Leif Haugen’s sang- og salmeblogg

Salige visshet, Jesus er min.

Dette er en kjent salme skrevet av Fanny Crosby i 1873. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 492 med tre strofer. Salmen sår plasser under temaet ”Trygghet og glede”. Den ble oversatt til norsk i 1909 av ukjent forfatter. Den engelske tittelen er Blessed assurance, Jesus is mine.

Vi siterer strofe en (NoS):

Salige visshet: Jesus er min!
Han er min hyrde, kaller meg sin.
Salige visshet! Allting er vel!
Jesus har kjøpt meg, legem og sjel!

Refr.: Han er min glede, han er min sang,
ham vil jeg prise livsdagen lang.
Ham skal jeg evig love hos Gud,
han er min brudgom, jeg er hans brud.

Denne salmen er kanskje den mest berømte av Fanny Crosbys sanger. Hun var blind, men hun hadde sett Herren, ikke fysisk, men for det indre øyet. Vi vet ikke så mye om salmens opprinnelse. Men hun fikk en dag besøk av Mrs. Joseph Fairchild Knapp. Hun hadde laget en melodi som hun introduserte for Fanny Crosby. Og så spør hun henne: Hva sier dette deg? Eller for å sitere ordrett: «What does it say to you, Fanny?» Fanny’s svarer henne: «Blessed assurance, Jesus is mine.» Og etter få minutter kommer hun til Mrs. Knapp med en helt nyskrevet sang. Både melodi og tekst brukes fremdeles i dag i store deler av verden. Salmen er oversatt til en rekke språk inklusiv tysk, fransk, spansk, portugisisk, kinesisk, koreansk og japansk. På svensk heter salmen Sälla forvissning, Jesu är min.

Vi siterer strofe to (NoS):

Allting jeg gav ham, allting jeg vant,
evighetsdagen herlig opprant,
himlen er åpen, engler fra Gud
bringer til jorden kjærlighets bud.

Jeg har hørt folk si: Hvordan kan du da være så sikker på at du er kristen da? Er ikke det litt hovmodig å gå rundt å kalle seg kristen? Er du så mye bedre enn oss andre du da? Spørsmålene henger litt i luften. Er det ikke egentlig litt rett? Det er mange ikke-kristne som lever et veldig fint moralsk liv. Og så går jeg der og kjenner på synden og alt som liksom ikke vil slippe taket. Men Fanny Crosby hadde funnet frelsesvissheten. Hun hadde selv blitt omvendt under vekkelsesbølgen som gikk over det amerikanske kontinentet på 1800-tallet. Fanny hadde fått fred med Gud og hun hadde funnet hvilen i visshet om at Herren regnet henne som sitt barn.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
veien er banet inn til Guds stad,
hjertet er renset, skylden betalt
selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Hvordan går det da egentlig til. Nikodemus kom også til Jesus og spurte om dette. Han var en av fariseerne og Israels lærde, men han kom til kort i dette spørsmålet. Jesus sier til ham, du må fødes på ny. Men Nikodemus sier hvordan kan jeg på ny komme inn i min mors liv. Da sier Jesus til ham: For mennesker er det umulig. Men ikke for Gud.

Vi siterer fra Joh 3, 4-5

”Hvordan kan en som er gammel, bli født?» sa Nikodemus. «Kan noen komme inn i sin mors mage igjen og bli født for andre gang?» Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier deg: Den som ikke blir født av vann og Ånd, kan ikke komme inn i Guds rike.”

Nikodemus fikk hjelp av Herren til å se evangeliet. Han kom inn i flokken av freste syndere. Mange har senere også funnet trøst og hvile i de samme ordene. Vi siterer fra den lille Bibel i Joh 3, 16:

”For så høyt har Gud elsket verden, at han ga sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.”

Frelsesvissheten ligger ikke i mitt eget hjerte. Den får jeg når jeg tror jeg er frelst for Jesu skyld. Det fortelles om en mann som en dag fikk besøk. Vedkommende spurte ham om hvordan han hadde det i dag. Et øyeblikk, svarte han. Etter å ha slått opp i sin Bibel kom han tilbake til mannen og svarte: Jo takk, bare bra. Det er frelsesvisshet. Den er bygger ikke på følelsene våre, men på Skriften.

Vi siterer strofe en på engelsk:

Blessed assurance, Jesus is mine!
O what a foretaste of glory divine!
Heir of salvation, purchase of God,
Born of His Spirit, washed in His blood.

Men hvorfor kunne ikke Herren gi Fanny Crosby synet tilbake på samme måten som Bartimeus fikk det for over 2000 år siden? Er ikke Jesus den samme i dag? Og kunne ikke Fanny Crosby vært til enda mer velsignelse hvis hun kunne se? Det er nok lettere å stille spørsmålene enn å gi svarene. Men Fanny har selv sagt det på sin måte:

Vi siterer refrenget på engelsk:

This is my story, this is my song,
Praising my Savior, all the day long;
This is my story, this is my song,
Praising my Savior, all the day long.

”Det første ansikt som vil møte meg i himmelen er Han som døde for meg. Jeg tror at Gud ville at jeg skulle leve livet mitt i fysisk mørke så jeg kunne være bedre i stand til å synge Hans pris og lede andre fra åndelig mørke til evig lys. Hadde jeg vært seende ville jeg ha blitt for mye distrahert til å kunne skrive tusenvis av hymner.”

Vi siterer strofe tre på norsk etter en eldre oversettelse:

Nå kan jeg hvile fullkommen glad,
Sjelen kan nyte himmelens mat,
Hjertet er renset, skylden betalt,
Selv er jeg intet, Jesus mitt alt.

Fanny Crosby ble 95 år gammel. Hun døde i Bridge­port i Con­nec­ti­cut 12. februar 1915. På gravstøtten hennes står disse ordene “Aunt Fanny” and “Blessed assurance, Jesus is mine. Oh, what a foretaste of glory divine.”

Leif Haugen. Bergen, 12. januar 2012

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1984)

You Bring the Hymnal, I’ll bring the History
Frances (Fanny) Jane Crosby på CyberHymnal

Jeg vil stride, gjerne lide.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Philipp Friedrich Hiller i 1767. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 446 med fire strofer. Den står plassert under temaet ”Kamp og seier”. På tysk heter salmen Ich will streben nach dem Leben og den ble først publisert i en andaktsbok med et bibelvers og en salme til hver dag i året. Bibelordet til salmen er hentet fra Fil 3, 14: “Men én ting gjør jeg: Jeg glemmer det som ligger bak, og strekker meg etter det som er foran, og jager fram mot målet, mot den seiersprisen som Gud fra det høye har kalt oss til i Kristus Jesus.” (Fil 3, 13b-14).

Vi siterer strofe en (SaB):

Jeg vil stride, gjerne lide for min salighet.
Jeg vil ile til den hvile Herren har beredt.
Hindrer man, og er jeg svak,
på Guds ord jeg iler glad,
fremad haster, alt bortkaster
for klenodiet.

Philipp Friedrich Hiller ble født 6. januar 1699 i Mühlhausen an der Enz som sønn av en prest. Da han var to år gammel, døde faren hans, men moren giftet seg på nytt. I en alder av åtte år måtte imidlertid Hiller flykte fra de franske styrkene sammen med sin mor og stefar. Men da han var 14 år gammel, i 1713, begynte han på klosterskolen i Denkendorf. Her traff han Johann Albrecht Bengel som fikk stor betydning for gutten. Og i 1716 begynte han på klosterskolen i Maulbronn. Philipp Friedrich Hiller tok til å studere teologi i Tübingen i 1719 og avla teologisk eksamen i 1724.

Vi siterer strofe to (SaB):

Mange søker vel å løpe på sin egen vis,
vil med lempe frem seg kjempe, vinner ingen pris,
må med skam tilbake gå
uten målet å oppnå.
Ingensinne frem de vinne
til klenodiet.

Etter studiene ble Hiller i 1724 hjelpeprest i Brettach. Etter tre år vendte han tilbake til foreldrene i Vaihingen igjen. Her underviste han broren sin og vikarierte for nabopresten. Han var en stund prest i Schwaigern, før han i 1729 dro til Nürnberg for å jobbe som huslærer. Her ble Hiller frem til 1731. Fra slutten av 1731 var han hjelpeprest i Hessigheim. Der giftet han seg i 1732 med prestedatteren. Philipp Friedrich Hiller var prest i Mühlhausen fra 1732 og i Steinheim fra 1748.

Vi siterer strofe tre (SaB):

Mot det høye rett mitt øye, Herre Jesus kjær!
Blir jeg bange, ta til fange all min sjels begjær!
Er jeg trett, oppliv min ånd,
støtt min fot, ta meg ved hånd,
led du ferden gjennom verden
mot klenodiet!

Hiller fikk 11 barn. Men på grunn av lav lønn og sykdom i nær familie var den daglige økonomien en stor bekymring for ham. I 1751 fikk han selv en sykdom i halsen og stod i fare for å miste stemmen. På grunn av konstant heshet måtte han gi opp å preke. Han beholdt jobben, men fikk en assistent til å holde de offentlige talene i kirken. I sykdomsperioden hadde han mer tid til bibelstudier og dikterarbeid. Det var i denne perioden han skrev sine viktigste verker som vi finner i dagens tyske salmebøker. Han er også representert med en salme i Norsk Salmebok. Philipp Friedrich Hiller døde i Steinheim am Albuch 24. april 1769, 70 år gammel.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Jeg vil ile til din hvile, til din himmel inn.
Ved din side vil jeg stride, la meg være din!
Å, hvor godt for hvert et fjed
vil du, Jesus, vandre med,
til jeg kronen hist for tronen
får av Herrens hånd.

Leif Haugen. Bergen, 1. desember 2011

Kilder:

Sangboken (1984)
Norsk Salmebok (1985)

Lars Aanestad (1962), bd 1, sp. 915-916
Thobias Salmelid (1997), s. 168 og s. 204

Philipp Friedrich Hiller på Wikipedia
Philipp Friedrich Hiller på CyberHymnal

La meg nu din forblive.

Salmen er skrevet av Nikolaus Selnecker i 1572. Den ble oversatt til norsk av M.B. Landstad i 1861. Vi har bare denne ene strofen av salmen på norsk, men på tysk ble det lagt til to strofer i 1688 av ukjent opphav. Disse er også oversatt til engelsk. Vi finner strofe en i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 660 og i Sangboken (SaB) som nummer 876.

Vi siterer strofe en på norsk (SaB):

La meg nu din forblive,
Trofaste Herre Gud,
Jeg vil meg til deg give,
Lær meg ditt ord og bud!
Du selv meg veien vise,
Gi meg bestandighet!
Derfor vil jeg deg prise
Nu og i evighet.

Nikolaus Selnecker ble født 5. desember 1532 i Hersbruck i Tyskland . I 1536 flyttet han til Nürnberg hvor han bare 12 år gammel ble organist i Kaiserburg kapell. Selnecker studerte ved Universitetet i Wittenberg og avla magistegradseksamen i 1554. Han foreleste også en tid som privatdosent for studentene der. I 1557 ble Selnecker utnevnt til andre hoffpredikant ved Dresden og veileder til tronarving prins Alexander. Nikolaus Selnecker ble ordinert i Wittenberg 6. januar 1558. Hans tilslutning til den strenge lutherske lære, førte til at han ble løst fra sitt embete og kalt til professor i teologi ved Jena. Men han ble utvist fra universitetet etter en læremessig konflikt. Kurfyrsten utnevnte ham deretter til professor i teologi ved Leipzig og til pastor ved St. Thomas kirken. Fra 1568 var Nikolaus Selnecker biskop i Leipzig.

Vi siterer strofe en på tysk:

Laß mich dein sein und bleiben,
Du treuer Gott und Herr;
Von dir laß mich nichts treiben,
Halt mich bei reiner Lehr’;
Herr, laß mich nur nicht wanken,
Gib mir Beständigkeit!
Dafür will ich dir danken
In alle Ewigkeit.

I juli 1570 reiste Selnecker til Wolfenbuttel som domstolpredikant og generell superintendent. Her fikk han presteskapet til å godta Saxonbekjennelsen. I 1573 trakk han frem en bok om kirkens orden og disiplin for distriktet Oldenburg-Jever. Men Nikolaus Selnecker endte igjen opp i en teologisk konflikt, denne gangen med Martin Chemnitz, biskopen i Brunswick. Han ble anklaget for å være krypto-kalvinistisk og forlot Brunswick å ta opp sine plikter igjen i Leipzig. Her begynte han å holde foredrag i 1574 og i 1576 ble han gjenvalgt som pastor i St. Thomas kirken og biskop i Leipzig. Mens han var der, ble Selnecker involvert i kontroverser. Men Nikolaus Selnecker medvirket til å forfatte den viktige Konkordieformelen som ble offentliggjort 22. juli 1577. Han ble utsatt for voldelige overgrep fra høylutheranerne og fra kalvinistene i 1579. Det var denne tiden han kalte for sitt “år med tålmodighet og stillhet.”

Vi siterer strofe en på engelsk:

Let me be Thine forever,
Thou faithful God and Lord;
Let me forsake Thee never
Nor wander from Thy Word.
Lord, do not let me waver,
But give me steadfastness,
And for such grace forever
Thy holy name I’ll bless.

Etter dette ble hans liv ble mer fredelig. Nikolaus Selnecker konsentrerte seg om poesi og musikk og han dannet Motettkoret i St. Thomas kirken som JS Bach førte videre noen år senere. Etter at kurfyrst August døde i 1586, kom Selneckers igjen inn i nye tumulter. Den nye domstolpredikanten begynte å undervise i den kalvinistiske lære. Selnecker publiserte en pamflett hvor kan diskuterte domstolpredikantens teologi. Men Nikolaus Selnecker ble fratatt sin stilling 17. mai 1589. Etter at han mottok varsel om å slutte å skrive mot kalvinistene, forlot Selnecker byen Leipzig til fordel for Halle og Magdeburg. Han ble snart utnevnt til biskop i Hildesheim. I 1591 ble Nikolaus Selnecker oppfordret til å avgjøre en tvist i Augsburg. Hans reise til Augsburg, men det dårlige været i desember førte til at Selnecker ble syk. I mellomtiden, etter kurfyrstens død, ble Selnecker kalt tilbake til Leipzig. Nikolaus Selnecker returnerte 19. mai 1592, men allerede 24. mai 1592 døde han av sykdommen han hadde pådradd seg.

Vi siterer strofe en på norsk (NoS):

La meg for alltid være
ditt barn, o Herre Gud!
Og hjelp med du å bære
i hjertet dine bud!
Du selv meg veien vise,
lær du meg trofasthet!
Deg, Herre, vil jeg prise
i tid og evighet!

Selneckers liv viser hvilke ekstreme former de teologiske debattene kunne ta i det 16. århundret. Men Nikolaus Selnecker er en viktig skikkelse i den ekklesiologiske historien på denne tiden. Han skrev rundt 175 teologiske verker både på latin og tysk. Det mest betydningsfulle av disse er Institutio Religionis Christianae som ble utgitt i Frankfurt fra 1572-1573. Nikolaus Selnecker er også rangert som en av de største salmediktere i sin samtid. Han elsket Salmenes Bok og har utgitt flere parafraser og salmer som bygger på salmer derifra. En rekke av hans salmer og bearbeidelser ble publisert i Psalter Davids mit kurzen Summarien und Gebetlein (1572) og i Christliche Psalmen, Lieder und Kirchengesänge (1587).

Vi siterer strofen på svensk:

Låt alltid mig få vara
ditt barn, o Herre Gud!
Och hjälp du mig bevara
i hjärtat dina bud!
Mig rätta vägen visa,
lär du mig trofasthet!
Dig, Herre, vill jag prisa
i tid och evighet!

Leif Haugen. Bergen, 6. november 2011

Kilder:

Kilder:

Sangboken (1962)
Norsk Salmebok (1985)

Lund Menighetsblad
Robokopp på musicanet.org
Egestad Hilding Morgonafton

Early German Lutheran and Reformation Hymnals

Nu solen går ned.

Salmen er skrevet av presten og samedikteren Samuel Olsen Bruun i 1695. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 809, i Ære være Gud (ÆvG)som nummer 41 og i Lov Herren som nummer 704 med fire strofer. Den synges til en folketone fra Vestfold, men det finnes også en folketone frå Ørsta etter Karen Sandvik, og arrangert for kor av Terje Aarset, til denne salmen.

Vi siterer strofe en (ÆvG):

Nu solen går ned,
og aftenen breder på jorden sin fred.
Småfuglene flyver til redene hen,
og blomsten har lukket sitt øye igjen.
Så lukker seg også mitt hjerte i lønn
med takk og med bønn, med takk og med bønn.

Samuel Olsen Bruun er født i Barbu ved Arendal rundt år 1660. Hans far var gjestgiver Oluf Jensen, hans mor Else Henriksdatter. Etter skolegang i Aalborg og studieopphold i København kom Bruun tilbake til Norge i 1680-årene. Han ble kapellan i Kragerø i 1686 og er kjent for å ha skrevet både salmer og bønnebøker. Samuel Olsen Bruun levde her som prest “under megen sykelighet til sin død 8. januar 1694″, skriver Blom Svendsen.

Vi siterer strofe to (ÆvG):

Ha takk for idag,
Gud Fader i himlen, som fremmet min sak!
Du har meg beskyttet, alt ondt fra meg vendt,
mitt arbeid velsignet, og lykke meg sendt.
Så mildt og så stille rant timene hen,
jeg takker igjen, jeg takker igjen.

Landstads Kirkesalmebog hadde med to originale Bruun-salmer. Det er salmene I Jesu Navn fra Hjemmehavn og Nu Solen gaar Ned. Denne siste aftensalmen het See Solen gaaer neer og ble i sin tid bearbeidet av Landstad. Vi finner den i tillegg i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (ÆvG):

Forlat meg, min Gud,
alt hva jeg har syndet imot dine bud!
Du prøver mitt hjerte og kjenner mitt pund,
du hørte hvert ord som gikk ut av min munn,
La alt som jeg gjorde av syndig og slemt,
bli tilgitt og glemt, bli tilgitt og glemt!

Men Bruuns salmer har også vært kjente og kjære mange steder utenom salmebøkene. Hans Siungende Tidsfordriv (Dend siungende Tids-Fordrif) var meget populær i Norge og kom ut i flere opplag til langt ut på 1800-tallet, skriver Dahl. På Vestlandet har særlig hans morgensalme Jeg staar nu op i Herrens Navn vært kjent. Bruuns diktning har levd på folkemunne til slutten av 1800-tallet, skriver Rynning.

Vi siterer strofe fire (ÆvG):

Jeg vet du det gjør.
Jeg slukker mitt lys og jeg lukker min dør.
Jeg går til mitt leie og legger meg ned,
Gud, la meg få sove i trygghet i fred!
Min Jesus, nu hviler jeg glad i din hånd
med legem og ånd, med legem og ånd!

Leif Haugen, Bergen, 1. oktober 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1984)
Ære være Gud (1984)
Lov Herren (2000)

Den frie norske salmesiden

Gjør det lille du kan.

Salmen er skrevet av Lina Sandell i 1885 og oversatt til norsk i 1904. Melodien er Alfred Russ fra 1923. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 639 med fire strofer og i Norsk Salmebok som nummer 748 med tre strofer. Den norske Sangboken har salmen som nummer 468. I Sverige ble salmen for øvrig publisert i sangbøkene Svensk söndagsskolsångbok fra 1908 og i Lilla Psalmisten fra 1909. Den ble også trykket opp i Hyrden i 1904. Originaltittelen er Gør det lilla du kan.

Vi siterer strofe en (NoS):

Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt,
stå ei ledig, mens dagene flyr!
Etter vår kommer høst, og på dag følger natt,
og kan hende ny morgen ei gryr.
Mens det ennå er tid, så Guds ord på ditt sted,
og din gjerning skal modnes i fred.

Norsk Salmebok har utelatt strofe tre og siterer strofe 1, 2 og 4 fra den originale salmen. Vi finner også litt avvik i teksten i forhold til den svenske salmen hvor strofe en går slik: “Gör det lilla du kan gör det villigt och glatt / Snart de dyrbara tillfällen fly / Efter vår kommer höst, och på dag följer natt / Då kanhända ej morgon skall gry / O, var flitig att så, medan ännu är tid / Att din skörd måtte mogna i frid!”

Vi siterer strofe to (NoS):

Gjør det lille du kan, og tenk slett ikke på
at så ringe og lite det er!
Hvordan skulle du da med frimodighet gå
dit din mester vil sende deg her?
Er det arbeid du fikk, som en dråpe i hav,
vær tilfreds at til deg han det gav!

Salmen Gjør det lille du kan, der hvor Gud har deg satt er en tekst om å benytte de gylne anledninger mens det ennå er tid. Dagene flyr og det er ikke sikkert det er bedre å gjøre i morgen det vi kan gjøre i dag. Landstads reviderte salmebok har plassert salmen under “23. søndag etter trefoldighet”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under “Hjem og arbeid”. Men dette er en salme som like godt kunne vært plassert under “Vingårdssøndagen” eller “Aposteldagen”. Den har en viss parallell til beretningen om Rut i Bibelen som går ut på åkeren og samler aks som er til overs etter skurfolkene: “Det var en slektning av No’omis mann som hette Boas. Han var en velstående mann av Elimeleks ætt. En dag sa Rut, moabittkvinnen, til No’omi: «La meg få gå ut på åkeren og sanke aks hos en som gir meg lov til det.» Hun svarte: «Ja, gå du, min datter!» Så gikk Rut av sted og sanket aks etter skurdfolkene. Det traff seg slik at den åkeren hun sanket på, tilhørte Boas, som var av Elimelek-ætten. Da kom Boas fra Betlehem. Han sa til skurdfolkene: «Herren være med dere!» De svarte: «Herren velsigne deg!» Boas spurte oppsynsmannen over skurdfolkene: «Hvem tilhører denne piken?» Og oppsynsmannen over skurdfolkene svarte: «Det er den unge moabittkvinnen som fulgte med No’omi hit fra Moab. Hun bad: La meg få plukke og samle aks mellom kornbandene etter skurdfolkene! Hun kom i dag tidlig og har stått her helt til nå; bare en liten stund har hun vært inne og hvilt.»” (Rut 2, 1-7).

Vi siterer strofe tre (NoS):

Gjør det lille du kan, og glem aldri at Gud
bare troskap hos alle vil se!
Og vær glad du får gå med det ringeste bud,
for han selv vil bestandig gå med.
Hvilken fryd om en dag Herren sier til deg:
Hva du gjorde du gjorde for meg!

Leif Haugen. Bergen. 2. september 2011

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmen på svensk
Lina Sandell på Wikipedia

Blott en dag.

Denne Lina Sandell-salmen ble skrevet i 1865. I Norsk Salmebok finner vi salmen som nummer 490 med tre strofer. Her står den oppført i svensk originaltekst, mens den i Sangboken (1983) er oversatt til norsk av Trygve Bjerkrheim. Sammen med Ingen er så trygg i fare og Bred dina vida vingar utgjør den de mest kjente og kjære av Lina Sandell sine salmer.

Blott en dag ble første gang publisert i kalenderen Korsblomman. Første utgaven av dette bladet var i 1865. Lina Sandell redigerte Korsblomman i hele 37 år av sitt liv og hun nedla en betydelig innsats i dette arbeidet. Bladet var på ca 70 sider og hver årgang bestod av velskrevne biografiske skisser og nyskrevne sanger fra Lina Sandells hånd. Hun var redaktør av Korsblomman helt frem til julen 1902. Lina Sandell døde sommeren 1903. Oscar Lövgren regner Korsblomman som Lina Sandells mest betydningsfulle litterære verk sammen med salmene hennes.

Blott en dag har en bestemt forhistorie. Salmen var Lina Sandells sluttkommentar til en fortelling om et gammelt veggur som plutselig stoppet. Uret finnes i dag utstilt i Sandell-museet ved Fröderyd prestegård hvor Lina Sandell vokste opp. Urskiven i fortellingen, foretok en grundig undersøkelse av hva som feilet klokken, og kom frem til at det var pendelen sin skyld. Pendelen streiket og forsvarte seg med at den ikke orket mer. Den hadde regnet ut at den i løpet av et døgn måtte svinge frem og tilbake hele 86.400 ganger og det ble for slitsomt.

Urskiven foreslo at pendelen skulle prøve å svinge frem og tilbake 6 ganger. Men etter dette forsøket forklarte pendelen at det ikke var seks eller seksti ganger den gruet seg for, men seks millioner ganger. Urskiven kom da frem til den konklusjonen at det ikke var arbeidet i seg selv som forårsaket denne uroen, men snarere bekymringen for arbeidet. Klok som den var, foreslo den at pendelen ikke skulle tenke så mye på de millioner av ganger den måtte pendle. Vi siterer:

“Det kreves ikke mer av deg enn at du tar en sving om gangen. Og hvor ofte du enn må gå samme vei frem og tilbake, vil du alltid få et øyeblikk hver gang.”

Pendelen lyttet oppmerksom på urskivens resonnement og etter en stund tok den så på nytt fatt med sitt tålmodige arbeid igjen. Vi siterer de to første verselinjene i salmen slik de forelå i 1865:

“En dag, ett ögonblick i sänder,
Vad tröst evad som kommer på!”

Noen vil kanskje legge merke til at disse verselinjene har en mindre stavelse i hver linje enn slik vi synger salmen i dag. Lina Sandell har selv en kommentar til fortellingen om pendelen og urskiven: “Det er dåraktig å la det nåværende øyeblikket tynges av det fremtidige. Vi behøve ikke gå gjennom mer enn en dag, en time om gangen, og for hver dag får vi ny nåde, ny kraft og ny hjelp.”

Oscar Ahnfelt ville sette melodi til salmen og han mente den ble lettere å synge med en stavelse til i hver linje. Lina Sandell aksepterte dette og 1872-versjonen ble da slik som vi har den i dag.

Vi siterer strofe en (NoS):

Blott en dag, ett ögonblick i sänder,
vilken tröst vad än som kommer på!
Allt ju vilar i min Faders händer,
skulle jag, som barn, väl ängslas då?
Han som bär för mig en faders hjärta,
giver ju åt varje nyfödd dag
dess beskärda del av fröjd och smärta,
möda, vila och behag.

Oscar Lövgren hevder i sin bok om Lina Sandell at fortellingen om veggklokken er oversatt til svensk fra engelsk. Han mener at bibelstitatet: “Som din dag, så skall din kraft ock vara” er oversatt fra den engelske Bibelen hvor det i 5. Mos 33, 25 står: “As thy days, so shall thy strength be.” Men Per Harling skriver i sin bok om Lina Sandell at dette kan være feil. Det forelå to alternative bibeloversettelser fra 1863: “Din ålder, vare som din ungdom” og “Ock efter dina dagar, skull din makt vara.” Denne siste oversettelsen er så godt som identisk med vår norske 1978-oversettelse: “Som dine dager er, skal din styrke være.” 5. Mos 33, 25.

Vi siterer strofe to (NoS):

Själv han är mig alla dagar nära,
för var särskild tid med särskild nåd.
Varje dags bekymmer vill han bära,
han som heter både Kraft och Råd.
Att sin dyra egendom bevara,
denna omsorg har han lagt på sig.
“Som din dag, så skall din kraft ock vara,”
detta löfte gav han mig.

Lina Sandell var også språkmektig. Hun snakket tysk og engelsk og hun hadde også studert fransk, og litt gresk, hebraisk og latin slik at det var mulig for henne å sammenligne flere oversettelser av Bibelen. Her var hun langt forut for sin tid.

Det var ikke vanlig at en kvinne på denne tiden hadde et eget arbeid utenfor hjemmet. Lina Sandell ble Sveriges første kvinnelige forlagsdirektør. Hun publiserte en rekke artikler og skrifter for Evangeliska Fosterlands-Stiftelsen (EFS) i tillegg til alle sangene hun skrev. Og hun giftet seg med en kristen foretningsmann. Det skulle ikke en embetsdatter gjøre. Hun skulle gifte seg med en prest slik som hennes tre søstrer.

Også på et annet felt er Lina Sandell i utakt med sin samtid. Hun bruker morsbilder for å beskrive Guds vesen. Det var det mange som ikke likte. I Oscar Ahnfelts “Andlige Sånger” fra 1872, er “modershjärta” forsvunnet og erstattet med “faders hjärta.” Opprinnelig het det: “Han, som har mer än modershjärta.” I 1872 er dette byttet ut til: “Han, som bär för mig en faders hjärta.” “Modershjärta” ble “sensurert”. Men i herrnhutisk kristendomsforståelse, var bruk av morsbe-grepet helt vanlig. Og vi finner det også i Bibelen i sangene om herrens lidende tjener:

“Kan en kvinne glemme sitt diende barn
og ikke ha ømhet for sønnen hun fødte?
Og selv om en mor kan glemme,
så vil jeg aldri glemme deg.”

Lina Sandell var på trygg bibelsk grunn. Men Per Harling sier i sin bok at Lina Sandell selv trolig har byttet ut “modershjärta” med “faders hjärta.” Hun har kanskje sine grunner for å gjøre det og det kan være at Oscar Ahnfelt også hadde sagt at folk flest helst assosierer Gud med en far og ikke en mor.

Hva har så salmen å si oss i dag?

Den er først og fremst en fortrøstningssalme. Salmen forteller om Guds omsorg for oss mennesker. Men det er en meget smertefull erfaring for Lina Sandell. Hun har lært det gjennom mye lidelse. Fire i hennes nærmeste familie er allerede døde. Faren hennes omkom i en tragisk drukningsulykke og to år etter det dør også moren.

Lina var spesielt knyttet til faren og han hadde vært både hennes lærer, rådgiver og sjelesørger. Nå er han borte og savnet kjennes ekstra sterkt i og med at han forsvinner rett foran øynene på henne. Faren stod på dekk og bad Lina komme opp til ham. Idet han skal ta hennes hånd, kommer en kraftig sjø og faren forsvinner i bølgene.

Men også de to eldste søstrene er borte. Charlotte døde i 1859, bare 36 år gammel. Og Christina døde i 1863, 44 år gammel. Begge døde av tuberkulose, eller tærings som de kalte det på denne tiden. Lina Sandell hadde sittet ved tre dødsleier og hadde vært sterkt involvert i pleie og omsorg. Likevel ble ikke Lina Sandell bitter. Hun hadde funnet trøst i Guds Ord. Og Lina Sandell kjente sin Bibel. Hun siterte ofte fra den i sine sanger. Vi siterer fra Matt 6,34: “Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.”

Vi får bare en dag om gangen. Det hadde Lina Sandell lært. Hun hadde vært syk fra hun var et lite barn og få trodde hun kom til å leve opp. Tidlig fikk hun diagnosen “nervefeber” som gav henne lange sykeleier. Hun var plaget med smerter i brystet, feber, kramper og kraftløshet. Og det var i perioder veldig tungt å puste. Dette slet hun med hele sitt liv.

P.O. Nissen antyder at Lina Sandell også hadde tuberkulose som sine søstrer. Det er mulig at salmen “Blott en dag” også er skrevet på bakgrunn av hennes egen sykdomshistorie. Lina Sandell visste ikke hva morgendagen ville bringe, om hun fikk leve eller om Herren ville hente henne hjem til seg. Tid og tider var i Guds hånd. Lina Sandell har selv sagt det slik: “Vi sørger for morgendagen før morgendagen har kommet. Og likevel har Herren sagt: Det er nok at hver dag har sin egen plage.” I Lina Sandells dagbok har hun skrevet et sted at det Gud ikke hjelper oss ut av, det hjelper han oss igjennom. Det er nesten blitt en talemåte her hos oss: “Vi får ta en dag om gangen.”

“Blott en dag” er blitt tittelen på Per Harlings bok om Lina Sandell i norsk oversettelse. På svensk er originaltittelen “Ett ögonblick i sänder.” Det hadde Lina Sandell fått erfart i sitt liv: “Som din dag, så skal din styrke være.” Verset stod ikke i 1930-utgaven av den norske Bibelen. Der het det: “Og din hvile så lang som dine dager!” Verset er ikke streket under i min fars Bibel. Men han kunne sangen til Lina Sandell: “Som din dag, så skal din styrke være.” Derimot var 5. Mos 33, 27 streket under: “En bolig er den eldgamle Gud, og her nede er evige armer.” “Som folkets teologi, er dets sanger”, heter det. Dette gjelder i høyeste grad Lina Sandell. Salmene hennes har vært med å prege mange generasjoner av kristne. Salmen Blott en dag er også en av våre mest benyttede begravelsessanger.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hjälp mig då att vila tryggt och stilla
blott vid dina löften, Herre kär,
ej min tro och ej den tröst förspilla,
som i ordet mig förvarad är.
Hjälp mig, Herre, att vad helst mig händer,
taga ur din trogna fadershand
blott en dag, ett ögonblick i sänder,
tills jag nått det goda land.

Både bønnen og det himmelske hjemland er sentrale tema i Lina Sandells sanger. Blott en dag er ikke heller ikke noe unntak fra dette.

Leif Haugen. Bergen, 20. august 2011

Kilder:

Bibelen (1978)
Norsk Salmebok (1985)
Sangboken (1983)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue: Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Lina Sandell på Wikipedia
Blott en dag på Cyberhymnal
Blott en dag på Wikipedia

Oppdatert 26. august 2011

Ingen er så trygg i fare.

Sangen handler om Guds barns trygghet og er av de tidligste og mest kjente sangene til Lina Sandell. I følge Anne Marie Riiber er den ofte blitt kalt for Sveriges åndelige nasjonalsang. Originaltittelen er Tryggare kan ingen vara, men Lina Sandell har hele sitt liv kalt den for Guds barns trygghet. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 487 med fem strofer. På nynorsk styår den som nummer 488 med tittelen Ingen er så trygg på ferda. Den er oversatt til nynorsk av Nils Lavik i 1927.

Vi siterer strofe en (NoS):

Ingen er så trygg i fare
som Guds lille barneskare,
fuglen ei i skjul bak løvet,
stjernen ei høyt over støvet.

“Tryggare kan ingen vara er den eldste av alle Lina Sandell-salmene som er bevart og fortsatt synges i dag”, skriver Per Harling i sin bok. Trolig ble den skrevet omkring 1850, da Lina Sandell var i slutten av tenårene. Det foreligger to tidlige manuskripter til sangen oppbevart på Lund universitetsbibliotek med en litt annen svensk tekst enn den vi har i dag, men den første offisielle publiseringen av sangen er fra Andeliga Daggdroppar. Sangen ble publisert anonymt. Denne diktsamlingen ble gitt ut i 1855, men Lina Sandell hadde debutert som dikter allerede i 1853 med Vårblommor. Hun var da 21 år gammel.

Vi siterer strofe to (NoS):

Herren selv vil sine berge.
Han er deres skjold og verge.
Over dem han seg forbarmer,
bærer dem på faderarmer.

Noen har hevdet at Tryggare kan ingen vara ble skrevet etter at faren til Lina Sandell druknet. Denne teorien støttes av bl. a. av Cyberhymnal. Denne hendelsen gikk sterkt inn på henne, men vi har ikke noe belegg for å si at den virket noe inn på sangen. Faren døde i 1858 og sangen hadde stort sett funnet sin endelige form allerede i 1855. Riktignok ble den redigert en gang senere, men det var så sent som i 1873.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Ingen nød og ingen lykke
skal av Herrens hånd dem rykke.
Han, den beste venn blandt venner,
sine barns bekymring kjenner.

“Det var Fredrik Engelke som sørget for den endelige versjonen (av) Guds lilla barnaskara da sangen ble trykt i Lofsånger och andeliga wisor i 1873″ (Per Harling). I boken sin skriver han også at Engelke endret Linas linjer i det tredje verset. Der originalen hadde: Ty han älskar sina vänner, och de sinas nöd han känner, skrev Fredrik Engelke i stedet: Han vår vän för andra vänner, sina barns bekymmer känner.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Gled deg da, du lille skare!
Jakobs Gud skal deg bevare.
For hans allmakts ord må alle
fiender til jorden falle.

Lina Sandell gikk merkelig nok med på disse forandringene. Det er også Engelke som satte et så tydelig fokus på barna i denne salmen. Trolig var ikke Tryggare kan ingen vara myntet spesielt på barna. Lina Sandell tenkte nok snarere på barnekåret i Gud, skriver Per Harling. På norsk heter sangen Ingen er så trygg i fare. I versjonen med seks vers, så er vers fire skrevet av Engelke:

Våre hodehår han teller,
hver en tåre som vi feller.
Han oss føder og oss kleder,
midt i sorgen han oss gleder.

På svensk ser verset slik ut:

Se Han räknar håren alla,
Som från deras huvud falla,
Han oss föder och oss kläder,
Under sorgen Han oss gläder.

Det var også Fredrik Engelke som foreslo å bytte ut de krisnas lilla skara med Guds lilla barnaskara i det første verset av sangen. Endringen ble godkjent av Lina Sandell. Den fikk da den versjonen som vi kjenner i dag:

Tryggare kan ingen vara,
Än Guds lilla barnaskara,
Stjärnan ej på himlafästet,
Fågeln ej i kända nästet.

I norsk i oversettelse fra 1873 ble oversettelsen slik, korrigert ut fra gjeldende rettskrivning: “Ingen er så trygg i fare / som Guds lille barneskare / fuglen ei i skjul bak løvet / stjernen ei høyt over støvet.” På denne måten får sangen mer et preg av at den også passer for barn. Selv er jeg veldig glad i dette verset og jeg synger det hver kveld sammen med min sønn når vi skal gå til ro. Ingen er så trygg i fare er også en våre vanligste dåpssalmer i kirken.

Hva har så denne salmen å si oss i dag? For det første så tror jeg at salmen mer appellerer til barn i den norske oversettelsen enn i den svenske originalen. Teksten er noe lettere på norsk. Og trolig er feil betoning på de fire første stavelsene i originalen, årsak til at salmen på folkemunne i Sverige fikk navnet trygga räkan med bakgrunn i teksten trygga-ra-kan. På norsk er også “Herren sina trogna vårdar / Uti Sions helga gårder” byttet ut med “Herren selv vil sine berge / Han er deres skjold og verge” som er lettere å forstå for barn.

Men ellers er det jo naturmotivet sammen med Guds barns trygghet slik som det mange steder er skildret i Bibelen, ikke minst i Salme 23, som er det sentrale i Tryggare kan ingen vara. Det er trolig herfra også at linjene För Hans vilja måste alla/Fiender till jorden falla er hentet fra.

Men tradisjonen vil ha det til at Lina satt oppe i et asketre på prestegården i Fröderyd da hun skrev denne sangen. Faren kalte det for Yggrasil etter verdenstreet i norrøn mytologi. Men Lina søkte ofte tilflukt hit og det er tydelig at Ingen er så trygg i fare er skrevet ut fra en sterk naturopplevelse. Hun har også skrevet et langt dikt på rundt 20 vers om dette treet. Tittelen er Den gamla asken og Oscar Lövgren mener det er en sammenheng mellom dette diktet som er skrevet i 1846 og sangen Tryggare kan ingen vara. Lina Sandell skriver om fuglen i redet og om stjernene på himmelhvelvingen.

Naturen var et gjennomgående og sentralt motiv i Lina Sandells tidlige diktning. Hun lot seg inspirere av skaperverket og hun så Guds finger og hans allmakt i naturen. Det er trygt og godt å få høre Herren til. Gud er god: “Hva han tar og hva han giver, samme Fader han forbliver.”

Men Lina Sandell er også et barn av sin tid. Da ulykken rammet henne i farens tragiske død i 1858, så hun på det som en Guds gjerning. Lina var med faren på båtreisen over Vätteren og var selv øyenvitne til hendelsen. “Jesus har tatt fra meg det kjæreste jeg hadde her på jorden”, skriver hun. Det er altså slik at hun snarere tolket tragedien ut fra sangen, enn at tragedien var opphav til sangen.

Og så er bønnen alltid sentral hos Lina Sandell. Det hadde hun lært hjemme. Både morgen og kveld ble innledet med bønn og bibellesing i prestegården. Kvelden før ulykken hadde Lina og faren lest fra Salme 77, 20: “Gjennem havet gikk din vei, og dine stier gjennem store vann, og dine fotspor blev ikke kjent.” Lina undret seg over at de fikk et slikt ord om storm og bølger da dagen hadde vært så deilig og fredfull. Faren svarte: “Det kan være annerledes om morgenen enn det synes om kvelden.” Og slik gikk det. Neste morgen ble faren slukt av Vätternes bølger.

Astri Valen-Sendstad har tatt med i boken sin noen ord som Lina Sandell senere skrev i et brev til en venn. Vi siterer:

“Han var lykkelig, men jeg… Først kunne jeg ikke fatte hva som som hadde skjedd da jeg så far falle overbord. Men da dette ble klart for meg, ble jeg grepet av en usigelig smerte og angst. Jeg kunne ikke si ett ord, ikke felle en tåre; jeg var som følelsesløs og lammet. Men da sa en deltagende kristen: Det er Herren! Det er Jesus som har gjort dette! Og ved det dyre Jesus-navnet kom følelser og liv tilbake. Jeg kunne gå ned i kahytten og gråte og be; ja, til slutt kunne jeg til og med takke for dette. Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet!”

Vi har nok noe å lære her. Vel trodde de før mer på skjebnen enn vi gjør i dag: “Det som skjer, det skjer. Jeg kan ikke si det mer.” Men de hvilte i dette også: “Herren gav, og Herren tok, Herrens navn være lovet.” Derfor kunne Lina Sandell midt i ulykken takke og be. Hennes far hadde nådd frem til målet. Faren ble funnet av noen fiskere noen dager senere. Han ble ført til Fröderyd og begravet der. Men det var bare legemet. Han var flyttet hjem, hjem til Herren. Vi kan ane litt av himmelmotivet hos Lina Sandell i siste strofen.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hva han tar, og hva han giver,
samme Fader han forbliver,
og hans mål er dette ene:
Barnets sanne vel alene.

Lina Sandell døde i 1903, 71 år gammel. Hennes siste ord var: “Nu all sorg jag kastar, som min själ belastar – Jesus uppå dig!” På hennes gravstein på Solna kirkegård i Stockholm står hennes egne ord:

Tryggare kan ingen vara
än Guds lilla barnaskara.

Vi siterer innledningen til siste kapittel i Oscar Lövgren sin bok: “Det var alltid en levende sannhet for Lina Sandell, det hun har sunget i en av sine mest kjente sanger: Jag är en gjäst och främling. Og alltid var hun beredt til å bryte opp fra jordens liv. Mange ganger og på mange vis gav hun uttrykk for sin lengsel etter å flytte hjem. Hjemmet i himmelen var for henne en like stor realitet som hjemmet her på jorden.” Et bedre skussmål enn dette, kan ikke noe menneske her på denne jorden få.

Leif Haugen, Bergen 5. juli 2011

Kilder:

Bibelen (1930)
Norsk Salmebok (1985)

Anne Marie Rieber: Lina Sandell (1948)
Oscar Lövgren: Lina Sandell (1966)
Nils Sundgren og Gerd Grønvold Saue:
Blott en dag. Lina Sandells liv og sanger (1980)
Astri Valen-Sendstad: Lina Sandell. Et dikterliv til Herrens ære (1995)
Per Harling: Blott en dag. Lina Sandell og hennes sanger (2004)

Lina Sandell på Wikipedia
Lina Sandell på Cyberhymnal

Opp alle ting som Gud har gjort.

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 283 med ni strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 457 under tittelen Opp all den ting som Gud har gjort. Landstads Kirkesalmebog (LK) har salmen som nummer 451 med tittelen Op al den Ting, som Gud har gjort. Her finner vi salmen sitert med samtlige femten strofer. Hos Elias Blix heter salmen Upp, alle Ting, som Gud hev gjort og i hans Nokre Salmar, gamle og nye fra 1869 tar han med alle de femten strofene fra originalen.

Vi siterer strofe en (NoS):

Opp, alle ting som Gud har gjort,
hans herlighet å prise!
Det minste han har skapt, er stort
og kan hans allmakt vise.

Vi finner salmen på dansk med tittelen Op, al den ting, som Gud har gjort. I den danske salmeboken står salmen under temaet ”Troen på Gud Fader – Skabelsen og forsynet” og her finner vi salmen som nummer 15 med ti strofer. Norsk Salmebok har plassert salmen under ”Guds skaperverk”, mens Landstads reviderte salmebok hadde den under ”Trefoldighets søndag”.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gikk alle konger frem på rad
i all sin makt og velde,
de maktet ei det minste blad
å sette på en nelde.

Originalen på dansk heter Op! ald den Ting, som Gud har gjort og salmen var opprinnelig på femten strofer. Den ble første gang publisert i samlingen Nogle Psalme om Troens Grund og senere tatt med i salmeboken Troens rare Klenodie i 1739. Salmen kom inn i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidans Psalmebog, Guldbergs Psalmebog, Evangelisk-christelig Psalmebog og Harpen, samt i Lammers, Wexels, Hauges og Landstads salmebøker.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Det minste gress jeg undres på
i skoger og i daler;
hvor skulle jeg vel visdom få
så rett om det jeg taler?

I Danmark brukes salmen både til bryllup og begravelse og det er en salme som alle konfirmanter må lære seg. Den hører med blant de aller mest kjente salmene etter Hans Adolph Brorson. Salmen ble også benyttet under den kongelige barnedåp da prins Felix ble døpt 4. oktober 2002 i Ribe i Danmark. Den ble også sunget i barnedåpen til prinsesse Isabella i Fredensborg Slotskirke i København 1. juli 2007. Og salmesangen er faktisk på vei tilbake til den danske folkeskolen. ”Op, al den ting, som Gud har gjort og andre salmer synges stadig oftere i danske klasserom. Salmesangen er et uttrykk for en interesse for de kulturelle verdier som salmene uttrykker”, skriver Kristeligt Dagblad i en artikkel om salmene.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg går
blant blomstene i enger,
når fuglesangen sammen slår
som tusen harpestrenger!

Da Hans Adolph Brorson i 1734 diktet salmen Opp alle ting som Gud har gjort, var han trolig ikke klar over at hans salme skulle bli en klassiker. Salmen har vært vært elsket og sunget av generasjoner i flere hundre år etter hans egen tid. Mange har lært salmen utenat i skolen. At salmen ble så populær har trolig sammenheng med at Brorson setter allmenmenneskelige erfaringer inn i et større perspektiv. De fleste av oss har vel erfart både den vakre sommerdag ute i naturen så vel som de voldsomme krefter når stormen og uværet slippes løs. Hos Brorson vitner det alt om den samme Gud. Salmen handler om å prise Gud gjennom hans allmakt for det han har skapt like fra det minste gresstrå på jorden til de største himmellegemer som sol og stjerner.

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hva skal jeg sie når mitt sinn
i havets dype grunner
kan kun så lite skue inn,
og ser så mange munner.

Det er ikke så store forskjeller i teksten i den nyeste norske og danske utgaven av salmen. På dansk er det gjengitt en strofe mer. Den danske salmeboken siterer strofe 1-4, 7-8, 10-12 og 15 etter originalen, mens den norske teksten har utelatt strofe fire om fuglesangen i skogen: ”Hvad skal jeg sige, når jeg ser / at alle skove vrimle / de mange fuglesving, der sker / op under Herrens himle?” Salmen merker seg ellers ut ved at midtpartiet innledes med ordene ”Hva skal jeg sie?” Det gir salmen et preg av å være skrevet på dialog som i form minner litt om flere av salmene i Svane-Sang.

Vi siterer strofe seks (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg ser
hvor stjernehæren blinker,
hvor mildt enhver imot meg ler
Og meg til himlen vinker!

Teksten i midtpartiet av salmen har klare paralleller både til Bergprekenen og til flere av salmene i Salmenes Bok i Bibelen. I Matt 6 sammenligner Jesus mennesket med markens liljer og himmelens fugler: ”Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 25-34). Gud som har skapt alt, har også omsorg for sitt skaperverk.

Vi siterer strofe syv (NoS):

Hva skal jeg sie når jeg opp
til Gud i ånden farer
og ser den store kjempetropp
av blide engleskarer!

Også Salme 8 taler om det samme, men her munner skildringen av skaperverket ut i en lovprisning til Gud slik som i siste del av Brorson sin salme: ”Når jeg ser din himmel, et verk av dine fingrer, månen og stjernene som du har satt der, hva er da et menneske, siden du kommer det i hu, et menneskebarn, siden du tar deg av det? Du gjorde ham lite ringere enn Gud og kronet ham med ære og herlighet. Du gjorde ham til herre over dine henders verk, alt la du under hans føtter: Sauer og okser, alle sammen, ja, også de ville dyr i marken, fuglen i luften og fisken i sjøen, alt som ferdes på havets stier. Herre, vår Gud, hvor herlig ditt navn er over hele jorden!” (Salme 8, 4-10).

Vi siterer strofe åtte (NoS):

Hva skal jeg sie? Mine ord
kun fattig bud kan bære:
O Gud, hvor er din visdom stor,
din godhet, kraft og ære!

Siste strofen i salmen er ikke helt original, men den er svært virkningsfull ved at lovsangen fra strofe en blir gjentatt. Det gjelder til dels også innledningsordene. ”Opp, alle ting som Gud har gjort.” Men hvor den norske versjonen avslutter med ”Opp, alle folk på denne jord / syng frydetoner sammen”, så har den danske utgaven ”Op, stemmer alle folk på jord / med frydetone sammen”. Originalteksten har her: ”Slaaer alle folk paa denne jord / Med fryde-tone sammen”. Dette danner en meget fin avrunding av salmen ved at himlen svarer amen til folkenes lovprisning: ”Halleluja! vor GUd er stor / Og himlen svare amen!”

Vi siterer strofe ni (NoS):

Opp, alle folk på denne jord,
syng frydetoner sammen:
Halleluja, vår Gud er stor!
Og himlen svarer: Amen!

Leif Haugen. Bergen, 4. juni 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Salmen på Danske Salmebog Online
Om Op, al den ting, som Gud har gjort på Wikipedia

Oppdatert 26. august 2011

Det skjønneste i verden som mine øyne så.

Sangen ble skrevet av den danske offiseren og salmedikteren Anton Levinsen omkring 1880. Vi finner den i Sangboken (SaB) som nummer 65 med syv strofer og i Hjemlandstoner (HjT) som nummer 179 med åtte strofer.

Vi siterer strofe en (SaB):

Det skjønneste i verden
Som mine øyne så,
Er kongen i hans skjønnhet
Med tornekronen på.

Anton Levinsen ble født i Munkbrarup i Angel, nær Gelting i Danmark, 20 januar 1859. Faren, Lorentz Levinsen, var blitt forflyttet hit etter at han fra 1852 hadde vært sogneprest i Kværn i Flensborg. Familien flyttet til Randers i 1864 og her kom brødrene Anton og Johannes inn som elever på Randers Latinskole. Johannes tok videre studier i teologi, mens Anton utdannet seg i forsvaret. Han flyttet inn i presteboligen da hans eldre bror var blitt prest i København.

Vi siterer strofe to (SaB):

Den kjærlighet som lyser
Fra tornekronen ned,
For evig overstråler
All annen herlighet.

Kort tid etter at Johannes Levinsen ble utnevnt til prest ved De Classenske Arbejderboliger, flyttet også broren Anton Levinsen inn i presteboligen. Han hadde tatt utdannelse i militæret og var i 1880 blitt sekondløytnant. I Norge ble tittelen erstattet med fenrik i 1930. Men så langt var han ikke noe troende menneske. De få årene han bodde sammen med sin bror inntil dennes død i 1884, skulle imidlertid få avgjørende betydning for hans liv. Anton Levinsen kom til bevisst liv i Jesus Kristus på denne tiden og han har selv sagt at det var broren, Johannes Levinsen, som var en direkte medvirkende årsak til dette. Som kristen offiser satt han sitt preg på hovedstaden. Han var en av stifterne av Kristelig Officerforening og Anton Levinsen var også aktiv i arbeidet rundt Magdalenahjemmet i København.

Vi siterer strofe tre (SaB)

Han ble meg den gang sløret
Fra øynene meg falt,
Hver stund og alle vegne
Det lifligste av alt.

Før 1880 hadde ikke Anton Levinsen skrevet en eneste strofe. Men omvendelsen ser ut til å ha forløst en rekke sanger hos ham. I tillegg til salmen O du Guds Søn der hjulpet har så mange er han hos oss kanskje mest kjent for å ha skrevet den vakre salmen All verdens fagre skjønnhet meg dårer ikke mer. Asbjørn Kvalbein uttrykker det slik: ”En dansk militær offiser som het Anton Levinsen hadde sikkert sett mye i livet sitt. Men etter hvert så han Jesu kjærlighet overalt, og han uttrykte det slik i en sang han skrev: «All verdens fagre skjønnhet / Meg dårer ikke mer / Jeg ser jo ikke annet / Enn ham hvor hen jeg ser.»” Ikke mindre enn sytten av hans sanger ble tatt inn i den eldre utgaven av Indre Missions Sangbog. Flere av sangene ble også publisert i Kirkeklokken, Kristeligt Dagblad og i Indre Missions Tidende.

Vi siterer strofe fire (SaB):

Hva enn jeg måtte vite,
Slett ingen ting jeg vet
Foruten hans, min Frelsers,
Bunnløse kjærlighet.

Den første tiden var det litt stusselig i det levinske prestehjem. Søsteren Julie sto for styre og stell, men hun trakk seg ofte tilbake når det kom fremmede på besøk. Det fortelles også at hun slet med helsen og hadde problemer med å gjøre det koselig i prestehjemmet. Men broren Anton fikk seg snart kjæreste og ble forlovet. Da hun var på besøk i prestegården, ble hjemmet fylt med musikk og sang. Brorens forlovede, Marie Kastrup, spilte og Johannes Levinsen sang. Mange av sangene og salmer ble trolig første gang fremført nettopp her. Anton Levinsen kom til å føre Johannes Levinsens ånd videre i sin diktning. Det er lovssangstonen som dominerer i hans sanger.

Vi siterer strofe fem (SaB):

Hva enn jeg måtte evne,
Slett ingen ting jeg kan
Foruten ham, min store
Og sterke Frelsermann.

Anton Levinsen ble utnevt til premierløytnant (løytnant) i ingeniørkorpset i 1881 og virket i tillegg som lærer i oppmåling ved Sergentskolen. Men da Johannes Levinsen døde i 1884, flyttet han ut av presteboligen. Vi lar Paul Nedergaard fortelle videre: ”Kort efter Begravelsen blev han gift, og han avancerede opad i Officersgraderne. Efter i en længere Aarrække at have været Kontorchef i Krigsministeriet, blev han udnævnt til Oberst og Chef for 1. Ingeniørkorps, en Post han kun havde et halvt Aar, da han døde efter lang Tids haabløs Sygdom i sit Hjem i Hellerup 6. Marts 1920.”

Vi siterer strofe seks (SaB):

Hva enn jeg måtte eie,
Slett ingen ting jeg har
Foruten ham, min Konge,
Som tornekronen bar.

Det som ga oberst Anton Levinsen det særegne preg, var dette at han helt igjennom var en kristen offiser, skriver Nedergaard. Og dette la han da heller aldri skjul på. Når han møtte fremmede, kunne han virke noe reservert, men akkurat som broren, Johannes Levinsen, kunne han overfor venner åpne sitt rike, kjærlige og ydmyke sinn, forteller Paul Neergaard i sin bok om ham.

Vi siterer strofe syv (HjT):

Som solen der igennem
Al dødens mørke brød,
Han lægger hele livet
I kærilghedens glød!

Anton Levinsen kjempet for en god tone i hæren og protesterte ivrig mot den offentlige prostitusjon som han mente virket nedbrytende på moralen blant de militære mannskapene. Men i menighetn vil nok hans navn særlig bli husket gjennom hans sanger. Under de beskjedne initialene A.L. strødde Levinsen med rund hånd fra seg sanger i en rekke av datidens blader og hefter. I dag finner vi syv originale sanger av ham i den danske Hjemlandstoner (1989), mens den norske Sangboken (1968) kun har denne ene sangen etter ham.

Vi siterer strofe åtte (SA str 7):

All verdens fagre skjønnhet
Meg dårer ikke mer.
Jeg ser jo ikke annet
Enn ham hvorhen jeg ser.

Leif Haugen. Bergen, 2. mai 2011

Kilder:

Sangboken (1968)
Hjemlandstoner (1989)

Paul Nedergaard (1925)

Sist oppdaert: 7. mai 2011

Ditt minne skal, o Jesus, stå.

Salmen Ditt minne skal, o Jesus, stå er strofe fem/syv av salmen som på norsk heter O Jesus, for din alterfot. Vi finner den i Dansk Salmebok (DS) som nummer 473 med en strofe. Her er han representert med tre verk. Salmen står plassert under temaet ”De helliges samfunn – Nadver”.

Vi siterer strofe en (DS):

Dit minde skal, o Jesus, stå
uglemt i sind og tanker,
mens brød af ager er at få,
og druer gror på ranker;
og hvor der brydes helligt brød,
dér skal forkyndes Herrens død1
blandt unge folk og gamle,
indtil du synlig kommer frem
i skyen, os at hente hjem
og i dit rige samle.

Salmen står både i Norsk Salmebok (NoS) og i Landstads reviderte salmebok (LR). Vi finner salmen i LR som nummer 698 og i NoS som nummer 639 med fem strofer. Det er ingen forskjell på strofe en i DS og strofe fem i NoS. Bernt Støylen oversatte salmen til nynorsk i 1920 med tittelen Å Jesus, for din altarfot. Salmen har her fire strofer.

Vi siterer strofe fem (LR):

Ditt minne skal, o Jesus, stå
Uglemt i sinn og tanker,
Velsignet i hver lønnlig vrå
Hvor fromme hjerter banker.
Og hvor der brytes hellig brød,
Der skal forkynnes Herrens død
Blandt unge folk og gamle,
Inntil du synlig kommer frem
I skyen, oss at hente hjem
Og i ditt rike samle!

Vi finner salmen Ditt minne skal, o Jesus, stå i Katechismus-Sange (KS) som siste strofe i en forklaring til nattverdens sakrament. Til overskrift på salmen har Petter Dass satt: “Dend første Sang om Brødet, og dets indstiftesis Ord, saa liudende: I den Nat, da vor Herre Jesus Christus blev forraad, tog hand Brød, etc.” Melodien oppgis slik: “Siungis som: Den signede Dag er os beteed, etc.” Originalsalmen har i alt 34 strofer. Den kom inn i de norske salmebøkene gjennom Magnus Brostrup Landstads bearbeidelse av salmen. Til grunn for hans salme O Jesu! for din Alter-Fod ligger strofe 1, 26, 21 og 32-34. (Rynning). Salmen ble tatt med i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 58. NoS har ført strofen tilbake til sin opprinnelig form hvor det i LK var avvik i teksten. Salmeboken har plassert salmen under ”Nattverd”. Kingo har utgitt en tidligere salme med omtrent samme tittel. Salmen heter O JEsu paa din Alter-Food, men denne er skrevet med fire verselinjer i hver strofe. Begge salmene finnes både i LR og i DS. John Stene skriver for øvrig om salmen O Jesus for din alterfot at ”om den tør det sikkert sies at det er en av de dypeste og innerligste salmer vi har”.

Vi siterer strofen i original (KS):

Dit Minde skal, ô Jesu! staa
Uglemt i Sind og Tanker,
Mens Brød af Agrer er at faae,
Og Druer groer paa Ranker,
Og hvor der brydis hellig Brød,
Da skal forkyndis HErrens Død
Blant unge Folck og gamle,
Indtil du siunlig kommer frem
I Skyen os at hente Hiem,
Og i dit Rige samle.

Samen er trykket både i danske og norske salmebøker. Salmen O Jesus, for din alterfot finnes i den katolske salmeboken Lov Herren (LH) som nummer 781 med syv strofer. Den er bearbeidet av Lars Roar Langslet i 1993. Dansk Salmebog Online oppgir 1. Kor 11, 26 som bibelsk referanse til salmen: ”For hver gang dere spiser dette brødet og drikker av begeret, forkynner dere Herrens død helt til han kommer.”

Vi siterer strofe syv (LH):

Ditt minne skal, o Jesus, stå
uglemt i sinn og tanker,
mens brød av akrer er å få
og druer gror på ranker.
Og hvor der brytes hellig brød,
der skal forkynnes Herrens død
blant unge folk og gamle,
inntil du synlig kommer frem
i skyen, oss å hente hjem
og i ditt rike samle!

Leif Haugen. Bergen, 3. april 2011

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Lov Herren (2000)
Landstads reviderte salmebok (1960)

P. E. Rynning (1967), s. 234
Tobias Salmelid (1997), s. 307
John Stene (1933), s. 42

Salmen i original
Salmen på Danske Salmebog Online