Salmen ble opprinnelig skrevet av Charitie Lees Bancroft i 1863 til en melodi komponert av William Batchelder Bradbury i 1861. Tittelen på den opprinnelige melodien var Golden Chain. Det finnes to alternative melodier til hymnen og det er Sagina og Duane Street. Salmen fikk nye vinger å fly på etter at Vikki Cook laget en ny fengende melodi til sangen i 1993. Before the throne of God above er også sunget mye i Norge. Her følger en norsk gjendiktning av teksten med tittelen For tronen hist der hos min Gud.Vi siterer den første strofen:

For tronen hist der hos min Gud,
Et forsvar sterkt og godt har jeg,
En prest hos Gud i kjærlighet,
Som alltid går i bønn for meg.
Mitt navn er risset i hans hånd,
Mitt navn i hjertet skrevet er,
Ei noe skiller meg fra ham,
Han står i himlen for meg der.

Salmen er på tre strofer, men noen ganger siteres den med seks strofer. Stofen er da delt opp i to hvor de fire første verselinjene blir strofe én, mens de fire siste verselinjene blir refrenget. Dette gjentas i alle de tre strofene, men da med 1b, 2b og 3b som refreng. Salmen var opprinnelig på tre åttelinjede strofer med åtte stavelser i hver linje gjennom hele sangen.

Salmen Before the throne of God above er etter Cyberhymnal bygget over Åp 14, 4-6, men jeg har i gjendiktningen av salmen også benyttet meg av Hebr 4, 14-16 hvor det står følgende sitert etter 2005 utgaven av Bibelen:

Siden vi har en stor øversteprest som har gått inn gjennom himlene, Jesus, Guds Sønn, så la oss holde fast ved bekjennelsen! For vi har ikke en øversteprest som ikke kan lide med oss i vår svakhet, men en som er prøvet i alt på samme måte som vi, men uten synd. La oss derfor frimodig tre fram for nådens trone, så vi kan finne barmhjertighet og nåde til hjelp i rette tid.

Vår himmelske øversteprest er prøvet i alt i like måte som vi, men dog uten synd. Derfor har han også medynk med oss i vår svakhet. Men han er også vår talsmann og forsvarer ovenfor Gud når vi anklages av den vonde og av vår gamle syndige natur. Kristus er prest til evig tid etter øverstepresten Melkisedeks vis. Men Jesus kongedømme og prestdømme er til evig tid. Det bygger heller ikke på loven som i det gamle testamentet, Hebr 7, 22-25:

Derfor er den også så mye bedre, den pakten Jesus går god for. Dessuten har det vært flere slike prester, for døden hindret dem i å fortsette. Men Jesus har et prestedømme som ikke tar slutt, fordi han er og blir til evig tid. Derfor kan han også fullt og helt frelse dem som kommer til Gud ved ham, fordi han alltid lever og går i forbønn for dem.

Første del av strofe en bygger på dette mektige kapitlet om Jesu forbønnstjeneste hos Gud:

For tronen hist der hos min Gud,
Et forsvar sterkt og godt har jeg,
En prest hos Gud i kjærlighet,
Som alltid går i bønn for meg.

Charitie Lees Smith Bancroft ble født i 1841 i Bloomfield, County Dublin, som barn nummer fire av George Sidney Smith og Charlotte Lees. Faren var prest i Church of Ireland. Han var sogneprest i Aghalurcher fra 1836 – 1867. Charitie giftet seg med Arthur Bancroft i 1869, men allerede i 1860 hadde hun skrevet sin første salme. Det var hymnen «O for the roles of whiteness«. De fleste salmene hennes ble publisert i «Within the Veil» i 1867.

Vi siterer strofe to av Before the throne of God above:

Når Satan frister meg til synd,
Og all min skyld han drager fram,
Jeg ser mot himlen til min Gud,
Som gjorde slutt på syndens skam.
Min Frelser døde for min synd,
Min sjel så syndig den gikk fri,
Hos Gud hans liv er evig nok,
Å se på ham og meg tilgi.

I denne strofen finner vi hele evangeliet i et nøtteskall. Hvem kan anklage Guds utvalgte. Og hvem kan fordømme den som tar sin tilflukt i Jesus Kristus. Ren og rettferdig / Himmelen verdig / Er jeg i verdens frelser alt nu / Ordet forkynner / At mine synder / Kommer Han aldri mere i hu. Det samme vitner Paulus om i Rom 8, 31-35:

Hva skal vi så si til dette? Er Gud for oss, hvem er da mot oss? Han som ikke sparte sin egen Sønn, men ga ham for oss alle, kan han gjøre noe annet enn å gi oss alt sammen med ham? Hvem kan anklage dem Gud har utvalgt? Gud er den som frikjenner. Hvem kan da fordømme? Kristus Jesus er den som døde, ja, mer enn det, han sto opp og sitter ved Guds høyre hånd, og han ber for oss. Hvem kan skille oss fra Kristi kjærlighet? Nød, angst, forfølgelse, sult, nakenhet, fare eller sverd?

Jeg kan ikke finne så mye mer om Charitie Lees Smith Bancroft og hennes liv som gift. De engelske sidene om henne som jeg har lest, sier at det er sparsomt med opplysninger om henne. Hun døde 20. juni 1923, 82 år gammel. Men hun er begravet i Mountain View Cemetery i Oakland, California. Så en eller annen gang har hun utvandret til Amerika. På gravstein står det også tilføyet et nytt familienavn. Hennes fulle navn er oppgitt til Charitie de Cheney Lees Smith Bancroft så det ser ut til at hun er blitt enke for annen gang. Men den mest berømte salmen hennes lever videre.

I siste strofen av hymnen skriver hun om «the risen Lamb«. Det er ikke så kjent her hos oss. Vi snakker helst om Guds Lam eller om «Gud og Lammet«. I den engelskspråklige verden er derimot «the risen Lamb» godt kjent. Det er både sanger, foretak og kunst som bærer dette navnet. På norsk ble det derimot til «Guds dyre Lam» som forteller meg hva det kostet for Jesus å kjøpe meg fri fra synd og skyld. Han måtte gå i døden for min synd.

Vi siterer den siste strofen av Charitie de Cheney Lees Smith Bancroft’ s verdensberømte salme i norsk oversettelse/gjendiktning:

For tronen der Guds dyre Lam,
En plettfri ren rettferdighet,
Hans navn er alltid den JEG ER,
Min himlens konge nådefull.
Jeg er i ham og skal ei dø,
Min sjel er gjenløst i hans blod,
Mitt liv er skjult med Kristus hist,
Med Krist’ min Frelser og min Gud.

Leif Haugen. Bergen, 30. januar 2008

Kilder:

Bibelen (2005 utg)

Wikipedia: Charitie Lees Smith
http://en.wikipedia.org/wiki/Charitie_Lees_Smith

Cyberhymnal: Charitie Lees Smith Bancroft
http://www.cyberhymnal.org/bio/b/a/n/bancroft_cls.htm

Charitie L. S. Bancroft: Before the throne of God above
http://unity-without-verity.blogspot.com/2006/10/more-favorite-hymns-before-throne-of.html

YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=c_GB_N_79-Q

YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=f0S5Z0H4SpI&feature=related

YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=W6BwPIgcAvA&feature=related

YouTube: Before the throne of God above
http://karinsangel123.multiply.com/video/item/703/Before_The_Throne_Of_God_Above

YouTube: Before the throne of God above
http://ru.youtube.com/watch?v=yA_bVtXt-hE

GodTube: Before the throne of God above
http://www.godtube.com/view_video.php?viewkey=2336fda5e50e0c2fda0b

YouTube: Before the throne of God above
http://www.youtube.com/watch?v=A3BiqgRb228

Cyber Church: Before the throne of God above
http://teachustopray.multiply.com/video/item/134/Before_the_throne_of_God_above

Dette er en berømt salme skrevet av Sarah F. Adams i 1840. Salmen «Nærmere deg, min Gud» ble publisert i «Hymns and Anthems» i 1841. Der var den salme nummer 13. Egentlig skulle salmene hennes gå i trykken, men pastor William Johnson Fox spurte Sarah om hun ikke kunne skrive en salme til et avsnitt fra Bibelen som han skulle predike over. Teksten var hentet fra 1 Mos 28, 10-19.

Vi siterer den første strofen:

Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg,
om det et kors enn er
som løfter meg!
Synes meg veien trang,
er det dog all min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Vi finner salmen «Nærmere deg, min Gud» som nummer 468 i Norsk Salmebok (1984) og som nummer 459 i sangboken Syng for Herren (1983). I salmeboken er salmen plassert under temaet «Trengsel og trøst», mens den i sangboken står under «Helliggjørelse». I Landstads reviderte salmebok var salmen plassert under «Åndelige sanger for hjemmet». Salmen er ofte sunget under begravelse.

Vi siterer strofe to:

Vandrer jeg viden om,
solen går ned,
mørkt blir det, kun en sten
å hvile ved.
I nattens dyp til meg
finner du, Gud, din vei.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Bakgrunnen for strofen er 1. Mos 28, 10-11:

Jakob drog fra Be’er-Sjeba og gav seg på veien til Karan. Da solen var gått ned, kom han til et sted hvor han slo seg til for natten. Han tok en av steinene der på stedet, la den bak hodet og la seg til å sove.

Jakob var på flukt fra sin bror Esau. Forkledd som Esau hadde han lurt Isak og blitt velsignet av faren i stedet for Esau. Da dette gikk opp for Esau, ble han naturlig nok sint. Esau var eldst og Jakob hadde tatt førstefødselsretten fra ham. Nå måtte Jakob flykte for Esau ville drepe ham. Faren sendte Jakob til Mesopotamia for at han kunne finne seg en kone der. Isak likte ikke «de kanaaneiske kvinnene», står det. Han kom i tjeneste hos slektningen sin, Laban, som også var en luring. Hos ham måtte Jakob først gå syv år i tjeneste for Lea og så syv nye år for Rakel som han egentlig ville ha. På veien hit er det at han slår leir ved byen Lus. Hans eneste hodepute var en sten. Men det er her at Gud møter ham i en drøm.

Vi siterer fra 1. Mos 28, 12-18:

Da hadde Jakob en drøm. Han så en stige som var reist på jorden og nådde til himmelen. Og se, Guds engler steg opp og ned på den. Da stod Herren foran ham og sa: «Jeg er Herren, din far Abrahams Gud og Isaks Gud. Det landet du ligger i, vil jeg gi deg og din ætt. Din ætt skal bli som støvet på jorden. Du skal bre deg ut mot vest og øst, mot nord og sør, og i deg og din ætt skal alle slekter på jorden velsignes. Se, jeg vil være med deg og bevare deg hvor du går, og føre deg tilbake til dette landet. For jeg skal ikke forlate deg, men gjøre det jeg har lovt deg.» Da Jakob våknet av søvnen, sa han: «Sannelig, Herren er på dette sted, og jeg visste det ikke!» Da ble han grepet av frykt og sa: «Hvor skremmende dette stedet er! Her er Guds hus, her er himmelens port.» Morgenen etter stod Jakob tidlig opp. Han tok den steinen han hadde hatt bak hodet, reiste den som en minnestein og helte olje over den. Han gav stedet navnet Betel. Før hette byen Lus.

Herren fornyet løftet som han hadde gitt til Abraham. Jakob skulle føre slekten videre. Hans ætt skulle bli talløs som støvet på jorden. Men Jakob ble grepet av frykt og han reiste en minnesten for Herren. Kan kalte stedet for Betel som betyr «Guds hus». Abraham hadde også bygd et alter her og ofret til Gud på stedet. Byen heter i dag Betin og den ligger omkring 17 kilometer nord for Jerusalem.

Vi siterer strofe tre av salmen «Nærmere deg, min Gud» :

Stigen jeg skuer reist
mot himlen opp.
Englene ferdes der
til høyest topp.
Nåde er all din vei,
oppad den fører meg,
nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

I drømmen så Jakob en stige som var reist opp mot himmelen. Englene gikk opp og ned på denne stigen. Det er en drøm om velsignelse. Og mange har også blitt velsignet av salmen som bygger på denne beretningen i Bibelen.

Salmen var den engelske kong Edward VII’ s favorittsalme. Han ble dypt grepet av teksten i hymnen. Den skal også ha blitt spilt i forbindelse med sørgehøytidlighetene etter de to amerikanske presidentene William McKinley og James Garfield.

McKinley ble skutt og livstruende skadet 8. september 1901 og døde av skadene 14. september 1901. Hans siste ord er ofte rapportert: «It is God’s way; His will be done, not ours». Men hans lege, Dr. Mann, oppgir følgende: «Nearer, my God, to Thee, e’en though it be a cross, has been my constant prayer.» Melodien til «Nearer, My God, to Thee» ble spilt på Union Square and Madison Square i New York City etter at nasjonen hadde stått stille i fem minutter til minne om dens avdøde presidet. Angriperen ble henrettet i den elektriske stol.

President James Garfield tjente som president mindre enn fire måneder før han ble fatalt skutt 2. juli 1881. Han døde av et massivt hjerteinfarkt 19. september 1881. Garfield hadde fått bronkitt og blodforgiftning som følge av at den andre kulen ble sittende fast i ryggsøylen. Legene klarte ikke å fjerne den. Det hadde gått 80 dager fra skuddene falt til Garfield døde. Salmen «Nearer, My God, to Thee» ble spilt under minnehøytideligheten. James Garfield ble stedt til hvile ved Lakeview Cemetery i Cleveland, Ohio. Angriperen ble henrettet i galgen.

Det er sagt at salmen «Nearer, My God, to Thee» er den største hymnen som noen gang er skrevet av en kvinne. Vi siterer den fjerde strofen av salmen «Nærmere deg, min Gud»:

Derfor med våkent sinn,
fullt av din pris,
bygger et Betel jeg
på Jakobs vis.
Alter blir stenen meg,
pilgrimen takker deg:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Fra vår hjemlige egn skriver Dagrun Rønnåbakk i et menighetsblad:

«Når jeg nå er blitt spurt om å velge en salme til menighetsbladet, tror jeg det må bli «Nærmere deg, min Gud». Den var blant de salmene jeg lærte tidligst i livet. Senere har jeg dessuten lært å se hvilken fortelling i Bibelen den er bygget over, nemlig Jakobs drøm i Det gamle testamente. Der kan vi lese om himmelstigen, hvor Guds engler steg opp og ned, slik han så det i drømmen. Jeg er nok ikke alene om å synes at nettopp denne salmen kan formidle en ro og en trygghet – i alle livets forhold.»

Men også «vanlige hverdagsmennesker» har blitt velsignet av salmen. Vi siterer noe av det Irmelin forteller om i et intervju nettopp om denne salmen:

«Irmelin har mange ganger opplevd hva sanger betyr. Hun har sett demente som ikke lenger klarer å huske navnet på barnebarna sine synge julesanger som om de skulle lært dem i går. Hun har sett døende finne trygghet i salmer når det går mot slutten.

- Jeg får frysninger når jeg sitter hos noen som skal dø, og ser leppene bevege seg når de hører «Nærmere deg, min Gud», selv om de ikke har krefter til å snakke lenger. Sangene sitter så dypt i oss, de blir aldri borte. Og derfor er det så viktig at vi har disse tradisjonelle sangene som alle kan lære seg. Da har vi uansett noe felles. Det må vi ta vare på.»

Også Inger kan fortelle om noe av det samme:

«Hun beskriver en spesiell opplevelse hun nylig hadde: Den gamle pasienten hadde blitt rammet av et lite slag. Han lå i senga med en enorm forventning. Det var rene feststemningen rundt ham. Han gledet seg til å komme til himmelen, i det han ante at hans tur snart var kommet. – Jeg undersøkte ham, og vi sang «Nærmere deg, min Gud». Så kunne legevisitten fortsette.»

Men det sterkeste vitnesbyrd om salmen er vel Titanic-forliset. I filmen blir salmen «Nearer my God, to Thee» spilt på dekket av Titanic 15. april 1912 før skipet gikk under. Vi vet ikke helt sikkert hva som er riktig. Noen overlevende hevder det var en annen sang /salme. Forklaringen kan være at salmen har flere melodier. Men vi vet at musikerne hadde et repertoar på 342 melodier. Blant disse finner vi følgende hymner:

Our God, Our Help in Ages Past
Lead, Kindly Light
Eternal Father, Strong to Save
On the Resurrection Mrning
There is a Geen Hill Far Away
Now the Day is Over
Nearer My God to Thee

Vi siterer fra en Titanic-side:

«This was supplemented with other hymns and anthems which they might be called upon to play upon request. There was also a ship’s bugler who called passengers to dinner. Douglas Norman played piano at a hymn sing on the afternoon before the disaster. Other musicians on board include Eugene Daly who brought his uilleann pipes abopard and was heard playing Erin’s Lament and A Nation Once Again as the ship left Queenstown.»

Det blir fortalt at lederen for skipsbandet hadde et ønske for sin egen begravelse. Han ville at de skulle spille salmen «Nærmere deg, min Gud», eller «Nearer my God, to Thee» som den heter på originalspråket. Han ble bønnhørt. Wallace Hartley gikk ned med skipet i likhet med samtlige av musikerne om bord.

Vi siterer strofe fem:

Evige Gud, til deg
lengter min sjel.
Herre, du alltid er
min lodd og del.
Tung eller lett min gang,
alltid det blir min sang:
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Dette er siste strofen i salmen skrevet av den engelske poeten og salmedikteren Sarah F. Adams. Hun ble født i Essex i England 22. februar 1805 og døde i Middelsex, England, 14. august 1848, bare 43 år gammel.

Cyberhymnal opplyser at hun var datter av den engelske journalisten og politikeren Benjamin Flower. Hun giftet seg i 1834 med William Bridges Adams og hennes fulle navn er Sarah Fuller Flower Adams. Sarah drømte om å bli skuespiller og hun hadde også en rolle i stykket Lady Macbeth in 1837. Men dårlig helse satte en stopper for videre karriere. I stedet begynte hun å skrive og hennes arbeider omfatter i tillegg til en rekke artikler i magasiner, et verk om de tidligste kristne martyrer. Dette diktverket het «Vivia Perpetua» og ble utgitt i 1841. Og i 1845 publiserte hun «The Flock at the Fountain». Sarah Adams døde av tuberkulose etter å ha pleiet sin eldre søster Eliza, som døde av samme sykdom.

Utover dette utga Sarah Adams en barnekatekisme og en samling med 13 hymner/salmer. Det som har gjort hennes navn kjent over hele verden, er salmen «Nearer my God, to Thee». Salmen er oversatt til mer enn 150 språk. På dansk heter salmen «Nærmere Gud, til dig» og på svensk «Närmare Gud, till dig». Den tyske tittelen er «Näher mein Gott, zu Dir», mens den franske oversettelsen er «Mon Dieu, plus près de toi».

På den norske Titanic-siden http://www.varsi.net/titanic/sangen.shtml er det publisert en Titanic-sang som skildrer dramaet med båten da den sank. Sangen har 10 strofer. Vi siterer siste strofen gjengitt etter «Magasinet for alle»:

Standhaftig stod de kjære, de sank og flyktet ei
men sang til Herrens ære «Nærmere Gud til dig»
Og kan man synge salmer når man i døden går,
med seierns skjønne palmer man hist i himlen står.

Noen har kritisert Sarah Adams for at hun ikke skriver om frelsen i Kristus. Det er nok mange andre salmer som også vektlegger den første trosartikkelen. Men at salmer griper mange, det er det liten tvil om. Den blir på en måte både en dødssalme og en livssalme. Gud er uendelig fjern i sin allmakt og guddommelighet. Men på grunn av Jesu soning av våre synder er han oss nær i sin nåde og omsorg. Det har også Edvard H. Bickersteth fått frem i strofe seks som er skrevet senere og som ofte siteres på engelsk. I norsk bearbeidelse og fri oversettelse har jeg skrevet den slik:

Der i min Faders favn,
trygt jeg får bo.
Der i min Frelsers navn,
kjøpt med hans blod.
Synger en evig sang,
toner med himmelsk klang.
Nærmere deg, min Gud,
nærmere deg!

Leif Haugen. Bergen, 8. januar 2008

Kilder:

Sangboken (1983)
Norsk salmebok (1984)
Bibelen (1978 utg)
Bjarne Stoveland: Min sjel, min sjel, lov Herren. Historien bak 30 salmer

Sist redigert 11. februar 2009