Agt
Paa hvad Han har til Afsked sagt.
Vi kommer ikke noe nærmere sannheten med å sammenligne med Grundtvig heller. Men på samme måten som Landstad, gjorde også Grundtvig rettinger i teksten i tredje verselinje. Her har Kingo ”Kys JEsu Læber, og giv agt” hvor Grundtvig i sin bearbeidelse har ”Kys Ham paa Foden og giv Agt”. Vi konkluderer derfor med at både den norske og den danske teksten til dels er bearbeidelser av Kingos opprinnelige salme. Det er Landstads reviderte salmebok som kommer nærmest originalen.
Vi siterer strofe en på engelsk:
Come under Jesus’ cross to stand,
O dearest soul, and now attend,
Hear Jesus’ final words so sweet,
As He His final hour doth meet.
Salmen synges i langfredagsgudstjenesten i kirken som en vekselsang mellom en forsanger og menigheten. Den bygger bro mellom Jesus syv ord på korset og troen i hver enkelts liv. Det første av Jesu ord finner vi i Lukas 23, 32-34: ”Også to andre forbrytere ble ført bort for å bli henrettet sammen med ham. Og da de kom til det stedet som heter Hodeskallen, korsfestet de både ham og forbryterne der, den ene på høyre side av ham og den andre på venstre. Men Jesus sa: «Far, tilgi dem, for de vet ikke hva de gjør.» Så kastet de lodd om klærne hans og delte dem mellom seg”.
Vi siterer strofe to (NoS):
For sine fiender, mild i hu,
han bad: «Min Far, forlat dem du!
For hva de gjør, det vet de ei,
forblindet går de syndens vei.»
Tredje strofen er en bønn til Herren om at han vil gjøre meg sterk. Jeg er svak og trenger hans forbønn. Strofen er menighetnes svar på forsangerens gjennomsynging av strofe en. Strofen er nummer fem i originalen. Der finner vi teksten slik: ”O JEsu, beed du og for mig / Du seer hvor blind og skrøpelig / Jeg er i ald min Vey og Verk / Men ved din Bøn Jeg bliver sterk”.
Vi siterer strofe tre (NoS):
Be òg for meg, o Herre min!
Du ser at jeg er svak og blind
på all min vei, i alt mitt verk,
men ved din bønn gjør du meg sterk.
I strofe fire vender Jesus seg til sin mor. Han ser hun lider og har det vondt under sønnens smerter. Dagens danske versjon følger originalutgaven og går slik: ”Han dernæst til sin moder så / hvor jammerfuld hun monne stå / som stungen gennem sjæl og liv / med mordersværd og dræbekniv”.
Vi siterer strofe fire (NoS):
Så vendte han seg til sin mor.
Å, hvor var hennes smerte stor!
Nå jaget sverdet like inn
igjennom hennes sjel og sinn.
Jesu andre ord på korset står gjengitt i strofe fem. Frelseren er midt i smerten opptatt av av at noen skal ta seg av hans mor. Det er Johannes som får dette oppdraget av Jesus. Vi finner ordene i Joh 19, 25-27: ”Ved Jesu kors sto hans mor, morens søster, Maria som var gift med Klopas, og Maria Magdalena. Da Jesus så sin mor og ved siden av henne disippelen han elsket, sa han til sin mor: «Kvinne, dette er din sønn.» Deretter sa han til disippelen: «Dette er din mor.» Fra da av tok disippelen henne hjem til seg”.
Vi siterer strofe fem (NoS):
En annen sønn han henne gav
til lindring, trøst og støttestav:
«Johannes, se der er din mor,
vær hennes sønn! – slik lød hans ord.»
Dette er en av Kingos såkalte bibelhistoriske salmer. ”Det har vært hevdet at Kingo dveler mer ved Jesu legemlige smerte enn ved den sjelelige, men ved å gjennomgå denne salmen, ser vi Kingos dype forståelse nettopp av Jesu sjelenød”, skriver Gunnar Holth i en kommentar til salmen. Og ikke bare det, kan vi legge til. Kingo anvender både Jesu egne ord og strofen han nettopp har skrevet, på våre liv. Strofe seks er menighetens svar på strofe fem.
Vi siterer strofe seks (NoS):
Skal også jeg, o Jesus, stå
forlatt, forhatt, med korset på,
ja, venneløs på motgangs vei,
send et Guds barn til hjelp for meg!
Den dødsdømte røveren på korset fikk høre det største som kan bli sagt her på denne ord. Han ble frelst mens han hang på korset. Kingo legger ordene slik i Jesu munn: ”Til Paradis, jeg sier deg / skal du i i dag få følge meg”. Vi finner avsnittet i Luk 23, 39-43: ”En av forbryterne som hang der, spottet ham også og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men den andre irettesatte ham og sa: «Frykter du ikke Gud, enda du har samme dom over deg? For oss er dommen rettferdig, vi får bare igjen for det vi har gjort. Men han har ikke gjort noe galt.» Så sa han: «Jesus, husk på meg når du kommer i ditt rike!» Jesus svarte: «Sannelig, jeg sier deg: I dag skal du være med meg i paradis.»”
Vi siterer strofe syv (NoS):
En røver stammet frem sin nød
og høstet liv ved Jesu død:
«Til Paradis, jeg sier deg,
skal du i i dag få følge meg.»
Det er nesten så vi hører noen si at dette er litt urettferdig. Røveren på korset var en kriminell. Han hadde blitt dømt til døden for sine ugjerninger. Også en annen forbryter hang på korset på den andre siden. Han spottet Jesus og sa: «Er ikke du Messias? Frels da deg selv og oss!» Men Jesus hørte ikke på dette. Han ser til hjertene. Den som vender seg fra sine synder og tar imot Jesus, han skal bli frelst. Slik er Jesus. Neste strofen er menighetens svar på dette. Strofe åtte er en bønn om at jeg i min dødsstund må motta de samme trøstefulle ord fra Jesu munn. Og her kommer Kingo også inn på den daglige omvendelsen.
Vi siterer strofe åtte (NoS):
La meg òg i min siste stund
få trøst, o Jesus, av din munn.
Omvend meg du, hver dag som går,
så arv i himmerik jeg får.
Å være forlatt av både Gud og mennesker, er det verste som kan skje i våre liv. Men Jesus, som var uten synd, gikk selv frivillig inn i gudsforlatthetens mørke for vår skyld. Han lot Guds vredes dom over våre misgjerninger ramme seg selv. Ikke noe menneske kan fatte med sin forstand hva denne smerte egentlig innebar. Slik finner vi Jesus fjerde ord på korset gjengitt i Matt 27, 45-50: ”Fra den sjette time falt det et mørke over hele landet helt til den niende time. Og ved den niende time ropte Jesus med høy røst: « Elí, Elí, lemá sabaktáni?» Det betyr: « Min Gud, min Gud, hvorfor har du forlatt meg?» Noen av dem som sto der, hørte det og sa: «Han roper på Elia.» Og en av dem løp straks fram, tok en svamp og fylte den med eddikvin, satte den på en stang og ville gi ham å drikke. Men de andre sa: «Vent, la oss se om Elia kommer for å redde ham.» Men Jesus ropte igjen med høy røst og oppga ånden.”
Vi siterer strofe ni (NoS):
Det fjerde ord var fryktelig,
all verdens angst lå gjemt deri:
«Min Gud, min Gud, hvorfor har du
forlatt meg her i denne gru?»
Thomas Kingo ble født 15. desember 1634 i Slangerup i Danmark. Da Kingo var ferdig utdannet ved Universitetet i København, var han først huslærer fra 1658-1661. Fra 1661-1668 var han kapellan i Kirkehelsinge før han i 1668 ble sogneprest i Slangerup. Thomas Kingo ble utnevnt til biskop i Odense på Fyn og denne stillingen hadde han fra 1677-1703. Han døde i Odense 14. oktober 1703, nær 69 år gammel. Vi finner 24 salmer av Thomas Kingo i Norsk Salmebok.
Vi siterer strofe ti (NoS):
For min skyld ble du så forlatt
en helvedsstund i vredens natt,
at aldri jeg forlates skal
i dødens mørke skyggedal.
Jesus ble forlatt av Gud for at vi som tror på ham aldri selv skal behøve å oppleve det samme mørke. Det er en som har smakt døden og mørket slik at vi kan få leve i lyset og tilgivelsen med våre liv. Ingen annen kan sammenlignes med denne Frelser. Jesus ga sitt liv for oss. Han vil selv gå med meg i dødsskyggens dal og føre meg frelst over på den andre siden.
Vi siterer strofe elleve (NoS):
All verdens synder lå på ham
og brente med sin ild Guds Lam.
«Jeg tørster», ropte han, og fikk
av eddikvin så besk en drikk.
I strofe elleve møter vi Jesu femte ord på korset. Det viser oss Jesu menneskelig side. Han er tørst. Det er bare evangelisten Johannes som har med denne detaljen fra Jesu lidelseshistorie: ”Jesus visste nå at alt var fullbrakt, og for at Skriften skulle bli oppfylt, sa han: «Jeg tørster.» Det sto et kar der med eddikvin. De fylte en svamp med den, satte svampen på en isopstilk og holdt den opp til munnen hans.” (Joh 19, 28-29). Menighetens svar på strofe elleve finner vi i strofe tolv.
Vi siterer strofe tolv (NoS):
O Jesus, mine synders mål
du tømte i din bitre skål
og gav til gjengjeld meg en flod
av livets kilde, ren og god.
Her er det nok av sjelelige kvaler. Kingo har til fulle fattet både den legemlige og den fysiske siden ved Jesu lidelse. Derfor står vel også denne salmen så sterkt. Den er med i det nye forslaget for salmebok for den norske kirke og har derfor uavbrutt vært tatt med i de fire siste norske salmebøker i moderne tid. Ingen har skildret forsoningen med så dyp innlevelse som Kingo. Og i strofe tretten finner vi summen av alt. Det er fullbrakt. Slik står ordene i Joh 19, 30: ”Da Jesus hadde fått eddikvinen, sa han: «Det er fullbrakt!» Så bøyde han hodet og utåndet.”
Vi siterer strofe tretten (NoS):
Da lød et ord: «Det er fullbrakt!»
Et større ord er aldri sagt.
Oppfylt er lov og profeti,
forbannelsen er nå forbi!
Kingo var både dikter og komponist. Han har satt melodi til flere av sine salmer. Det er likevel som salmedikter han kommer til å bli lengst husket. I året 1674 utga han sitt Aanedlige Sjunge-Koor I. Andre del av dette salmeverket kom i 1681. Det var Aandelige Sjunge-Koor II. I året 1683 fikk han av kongen i oppgave å utarbeide en ny danske salmebok. Første delen av denne salmeboken var Vinterparten som forelå i 1689. Men arbeidet ble stoppet og overlatt til en kommisjon. Som plaster på såret fikk Kingo trykke den med enerett i 10 år. Salmeboken var ferdig i 1699 og ble kalt for Kingos Salmebog. Den inneholdt 297 salmer. Kingo hadde selv forfattet 86 av dem. Samtidig med salmeboken forelå det også en koralbok som var utarbeidet av Kingo. Vår salme ble tatt inn i Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Wexels og Hauges salmebøker. I tillegg fant vi den både i Den evangelisk kristelige salmebok (1709) og En ny og fullkommen dansk salmebok (1853), samt i den norske salmeboken Harpen (1829).
Vi siterer strofe fjorten (NoS):
Det gir meg trøst i hjerterot,
det er en evig gledes-flod.
Du sonet mine synders sum,
å, dyre evangelium!
Jesu syvende og siste ord på korset finner vi gjengitt i strofe femten i salmen til Kingo. Vi finner avsnittet i Luk 23, 44-46: ”Det var allerede omkring den sjette time. Da falt det et mørke over hele landet helt til den niende time, for solen ble formørket. Forhenget i tempelet revnet etter midten, og Jesus ropte med høy røst: « Far, i dine hender overgir jeg min ånd!» Da han hadde sagt det, utåndet han.”
Vi siterer strofe femten (NoS):
Hans siste ord var fylt av lys
og livets håp i dødens gys.
Han ropte: «Fader, i din hånd
jeg overgir min sjel og ånd!»
Siste strofen i den norske salmen er også den siste strofen i den danske utgaven av salmen. Strofene er så godt som identiske: ”Det ord, det ord sig trænger ind / udi mit hjerte, sjæl og sind / gid det og blive sidste ord / jeg tale skal på denne jord!”
Vi siterer strofe seksten (NoS):
Det ord, det ord seg trenger inn
dypt i mitt hjerte, sjel og sinn.
Gi at det blir det siste ord
jeg tale skal på denne jord.
Leif Haugen. Bergen, 28. mars 2010
Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)
Den danske salmeblogg online
Kingo på Arkiv for dansk litteratur
Grundtvig på Arkiv for dansk litteratur
Jesu syv ord på korset (Wikipedia)
