Leif Haugen’s sang- og salmeblogg

Her ser jeg et tålmodig lam.

Dette er en kjent påskesalme skrevet av Paul Gerhardt i 1647. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 121 med fire strofer. Salmen er oversatt til dansk av H. A. Brorson i 1735 og den har opprinnelig 10 strofer.

Vi siterer strofe en:

Her ser jeg et tålmodig lam
som seg til døden skynder,
som bærer andres sorg og skam
og hele verdens synder.
Til offerstedet står hans hu,
han sier: “Villig skal jeg nu
for Adamsætten stride.”
Når alle piner vises frem,
han svarer: “Gjerne hvert et lem
er rede til å lide.”

Salmen bygger bl. a. på Joh 1, 29 hvor Johannes peker på Jesus: “Dagen etter ser han Jesus komme gående mot seg, og han sier: «Se, Guds lam, som bærer bort verdens synder!.»” Det andre skriftavsnittet som er sentralt i salmen, er Jes 53, 4-7. Vi siterer fra Jes 53, 5: “Men han ble såret for våre overtredelser og knust for våre misgjerninger. Straffen lå på ham for at vi skulle ha fred, ved hans sår har vi fått legedom.”

Vi siterer strofe to:

Det lam er Herren stor og sterk,
til Adamsætten bundet,
som Gud til sitt forløsningsverk
har ene dyktig funnet:
“Gå hen, min kjære Sønn, og lid
for dem som inntil evig tid
i vreden skulle være;
den dom er grufull ut å stå,
men verdens frelse står derpå,
min Sønn, vil du den bære?”

Det er Jesu forsoning som er temaet i salmen. Mens strofe en og første del av strofe to skildrer Jesu lidelse, blir Jesus i siste del av strofe to spurt om han er villig til å gå inn i den. Det er den mest underlige samtale mellom far og sønn som vi noen gang kan tenke oss. Vi finner Jesu svar i første del av strofe tre. Selv om Jesus har fått innblikk i hva han skal gå igjennom av lidelse, svarer han ja.

Vi siterer strofe tre:

“Ja, kjære Far, av hjertens grunn,
la skje som du vil skikke,
la komme kun den bitre stund,
jeg dødens kalk vil drikke!”
Hvem fatter vel slik kjærlighet,
så høy, så dyp, så lang, så bred,
så ganske uten like?
O kjælighet, o himmelglød,
du fører den til kors og død
som eier himmerike.

Ingen kan fullt ut fatte dybden i Jesu kjærlighet. Den går over vår forstand. Paulus skriver også om dette. Vi siterer fra Ef 3, 18-19: “Må dere sammen med alle de hellige bli i stand til å fatte bredden og lengden, høyden og dybden, ja, kjenne Kristi kjærlighet, som overgår all kunnskap. Må dere bli fylt av hele Guds fylde!” Denne kjærlighet er også tema i den site strofen.

Vi siterer strofe fire:

Din kjærlighet jeg dag og natt
med frydesang skal prise,
og helt til siste åndedrag
mitt hjertes takk deg vise.
Hver tanke, ord og gjerning skal
i dine fotspors dype dal
som stille bekker rinne,
og alt det du mot meg har gjort,
jeg vil i hjertet prente stort
din død til evig minne.

Leif Haugen. Bergen, 30. mars 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 123-124
Aanestad (1962), bd 1, sp. 716-724

Jeg ser min Herres hender.

Dette er en kjent salme skrevet av den norske presten Sigvald Skavlan i 1885. Vi finner den som nummer 127 i Norsk Salmebok. Det er en vakker salme om Jesus hender, forsoningen og Jesu lidelse for våre synder. I Landstads reviderte salmebok er salmen plassert under “Langfredag”, mens vi i Norsk Salmebok finner den under “Pasjonstiden”. Salmen har fem strofer.

Vi siterer strofe en:

Jeg ser min Herres hender
med dype naglegap,
de som så herlig vender
til vinning alt mitt tap,
de hender som har skrevet
med blod og naglespiss
mitt hjerte frihetsbrevet,
min barneretts bevis.

Presten og salmedikteren Sigvad Skavlan ble født på Stranda på Sunnmøre 27. desember 1839. Han ble student ved Bergen Katedralskole i 1858 og avla teologisk embetseksamen i Kristiania (Oslo) i 1864. Sigvald Skavlan var så sjømannsprest i Antwerpen fra 1864-1869. Og i 1869 ble han tilsatt som lærer ved døveinstituttet i Trondheim. Han var forstander ved samme sted fra 1872. Fra 1877 var Skavlan sogneprest på Askøy. I 1888 ble han utnevnt til residerende kapellan i Vår Frue Kirke i Trondheim og i 1894 til sogneprest i samme kirke. Sigvald Skavlan var også engasjert i kristent ungdomsarbeid og han stiftet i 1874 Trondhjems ynglingeforening.

Vi siterer strofe to:

De hender som så kjærlig
har lindret sykes nød,
de som så rikt og herlig
i ørknen delte brød,
de hender som så milde
velsigner våre små -
o Frelser, at du ville
de skulle såres så!

En finner ofte Sigvald Skavlan omtalt som “de døves mann” og han regnes som en av banebryterne innen moderne døvearbeid i Norge. I tillegg til omfattende studier, skrev Skavlan også mye om døvesaken. Sigvald Skavlan har gitt ut flere salmesamlinger og har også skrevet en rekke leilighetsdikt og kantater. I året 1911 tok Sigvald Skavlan avskjed fra sitt embete som sogneprest i Trondheim. Han døde året etter i Kristiania 4. november 1912.

Vi siterer strofe tre:

Når jeg min hånd utrakte,
til den forbudne frukt,
du dine hender strakte,
tok mine synders tukt.
Når min med blod var stenket,
med urett og med hat,
din er til korset lenket
i blodets røde bad.

Dikteren skildrer i salmen Jesus milde og kjærlige hender. Det er Jesus som la hendene på de små barna og velsignet dem. I ørkenen mettet Jesus de sultne med brød og det var og hans hender som lindret og helbredet de syke som kom til ham med forskjellige plager. Men Jesus ble også korsfestet og hans hender ble gjennomboret med nagler. Derfor er vi merket i hans hender som et tegn på at hans blod ble utgytt til soning for våre synder.

Vi siterer strofe fire:

Den frelse Gud meg sender,
er kjøpt med dine sår;
i begge dine hender
mitt navn nå tegnet står.
Din hånd Syvstjernen binder
og bærer verden all,
av den min frelse rinner
i blodets dråpefall.

Vi finner “Syvstjernen” omtalt både hos Amos og i Jobs bok. Det viser oss noe av Guds allmakt: “Kan du knytte Sjustjernens bånd eller løse Orions lenker?” (Job 38, 31) og “Han som skapte Sjustjernen og Orion, han som gjør stummende mørke til morgen og dagen til svarte natt, han som kaller på havets vann og øser det ut over jorden – Herren er hans navn.” (Amos 5, 8). Samtidig lot Gud Jesus bli korsfestet på forbryterens tre. Det viser oss fornedrelsen. Men det er her min frelse ligger.

Salmen er ikke med i forslag for ny salmebok i 2010. Det er synd for Skavlans salme er en flott salme om påskens under. I Norsk Salmebok er Skavlan ellers representert med tre salmer. I tillegg til denne finner vi salmene Å fikk jeg kun være den minste kvist (NoS 646) og Min Herre har kalt meg, og glad vil jeg gå (NoS 682) hvorav den første også blir videreført i den nye salmeboken. Skavlan har utgitt salmesamlingene Korsets Sange og Stav og harpe. Han har også bl. a. skrevet en kantate til kong Haakons VII’s kroning i Trondheim i 1906. Vår salme avslutter nettopp med noen verselinjer om Jesu seierrike og kongelige stilling etter oppstandelsen.

Vi siterer strofe fem:

I kjærlighetens under
min sjel ser trøstig inn,
i dine dype vunder
jeg skjuler brøden min.
Nå har du nagler byttet
med septer og med spir
og er fra korset flyttet
til tronen av safir.

Leif Haugen. Bergen, 22. mars 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok

Salmelid (1997), s. 359-360
Aanestad (1962), bd 2, sp. 920-921

Hvor salig er den lille flokk.

Dette er en kjent salme skrevet av Niels Johannes Holm i 1829. Vi finner den som nummer 413 i Norsk Salmebok og som nummer 59 i Landstads reviderte salmebok. Hos Landstad stod salmen som en avslutningssalme under temaet “Til slutning”. I Norsk Salmebok finner vi salmen plassert under “Lydighet og etterfølgelse”. Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en:

Hvor salig er den lille flokk
som Jesus kjennes ved!
I ham, sin Frelser, har den nok
nå og i evighet.
I kjærlighet, i håp og tro
den vandrer her, og skal få bo
med ham når håp og tro forgår,
men kjærlighet består.

Niels Johannes Holm ble født i Søndre Farup nær Ribe i Danmark 3. mars 1778. Holm var egentlig utdannet skredder som faren og arbeidet en tid i et hanskemakerverksted. Siden fikk han seg post som huslærer på Fyn og senere på Søndre Jylland. Fra 1813-1816 var han hjelpelærer på en privat lærerskole hos sogneprest Matthiesen. Holm avla også lærerskoleeksamen, men han fikk seg ikke noen post som lærer. Han flyttet i 1820 til Kristiania og kom til å virke 12 år i Norge som lærer og forstander i Brødremenigheten. Holm hadde et nært samarbeid med W. A. Wexels ved Vor Frelsers Kirke. Men da Wexels utviklet seg retning av Grundtvig, ble Holm mer og mer isolert. Og i 1834 flyttet han tilbake til Christiansfeld i Danmark hvor han virket til sin død 26. mai i 1845.

Vi siterer strofen på dansk:

Hvor salig er den lille flok,
som Jesus kendes ved!
I ham, sin frelser har den nok
nu og i evighed;
i kærlighed, i håb og tro
den vandrer her og
hist skal bo med ham,
når håb og tro forgår,
men kærlighed består.

Holm hadde en skral helse og kunne ikke reise så mye. Men han var flittig ved skrivebordet. Han vil bli spesielt husket for sitt sjelsørgeriske arbeid og som forfatter av oppbyggelseskrifter. Fra 1827 utga han Det norske Missions-blad. I bladet publiserte Holm både tradisjonelt misjonsstoff og andre oppbyggelige stykker. I tillegg til dette skrev Holm salmer. Salmeboken Harpen ble utgitt i Christiania 1829 med ikke mindre enn 366 salmer. Den består både av oversettelser, bearbeidelser og egne salmer. Og året før han døde i Danmark, startet han opp med et nytt blad. Det var Evangelisk Missions-Tidende, men astmaen tok etter hvert overhånd og Holm døde stille og fredfullt i 1845.

Vi siterer strofe to på norsk:

Men Jesus, er jeg en av dem,
vil du meg kalle din?
Står jeg for deg som hine fem
med lys i lampen min?
Å, la meg ei til hvile gå
før derom jeg kan visshet få,
før du kan få det svar av meg:
Du vet jeg elsker deg?

Det har vært en del diskusjon om denne strofen. Landstad hadde gjort to rettinger i teksten. “Bluss” var byttet ut med “lys” og i første verselinje hadde han “Min Jesus, er jeg en av dem” i stedet for “Men Jesus, er jeg en av dem”. Saken endte til slutt helt i departementet. Der ble det fattet en beslutning om at en skulle vurdere teksten på nytt ved neste revisjon av salmeboken. Men Landstads reviderte salmebok kom ut med samme versjon. Ikke før i Norsk Salmebok ble “min” rettet til “men” slik at den ble i overensstemmelse med Holms original. Den er riktig i dag, men salmen finnes dessverre ikke i det nye forslaget for norsk salmebok som ventes utgitt i 2010.

Vi siterer strofen på dansk:

Men Jesus, er jeg en af dem,
vil du mig kalde din?
Står jeg for dig som hine fem
med blus i lampen min?
O, lad mig ej til hvile gå,
før jeg herom kan vished få,
før du kan få det svar af mig:
Du ved, jeg elsker dig!

Salmen bygger delvis på skriftordet i Matt 25, 1-13 og avsnittet i Joh 21, 15-17. I den første teksten finner vi lignelsen om de ti brudepikene som gikk i møte med brudgommen. Fem av dem hadde olje på lampene, mens de fem andre hadde glemt å ta med olje. Det er et avsnitt som miner oss om å være våkne til Herren kommer. I Joh 21, 15-17 møter vi Jesus ved Tiberiassjøen etter oppstandelsen. Det er Peters eksamen. Han hadde tre ganger nektet for at han kjente Jesus og han hadde bannet på det. Nå får han spørsmålet fra Jesus om han elsker ham. Tre ganger blir han spurt om dette. Vi siterer: “Da de var ferdige med måltidet, sier Jesus til Simon Peter: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg mer enn disse?» Han svarte: «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø lammene mine!» Igjen, for annen gang, sier han: «Simon, sønn av Johannes, elsker du meg?» «Ja, Herre, du vet at jeg har deg kjær,» svarte Peter. Jesus sier: «Vær gjeter for sauene mine!» Så sier han for tredje gang: «Simon, sønn av Johannes, har du meg kjær?» Peter ble bedrøvet over at Jesus for tredje gang spurte om han hadde ham kjær, og han sa: «Herre, du vet alt. Du vet at jeg har deg kjær.» Jesus sier til ham: «Fø sauene mine!”

Vi siterer strofe tre på norsk:

Og måtte det med gråt enn skje
at dette svar jeg gav,
så vil du nådig til meg se
og tørke tåren av.
Ja, når kun du som allting vet,
hos meg kan finne kjærlighet
og kjenne meg iblant din flokk
som din, så har jeg nok!

Leif Haugen. Bergen, 20. mars 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok

Salmelid (1997), s. 172
Rynning (1967), s. 125, 345-346
Aanestad (1962), bd 1, sp 933-936

Nu kommer bud fra englekor.

Salmen er skrevet av Thomas Kingo i 1689. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok som nummer 270 og i Dansk Salmebog som nummer 71. Hos Landstad er salmen plassert under “Marias budskaps dag”, mens den i den danske salmeboken er å finne under “Troen på Guds Søn – Tidens fylde”. Salmen ble første gang publisert i Thomas Kingos salmebokforslag, Vinterparten i 1689.

Vi siterer strofe en:

Nu kommer bud fra englekor,
At Gud han ned vil stige;
Guds Sønn som i det høye bor
Og eier ærens rike,
Vil nu vårt kjød seg tage på
Og manndom få;
Det nytt er uten like.

Den norske og danske versjonen er så godt som like med ett unntak. På norske heter det i verselinje seks: “Og manndom få”. Her har den danske utgaven: “og blant os gå”. Det er vel i sak det samme, men den norske oversettelsen er mer i overensstemmelse med den danske originalen som har: “Og Mandom faa”. Også Blix følger dette i sin nynorskoversettelse fra 1891: “Og Manndom faa”. Elias Blix bygger på Landstad i sin nynorskutgave av salmen.

Vi siterer strofe to:

Maria her et budskap får
Fra Gud, som englen byder
At han med bud og ærend går
Som hele verden fryder;
I nåde til en jomfrusjel
Ved Gabriel
Nu englens hilsen lyder:

Salmen bygger på Luk 1, 26-38. Det er nok bakgrunnen for at den danske utgaven har lagt inn Nasaret i denne strofen. Byen finnes ikke i teksten hos Kingo. Derimot er “jomfrusjel” fjernet. Blix har bare “møy” for jomfru i sin versjon.

Vi siterer strofen hos Blix:

Maria her ein Bodskap fekk
Fraa Gud, som Englen sende,
So med det Gledebod han gjekk,
Som kling til Heimsens Ende.
Den Møy med Herrens Hugnad sæl
Ved Gabriel
Guds Naade-Helsing kjende.

Blix benytter “Gledebod” hvor den danske utgaven har “hilsen” og den norske “bud og ærend”. Også i siste verselinje i strofe to har Blix laget et sammensatt substantiv som forsterker budskapet i strofen. Det er uttrykket “Naade-Helsing”. Med dette understreker Blix hilsenen som engelen Gabriel kom med til Maria. Dem reviderte nynorskbibelen fra 1938 har: “Guds fred du som hev fenge nåde”. Avvikene i salmetekstene er kanskje et eksempel på hvordan skriftordet er med på å farge “oversettelsen” når salmen skal moderniseres. Det er vel en helhetsvurdering som ligger bak. Første delen av bibelordet som salmen bygger på, ser slik ut i nyere norsk. Vi siterer fra Luk 1, 26-30: “Men da Elisabet var i sjette måned, ble engelen Gabriel sendt fra Gud til en by i Galilea som het Nasaret, til en jomfru som var lovet bort til Josef, en mann av Davids ætt. Jomfruens navn var Maria. Engelen kom inn til henne og sa: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!» Hun ble forskrekket over engelens ord og undret seg over hva denne hilsenen skulle bety. Men engelen sa til henne: «Frykt ikke, Maria! For du har funnet nåde hos Gud.”

Vi siterer strofen i original hos Kingo:

Maria nu et Budskab faar
Fra Gud som Engle byder,
Og i sit Ærinde formaar
At de hans Bud adlyder!
Dend Gud-velyndte Jomfru-Siæl,
Ved Gabriel,
Guds Huld og Helsen nyder.

Maria budskapsdag er plassert midt i fastetiden. Men tematisk sett har den ikke noe med fasten å gjøre. Den minner mer om julen og advent enn om påsken og fasten. Likevel er det en gammel fest i kirken. Maria budskapsdag markerer at det er ni måneder til Jesus fødsel. Den feires derfor på den søndagen som kommer nærmest 25. mars. Søndagen er også kjent som “Marimesse om våren” og markeres både i den ortodokse og katolske kirken som en merkedag for at Maria skulle bli med barn. Det er derfor en gledens dag i fasten. Marimessen er underets dag hvor linjene går helt tilbake Immanuels-tegnet i Jes 7, 14: “Derfor skal Herren selv gi dere et tegn: Se, en jomfru skal bli med barn; hun skal føde en sønn og gi ham navnet Immanuel.”

Vi siterer strofen på dansk:

Til Nazaret det budskab går,
som Gud sin engel byder,
Maria dér en hilsen får,
vidunderlig den lyder;
som lyn indtræder Gabriel
med et hilsæl,
som skrækker, skønt det fryder.

Maria reagerer både med undring og frykt. Hun vet jo ikke av noen mann og det går klart frem av Skriftens ord at hun er en jomfru. Maria er en ung kvinne, forlovet med Josef. De har ennå ikke flyttet sammen og Josef reagerer også med undring og vantro. Vi hører om ham at han forsøkte å skille seg fra Maria i stillhet da det ble kjent at hun var gravid. Men Gud minner ham på at dette er ikke skjedd ved noen mann. Derfor skal han ikke frykte. Det som har hendt er et stort Guds under. Gud ble menneske og ikledde seg vårt menneskelige kjød. Maria bøyer seg for Guds handlemåte i frykt og glede: “som skrækker, skønt det fryder.”

Vi siterer strofe tre på dansk:

Livsaligste blandt Evas køn!
Gud så til dig i nåde,
du føde skal Guds egen Søn,
som haver alt at råde,
som strækker ud sin kongestav
fra hav til hav,
til alle slægters både.

Salmen er opprinnelig på ni strofer. Den norske utgaven har syv strofer. Strofe tre og syv er utelatt på norsk. På moderne dansk finner vi salmen med seks strofer. I Dansk Salmebog er strofe fem til syv utelatt. Men salmen hører med i en gammel dansk-norsk salmetradisjon. I tillegg til Kingo, finner salmen både i “1010 Psalmer” og hos Pontoppidan, Wexels, Lammers, Hauge, Johnsen, Blix og Landstad. De siste strofene siterer vi med Kingos nummer i parentes.

Vi siterer strofe tre (fire) på norsk:

Guds kraft deg overskygge skal,
Ditt liv en sønn skal bære,
Med guddomsfylde uten tall
Og stor i makt og ære;
Og Jesus er hans dyre navn
Som i din favn
Skal født og fostret være.

Landstad ligger tett opp til originalen her, mens den danske utgaven har skrevet om teksten litt. Men de er like i henvisningen til at det Guds kraft som skal overskygge Maria. Det samme gjelder også Jesu-navnet. På norsk heter det: “Og Jesus er hans dyre navn”. Dansk har: “og Jesus er hans søde navn”. Hos Blix heter det: “Og Jesus er hans søte Namn”, mens Kingo har: “Ja JEsus er hans søde Navn”.

Vi siterer strofe fire (fem) på norsk:

Han er Guds Sønn så stor og sterk,
Han skal mot Satan krige;
Guds engler i det underverk
Begjærer å innkike.
Ved ham skal Jakobs hus bestå;
Ti han skal få
Et evig kongerike.

Thomas Kingo ble født 15. desember 1634 i Slangerup i Danmark. Da Kingo var ferdig utdannet ved Universitetet i København, var han først huslærer fra 1658-1661. Fra 1661-1668 var han kapellan i Kirkehelsinge før han i 1668 ble sogneprest i Slangerup. Thomas Kingo ble utnevnt til biskop i Odense på Fyn og denne stillingen hadde han fra 1677-1703. Han døde i Odense 14. oktober 1703, nær 69 år gammel.

Vi siterer strofen (fem) hos Kingo:

Hand er Guds Søn saa stoor og sterk,
Som Satan skal bekrige;
Guds Engle i det Under-Verk
Begierer ind at kige!
Ved ham skal Jacobs Huus bestaa,
Thi hand skal faa
Et ævigt Kongerige.

Kingo var både dikter og komponist. Han har satt melodi til flere av sine salmer. Det er likevel som salmedikter han kommer til å bli lengst husket. I året 1674 utga han sitt Aandelige Sjunge-Koor I. Andre del av dette salmeverket kom i 1681. Det var Aandelige Sjunge-Koor II. I året 1683 fikk han av kongen i oppgave å utarbeide en ny danske salmebok. Første delen av denne salmeboken var Vinterparten som forelå i 1689. Men arbeidet ble stoppet og overlatt til en kommisjon. Som plaster på såret fikk Kingo trykke den med enerett i 10 år. Salmeboken var ferdig i 1699 og ble kalt for Kingos Salmebog. Den inneholdt 297 salmer. Kingo hadde selv forfattet 86 av dem. Samtidig med salmeboken forelå det også en koralbok som var utarbeidet av Kingo.

Vi siterer strofe fem (seks) på norsk:

Så har da Gud sitt folk besøkt,
I sorgens stund oss gjestet;
Derved vår glede er forøkt
Og alt vårt håp stadfestet;
Ti han for oss betaler av
Det skyldekrav
Hvormed vi alle restet.

Kingo hadde også en klar akademisk løpebane. Han ble cand. theol. i 1658 og tok sin magistergard 1669. Og i 1681 ble han dr. theol. I tillegg til dette mottok han også en ærestittel. Kingo ble adlet i 1679.

Vi siterer strofe seks (åtte) på norsk:

O Herre Jesus, la din Ånd
Meg kraftig overskygge
Og dann mitt hjerte ved din hånd
At du deri kan bygge,
Så liv fra deg jeg også må
I ånden få
Og aldri fra deg rygge!

Siste delen av skriftordet lyder slik: “Hør! Du skal bli med barn og føde en sønn, og du skal gi ham navnet Jesus. Han skal være stor og kalles Den høyestes Sønn, og Herren Gud skal gi ham hans far Davids trone. Han skal være konge over Jakobs hus til evig tid; det skal ikke være ende på hans kongedømme.» Maria sa til engelen: «Hvordan skal dette kunne skje, når jeg ikke har vært sammen med noen mann?» Engelen svarte: «Den hellige ånd skal komme over deg, og Den høyestes kraft skal overskygge deg. Derfor skal barnet som blir født, være hellig og kalles Guds Sønn. Og hør: Din slektning Elisabet venter en sønn, hun også, på sine gamle dager. Hun som ble kalt ufruktbar, er allerede i sjette måned. For ingen ting er umulig for Gud.» Da sa Maria: «Se, jeg er en tjener for Herren. La det skje med meg som du har sagt.» Så forlot engelen henne.” (Luk 1, 31-38)

Vi siterer strofe syv (ni) på norsk:

Da skal din himmel i meg her
Ved Åndens kraft begynne,
Mitt hjerte, sjel og alt begjær
Seg opp til himlen skynde,
Inntil jeg bliver engler lik
I himmerik
Og aldri mer skal synde!

Leif Haugen. Bergen, 18. mars 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Landstads reviderte salmebok

Holsvik (1950), s. 36-41
Salmelid (1997), s. 220-221
Stene (1931), s. 35-40
Aanestad (1965), bd 2, sp. 31-40

Salmen på Danske Salmebog Online

Thomas Kingo på Wikipedia
Thomas Kingo på Cyberhymnal

Hva kan oss komme til for nød.

Salmen er skrevet av Andreas Knöpken i 1527. Vi finner den i Dansk Salmebog som nummer 662 og i Landstads reviderte salmebok som nummer 270. I den danske salmeboken stod salmen plassert under “Kristenlivet – Trøst og fred”. Hos Landstad finner vi salmen på “Midtfastesøndag” eller “4. søndag i faste” som det kalles nå. Salmen har seks strofer begge steder. Den er en fri gjendiktning av Salme 23 i Bibelen.

Vi siterer strofe en:

Hva kan oss komme til for nød
Mens Herren selv oss føder?
Han metter oss med himmelbrød
Og til sitt bord oss nøder;
Vår tørst og vederkveger han
Og lesker oss med livsens vann,
Med Helligåndens nåde.

Andreas Knöpken ble født i Küstrin i Tyskland i 1468. Han virket en tid som latinskolelærer hos Bugenhagen i Treptow i Pommern, men brøt med den katolske kirken og måtte flykte. Sammen med Bugenhagen hadde Knöpken gått til angrep på den lokale helgendyrkelsen. Andreas Knöpken kom til Riga i 1521 som den første lutherske predikant. Her ble han utnevnt til erkediakon og senere luthersk superintendent ved St. Petrikirken i Riga. Andreas Knöpken var en viktig person under innføringen av reformasjonen i Latvia. Han er ofte omtalt som Rigas apostel og reformator. Andreas Knöpken døde i Riga 18. februar 1539, rundt 70 år gammel.

Vi siterer strofe en på dansk:

Hvad kan os komme til for nød,
når Herren er vor hyrde,
bespiser os med Himmel-brød
og letter al vor byrde!
Vor sjæl og vederkvæger han
og læsker den med livets vand,
med Helligåndens nåde.

Til forskjell fra den norske utgaven har den danske versjonen også med Skriftens ord om at Herren er vår hyrde. Men begge utgavene følger hverandre i henvisningen til “himmelbrødet” og til “livsens vann”. Brød er også temaet for en av evangelietekstene for denne søndagen hvor Jesus metter fem tusen i ødemarken med fem brød og to fisker. Vi finner det bl. a. i Joh 6, 1-15:

“Senere dro Jesus over til den andre siden av Galileasjøen, som også kalles Tiberiassjøen. En stor folkemengde fulgte etter ham, fordi de så tegnene han gjorde da han helbredet de syke. Jesus gikk opp i fjellet, og der satte han seg sammen med disiplene sine. Påsken, jødenes høytid, var nær. Jesus løftet blikket og så at en stor folkemengde kom til ham. Han sa da til Filip: «Hvor skal vi kjøpe brød så alle disse kan få noe å spise?» Dette sa han for å prøve ham, for han visste selv hva han ville gjøre. Filip svarte: «Brød for to hundre denarer er ikke nok til at hver av dem kan få et lite stykke.» En annen av disiplene, Andreas, bror til Simon Peter, sa da til ham: «Det er et barn her som har fem byggbrød og to fisker. Men hva er det til så mange?» Da sa Jesus: «La folket sette seg.» Det var mye gress på stedet, og de satte seg ned. De var omkring fem tusen menn. Da tok Jesus brødene, ba takkebønnen og delte ut til dem som satt der. På samme måte delte han ut av fiskene, så mye de ville ha. Da de var blitt mette, sa han til disiplene: «Samle sammen stykkene som er til overs, slik at ikke noe går til spille.» De gjorde det, og etter måltidet fylte de tolv kurver med stykker som var blitt igjen av de fem byggbrødene. Da folk så det tegnet Jesus hadde gjort, sa de: «Dette er profeten som skal komme til verden!» Jesus forsto at de ville komme og tvinge ham med seg for å gjøre ham til konge. Derfor trakk han seg bort igjen og gikk opp i fjellet, han alene.”

Salmen er oversatt og gjendiktet til nynorsk av Elias Blix i 1891. Hans versjon heter “Kor kann oss møta nokor Naud”. Vi finner salmen i Nynorsk Salmebok i en noe nyere utgave som “Kor kann oss møta nykor naud”. Her står salmen som nummer 214 og den er plassert under “Midfaste-sundag” Blix siterer strofe 1-3, 5, 7-8 etter Landstads Kirkesalmebog. Det er bare små avvik i nynorskteksten som går på rettskrivning etter Blix.

Vi siterer strofe en på nynorsk:

Kor kann oss møta nokor naud
Når Herren vil oss føda?
Han mettar oss med himmelbraud
Og giv oss livsens grøda.
Han svalar og vår hjartegrunn
Med vatnet søtt av livsens brunn,
Med Andens nådekjelda.

Vi har funnet frem til en skannet utgave av baltiske kirkesalmer fra Universitetet i Tartu i Estland. Her en Andreas Knöpken representert med ikke mindre enn 10 salmer. I utvalget finner vi også vår salme. Den er gjengitt på et litt gammelt tysk, men vi kan likevel se at de danske og norske versjonene av strofen har fått med seg både “vann” (water, moderne tysk; wasser) og “himmelbrød” (hemmelbrot) fra Knöpken sin salme.

Vi siterer strofen på tysk:

Wat kau vns kamen an vor noth
so vns de here weydet,
vnde spyset vns mit hemmelbrot
vnd vp de weyde leydet,
dar tho vorqwyeket vnsen moeth
vnde kölet mit dem water soet
synes werden hylligen geystes?

Andreas Knöpken har koblet hyrdemotivet i Salmene 23 sammen med brødunderet i Det Nye Testamentet. Et sentralt motiv i hans salme er derfor “himmelbrød”. Det skal vi komme tilbake til noe senere. Men en salme vil alltid være en anvendelse av Guds Ord. Forfatteren står fritt i hvordan han vil bruke Bibelen så lenge han er trofast mot den hellige skrift: “Herren er min hyrde, jeg mangler ingen ting. Han lar meg ligge i grønne enger; han fører meg til vann der jeg finner hvile, og gir meg ny kraft”, leser vi i Salme 23, 1-3a. Derfor mangler jeg heller ikke vann eller brød. Gud gir meg alt det jeg trenger.

Vi siterer strofe to:

For ditt navns skyld den Hellig Ånd
På sannhets vei oss leder,
Vår tro han giver overhånd,
Midt i vår sorg oss gleder.
I ham vi har så fritt et mot,
Om døden enn for øye stod;
For du er med oss, Herre!

Strofen er en parafrase over salme 23, 3b-4a: “Han leder meg på de rette stier for sitt navns skyld. Selv om jeg går i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke for noe vondt. For du er med meg”. Andreas Knöpken gjengir avsnittet med egne ord og anvender teksten på våre liv. På samme måten som hyrden beskytter sauene fra farer, vil Herren også vokte og nære sine troende barn her i denne verden. Selv i døden er han deres trøst.

Vi siterer strofe tre:

Vår hyrdes kjepp og stav for visst
Den trøster og den tvinger;
Med kors han demper kjødets lyst,
Så det ei skade tvinger;
Men ånden over kjødet må
I striden seiervinning få,
Guds barn til fred og glede.

Første delen av strofen svarer til Salme 23, 4b: “Din kjepp og din stav, de trøster meg”. Hyrden i Det Gamle Testamentet var utrustet med en stav, en kjepp og en slynge. Det var hans våpen mot de ville dyr som kunne angripe hjorden. Farene var mange. Ulv var av de dyrene som hyrdene hadde størst problem med. Og det var rikelig med ulv i landet. De var raske og modige og kunne gjøre stor skade. Løver finnes det ikke lenger her. Men i tidligere tider fantes de løver som holdt til ved Jordanelven. Her kunne de ligge skjult i den tette vegetasjonen. Hyrdene måtte være forberedt på å forsvare saueflokken sin mot overfall fra løver. Også selve naturen kunne by på overraskelser og angrep fra røvere var heller ikke uvanlig. I salmen har Knöpken overført denne kampen på vårt åndelige liv. Vi har en strid å utkjempe mot den syndige natur. Ånden står mot kjødet i denne kampen. Den er ikke over før vi står hjemme hos Gud.

Vi siterer strofe fire:

Du har og dekket oss et bord
Som oss må vel behage,
Din nattverd og ditt sanne ord,
Guds kraft i alle dage.
Når hardt oss engster Satans list,
Da er ditt ord vår trøst for visst,
Alt med din Ånd og nåde.

Strofe fire bygger på Salme 23, 4: “Du dekker bord for meg like for øynene på mine fiender”. Den norske salmeversjonen anvender dette på nattverden. Fienden er den onde, Satan selv. Sakramentet og Guds eget sanne ord er våpen i denne kampen. Her er trøsten og styrken på veien å finne. Bibelen taler klart om å utruste seg i kampen med Guds Ord: “Til slutt: Bli sterke i Herren, i hans veldige kraft! Ta på Guds fulle rustning, så dere kan stå dere mot djevelens listige knep. For vår kamp er ikke mot kjøtt og blod, men mot makter og åndskrefter, mot verdens herskere i dette mørket, mot ondskapens åndehær i himmelrommet. Ta derfor på Guds fulle rustning, så dere kan gjøre motstand på den onde dag og bli stående etter å ha overvunnet alt.” (Ef 6, 10-13).

Vi siterer strofe fem:

Du salver med din nådehånd
Vårt hode og vårt hjerte,
Den gledens olje er din Ånd
Som leger syndens smerte;
Du skjenker oss så søtt i bryst
Full hjertens trøst og åndens lyst,
Dermed vi døden tvinger.

Midtfastesøndagen kommer til oss som en gledens dag i fastetiden. I tidligere tider skulle de få lov til å glede seg over at halve fasten var over. Fasten har ellers et preg av kamp og konsentrasjon om det ene nødvendige. Den troende skulle fordype seg i den åndelige føde som næring til fortsatt kamp. Strofe fem utrykker mye av denne gleden: “Du salver med din nådehånd / Vårt hode og vårt hjerte / Den gledens olje er din Ånd / Som leger syndens smerte”. Også Salme 23,5 b taler om glede og et liv i overflod: “Du salver mitt hode med olje, mitt beger flyter over”.

Vi siterer strofen på dansk:

Du sender os i sorg og nød
den salve, som os kvæger,
din Ånd har trøst mod synd og død,
vort banesår du læger;
du salver ej til dødens dal,
men kongelig til Himlens sal
med glædens oliestrømme.

Temaet for 4. søndag i faste er “brødunderet” og “mamma fra himmelen”. Men også 8. søndag etter pinse har en tekst om brødunderet. Her er det 4000 mennesker som blir mettet. Men til forskjell fra teksten for 4. søndag i faste, advarer Jesus her mot fariseernes surdeig. Gud viser omsorg for folket ved å gi folkemengden mat. Men han vil nok si noe mer enn dette. Midtfastesøndagen forteller oss også at Jesus er himmelbrødet. Han er “livets brød”. Jesus tolker selv brødunderet i Joh 6, 32-35: “Jesus svarte: «Sannelig, sannelig, jeg sier dere: Moses ga dere ikke brødet fra himmelen. Det er min Far som gir dere det sanne brødet fra himmelen. Guds brød er det brød som kommer ned fra himmelen og gir verden liv.» Da sa de til ham: «Herre, gi oss alltid dette brødet.» Jesus svarte: «Jeg er livets brød. Den som kommer til meg, skal ikke hungre, og den som tror på meg, skal aldri tørste»”.

Vi siterer strofe seks på dansk:

Så Gud og Frelser, mild og blid
du holder os i live;
fra nu og indtil evig tid
vi i dit samfund blive,
her i din kirkes lys og fred,
og efter dødens bitterhed
i Himmerig med ære.

Salme 23 er en salme som troende til alle tider har funnet stor trøst i. For mange er det en kjernesalme som de stadig vender tilbake til både i sorg og i glede. Og avslutningen bærer i seg et løfte om at Gud skal bevare oss helt til livets slutt: “Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg får bo i Herrens hus gjennom lange tider”. Salme 23, 6. Hvis Jesus får være vårt himmelbrød, har vi nok til å leve og salig få dø.

Vi siterer strofe seks på norsk:

Din godhet og din miskunn blid
Oss følger her i live;
Fra nå og inntil evig tid
Vi i ditt hus skal blive,
Her i din kristne menighet
Og etter dødens bitterhet
I himmerik med ære.

Leif Haugen. Bergen, 15. mars 2009

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Landstads reviderte salmebok (1960 utg)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 70

Salmen og Andreas Knöpken på Danske Salmebog Online

Salmen er skrevet av H A Brorson i 1734. “Jeg går i fare hvor jeg går” ble første gang publisert i Tønderheftet Om Troens Frugt som utkom samme år. Salmen ble senere tatt med i Troens Rare Klenodie i 1739. Vi finner salmen som nummer 106 i Norsk Salmebok og den har seks strofer.

Vi siterer strofe en:

Jeg går i fare hvor jeg går;
min sjel skal alltid tenke
at Satan alle vegne står
i veien med sin lenke.
Hans skjulte helvedbrann
meg lett forville kan
når jeg ei på min skanse står.
Jeg går i fare hvor jeg går.

Salmen står i Dansk Salmebog som nummer 45 med seks strofer. Den er plassert under temaet “Troen på Gud Fader – Guds omsorg”. I Norsk Salmebok finner vi salmen under “Fastetiden”. Landstads reviderte salmebok hadde salmen som nummer 265. Her stod den plassert under “3. søndag i faste”.

Det er sjelden at en salme har en så klar oppbygning som denne. Salmen faller naturlig i to deler. Vi finner tre strofer i hver avdeling. Hver strofe innledes og avsluttes med samme verselinje: “ Jeg går i fare hvor jeg går – Jeg går i fare hvor jeg går” i strofe en og “Jeg går i trengsel hvor jeg går – Jeg går i trengsel hvor jeg går” i strofe to.

Vi siterer strofe to:

Jeg går i trengsel hvor jeg går,
mot synden skal jeg stride;
om Gud med korsets ris meg slår,
skal jeg tålmodig lide.
Titt ingen vei jeg ser
hvor jeg kan vandre mer,
når motgangs tåke om meg står -
Jeg går i trengsel hvor jeg går.

Salmen er oversatt til nynorsk av Elias Blix. Tittelen på hans versjon er “Eg gjeng i fåre kvar eg gjeng”. Blix er svært trofast i forhold til den danske teksten. Det samme kan vi si om bokmålsutgaven. De er begge bygd over same lest og svarer godt til hverandre. Det er stor sett bare retteskrivingen som skiller dem fra hverandre, men Blix har gjendiktet enkelte partier på en meget god måte.

Vi siterer strofe tre:

Jeg går til døden hvor jeg går,
og aldri er jeg sikker,
for før jeg vet det, klokken slår
og døden bud meg skikker.
Et lite åndefang
kan ende all min gang,
så jeg i evigheten står -
Jeg går til døden hvor jeg går.

Første del av salmen skildrer menneskenes kår på jorden. Noen vil kanskje synes det er vel pessimistisk. Strofe 1-3 handler om farer, trengsel og død. Men vi får et galt bilde av Brorson hvis vi stanser ved dette. Guds rikes krefter er allerede virksomme her. Det ser vi også i en av evangelietekstene for denne søndagen hvor Jesus driver ut en uren ånd. Derfor kan Brorson skrive at “Jeg går blant engler hvor jeg går“. Den usynlige verden er allerede virksom nå. Det er dette vi møter i siste delen av salmen. Strofe 4-6 handler om englene, Jesus og himmelen. Tross farer og død vandrer vi med engler og har en himmel i vente. Midt i trengslene går Jesus med oss. Livet er ikke slutt med dette. Guds rike varer evig.

Vi siterer strofe fire:

Jeg går blant engler hvor jeg går;
de skal meg vel bevare,
slett intet Satans makt formår
mot slik en himmelskare.
Bort verdens sukk og sorg,
jeg går i engleborg,
og ingen rører meg et hår -
Jeg går blant engler hvor jeg går.

Med unntak av julesalmene og barnesangene er det ikke mange salmer i salmeboken vår som handler om engler. Unntakene er vel kanskje “Jeg er i Herrens hender” av Erling Tobiassen og “Det er makt i de foldede hender” som kommer inn i salmeboken i 2010. Denne siste salmen er skrevet av Trygve Bjerkrheim. Salmen handler om bønn. I koret til salmen skriver han om englene som kommer med svar. Det er noe trygt og fortrøstningsfullt over denne salmen. Det samme kan vi si om Tobiassens salme hvor han skriver om englebeskyttelse: “Han gir meg himlens nåde / og setter englevakt / for natten han vi råde / med hellig guddomsmakt”. Også Wexels skriver om engler i salmen “Nå skrider dagen under”. Andre som har tatt med en verselinje om engler i salmeboken er Fanny Crosby og Sarah Fuller Adams, men Brorson er alene om å skrive en hel salmestrofe kun om englenes makt. Englene hos Brorson beskytter og bevarer den troende fra farerer og fristelser.

Vi siterer strofe fem:

Jeg går med Jesus hvor jeg går;
han har meg ved sin side,
han leger meg med sine sår
og hjelper meg å stride.
Hvor han sitt fotspor lot,
der setter jeg min fot,
om enn meg all ting ille spår -
Jeg går med Jesus hvor jeg går.

Ingen andre av våre salmediktere har sett så klart inn i himmelen som Brorson. Det er i denne forbindelse nok å nevne salmer som ”Når mitt øye, trett av møye” og ”Hvor det er godt å lande i himlens trygge havn”. Men himmelen blir aldri en fjern verdensflukt hos Brorson. Han understreker stadig at vi har en gjerning å gjøre så lenge vi er her på jorden. Slik er det også i denne salmen. Repetisjonene understreker temaet: Jeg går i fare hvor jeg går – Jeg går i trengsel hvor jeg går – Jeg går til døden hvor jeg går – Jeg går blant engler hvor jeg går – Jeg går med Jesus hvor jeg går – Jeg går til himlen hvor jeg går. Strofe 1 og 4 svarer til hverandre, strofe 2 til strofe 5 og strofe 3 til strofe 6. Salmen ble ofte sunget i denne rekkefølgen i kirkene.

Vi siterer strofe seks:

Jeg går til himlen hvor jeg går;
frimodig da, mitt hjerte!
Kun dit hvor du en ende får
på all din synd og smerte!
Bort verdens lyst og prakt,
til himlen står min akt!
all verdens eie jeg forsmår -
Jeg går til himlen hvor jeg går.

Leif Haugen. Bergen, 8. mars 2008

Kilder:

Bibelen (2005 utg)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 45-47
Aanestad (1962), bd 1, sp. 317-329

Salmen på Den Danske Salmebog Online

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Hans Adolph Brorson på Cyberhymnal

Salmen er skrevet av Hans Adolph Brorson i 1735. Den ble første gang publisert i Nogle Psalmer om Troens Kamp og Sejr som kom samme år. Salmen står i Nynorsk Salmebok som nummer 206 og den ble oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1920. Hans versjon heter “Den tru som Jesus femner”. I Nynorsk Salmebok står salmen sitert med fire strofer. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 107 med 8 strofer.

Vi siterer strofe en:

Den tro som Jesus favner
og hjertet rense kan,
den tro hvormed vi havner
i himlens frydeland,
den tro er sterk og må
til offer være rede,
i sorger og i glede
sin prøve kunne stå.

Salmen står i Dansk Salmebok som nummer 578. Her er den plassert under “Kristenlivet – Tro”. I den norske salmeboken finner vi den under “Fastetiden”. Salmen følger stort sett den danske versjonen, men sjette verselinje er annerledes på dansk. Her står det “al verden undertræde” hvor den norske utgaven har “til offer være rede” og det er vel i sak nesten det samme. “Med kraft og dyp innlevelse skildrer Brorson troens kamp og seier”, skriver Salmelid om salmen.

Vi siterer strofe to:

Men gjør deg ingen tanker
om troen i ditt sinn
hvis du med vilje vanker
i verdens lyster inn!
Vil du ha fred og ro
og vil du ikke stride
mot synden, må du vite
Du slett har ingen tro.

Brorson understreker i salmen hva det vil si å ha en tro. For det første så er den levende troen en kjempende tro. Dette finner vi igjen også andre steder. Den klassiske fastesalmen til Lars Linderot fremhever dette veldig sterkt: “Ingen vinner frem til den evige ro / som seg ei veldig fremtrenger / Sjelen den må utstå en kamp for den tro / hvorav vår salighet henger / Porten kalles trang og veien heter smal / Dog kan Herrens nåde åpne himlens sal / Kjemp da alvorlig, treng fremad med makt / om du vil himmerik vinne.”

Vi siterer strofe tre:

Den tro som vil med lempe
og uten møye frem,
den tro som ei vil kjempe
seg gjennom verden hjem,
den tro er død og kold,
ei verd en tro å nevne,
har ingen kraft å evne
Mot Satans pil og skjold.

Det andre kjennetegnet på en levende tro er at den er preget av handling. En død tro kan gjerne være en bekjennelse med munnen. Men hjertet henger ikke med. Det er bare en tom tro. Både hjerteforholdet og bekjennelsen hører med til en levende tro. Dette blir klart understreket i strofe to i den danske teksten: “Var det en tro, med munden / at sige kun: Jeg tror / når hjertet ej i grunden / er renset ved Guds ord / da var der fromme nok / og troende i tiden / da var den ej så liden / den rette troens flok.” Den levende troen snur ryggen til synden og vender seg mot Gud. Det er en sann omvendelse. En kristen kan nok falle i synd, men han kan ikke ble værende der.

Vi siterer strofe fire:

Vår tro, om den er liten,
så er den dog av Gud.
Stå derfor sterkt i striden
mot alle Satans skudd!
Vår tro er dog den seir
som verden overvinner,
som alle lyster binder
og spotter Satans leir.

For det tredje så er det ikke bevis på vantro om troen er liten og svak. Det avgjørende er ikke styrken på troen, men hvem den retter seg mot. En av prekentekstene for 2. søndag i faste finner vi hos Luk 7, 36-50. Bibelavsnittet handler om synderinnen i fariseerens hus. Fariseeren Simon hadde bedt Jesus hjem til seg for å spise. Dette fikk synderinnen også vite om. Hadde det vært hos oss, hadde vel alle dører vært lukket. Men slik var det ikke her. Kvinnen hadde tatt med seg en krukke med kostbar alabaster-salve. Hun sto og gråt og Jesu føtter ble våte av tårer. Med sitt eget hår tørket hun av Jesus føtter, kysset dem og salvet dem med alabaster. Fariseeren ble irritert og Jesus merket det. Han forteller lignelsen om de to skyldnerne og Simon svarer riktig på Jesus spørsmål. Men hjertet er ikke med og det blir bare en bekjennelse med munnen. Han har ikke skjønt at den levende tro, er en tro på Jesus. Fariseerens gudsdyrkelse er en død gudsdyrkelse. Og han blir refset av Jesus: “Så vendte han seg mot kvinnen og sa til Simon: «Ser du denne kvinnen? Jeg kom inn i ditt hus; du ga meg ikke vann til føttene, men hun vætte føttene mine med tårene sine og tørket dem med håret sitt. Du ga meg ikke noe velkomstkyss, men helt fra jeg kom, har hun ikke holdt opp med å kysse føttene mine. Du salvet ikke hodet mitt med olje, men hun smurte føttene mine med den fineste salve. Derfor sier jeg deg: Hennes mange synder er tilgitt, derfor har hun vist stor kjærlighet. Men den som får lite tilgitt, elsker lite.» Så sa han til kvinnen: «Dine synder er tilgitt.»” (Luk 7, 44-48).

Vi siterer strofe fem:

Den kan vel også slukkes
i hjertet ganske ut,
når viljen den forrykkes
og viker fra sin Gud.
Men vil det svake sinn
sin Jesus ikke slippe,
så står den som en klippe
mot opprørt hav og vind.

For det fjerde så er den levende tro rettet mot Jesus. En sann kristen kan ikke slippe Jesus. Det ser vi også hos synderinnen. Hun kunne ikke forlate Jesus. Kvinnen skjønte at her er det en som visste alt om henne. Jeg er en synder, men han viser meg ikke bort. Salvingen av Jesu føtter er en symbolsk handling som har med rensing å gjøre. Men det er samtidig en kjærlighetshandling. Troen var omsatt i praksis. Kvinnen kunne ikke la være å tjene Jesus. På samme måte som hun vasket Jesu føtter med sine tårer, renset han hennes hjerte for synd. Det er bare Jesus som kan tilgi synd. Der ved Jesu føtter fikk kvinnen et nytt liv. Hennes hjerte ble fylt av kjærlighet til Jesus. Salvingen av Jesu føtter var hennes måte å takke ham på. Hun gråt over sitt liv, men fikk også der ved Jesu føtter et møte med Guds kjærlighet til synderen.

Vi siterer strofe seks:

Frisk opp, du svake hjerte,
og fatt et freidig mot!
La det kun koste smerte,
ja, ære liv og blod!
Hold du deg alltid nær
til Kristi kors og vunder,
så ligger Satan under
med hele mørkets hær!

Det femte kjennetegnet på en levende tro, er forsakelsen. Å følge Jesus kan koste dyrt. Det er martyrer som har vandret før oss. De kunne ikke fornekte Jesus selv om det kostet dem livet. Mange misjonærer har også opplevd forsakelsen, savnet og smerten på veien i Herrens tjeneste. Noen måtte begrave sine kjære i fremmed jord. Sykdom og død fulgte med i kallet. Likevel holdt de ut. Han er trofast han som en gang ga dem kallet. Gud svikter ikke sine løfter. I Herren er vi sterke: “Hold du deg alltid nær / til Kristi kors og vunder / så ligger Satan under / med hele mørkets hær”

Vi siterer strofe syv:

Det er en sak og merke
til trøst i kampens tid,
de svake, de blir sterke
i aller største strid.
Jo verre det går til,
jo mere skal du vinne
og større styrke finne,
når du kun stride vil.

Danske Salmebog Online never 1 Joh 5, 5 som bakgrunn for salmen. Vi siterer hele avsnittet fra vers 1-5: “Enhver som tror at Jesus er Kristus, er født av Gud. Og den som elsker Gud, som har født oss, elsker også den som er født av ham. Kjennetegnet på at vi elsker Guds barn, er at vi elsker Gud og holder hans bud. Å elske Gud er å holde hans bud. Og hans bud er ikke tunge. For alt som er født av Gud, seirer over verden. Og det som har seiret over verden, er vår tro. Hvem andre seirer over verden enn den som tror at Jesus er Guds Sønn?” Troen kan med andre ord ikke komme av seg selv. Det må en åndelig fødsel til. Vi må bli født på nytt ved Guds Ånd for å tro at Jesus er Kristus. Det er bare denne tro som kan seire over verden. Derfor kan vi være frimodige og trøste hverandre med disse ord: “Det er en sak og merke / til trøst i kampens tid / de svake, de blir sterke / i aller største strid.”

Vi siterer strofe åtte:

Å du min lyst og ære,
min Gud og Frelser god,
jeg vil din evig være,
det gjelde liv og blod!
La komme hva som vil!
Jeg vil på Jesus lite
og intet annet vite
enn høre Jesus til.

Salmen hører til en av Brorsons kjernesalmer, men den er ikke med i forslaget for ny salmebok. Det synes vi er trist. Få salmer i salmeboken vår skildrer klarere og bedre for oss hva en levende og kjempende tro er for noe. Og avslutningen kan stå som et motto og overskrift over en kristens vandring med Herren her i denne verden: “La komme hva som vil / Jeg vil på Jesus lite / og intet annet vite / enn høre Jesus til.”

Vi siterer strofen på dansk:

Nej, nej, min lyst og ære,
du er mig alt for sød,
nej, din jeg vist vil være,
det gælde liv og død!
Lad komme, hvad der vil,
jeg vil det alt bestride
og intet andet vide
end høre Jesus til!

Leif Haugen. Bergen, 2. mars 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 69
Aanestad (1962), bd 1, sp. 466

Hans Adolph Brorson på Wikipedia
Salmen på Den Danske Salmebog Online