Leif Haugen’s sang- og salmeblogg

Stille hjerte, vær nu stille.

Dette er en salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg. Den ble første gang publisert i Wexels salmebok, Christelige Psalmer, som kom ut i 1840. Vi finner salmen i Landstads reviderte salmebok som nummer 331. Salmen er publisert med seks strofer og vi finner den oppført under ”Påskeaften”. Opprinnelig har salmen syv strofer, skriver Rynning.

Vi siterer strofe en (LR):

Stille hjerte, vær nu stille
Slå nu rolig i min barm,
Verdens støy deg ei forville,
Lukk ditt øre for den larm!
La oss gå hvor graven vinker,
Strålen gjennom natten blinker!

Theodor Wilhelm Oldenburg var prest på Sjælland i Danmark og levde fra 1805-1842. Han kom til å “utføre sin prestegjerning i nært samarbeid med den grundtvigske retnings beste menn“, skriver Aanestad. Men Oldenburg hadde også et nært samarbeid med pietistene. Han kom også til å stå i vekkelser. Det var nok dette som fikk biskop Mynster til å kalle egnen for “det hellige land”, skriver Aanestad videre.

Vi siterer strofe to (LR):

Akk, så vidt som øyet skuer,
Grav ved grav på jorden står;
Ned til disse lave tuer
Livets vei i støvet går.
Hvo må ikke hjertet bløde
Ved å bo imellom døde!

Her på denne jorden er døden vår lodd. Den gjester alle. Vi kan ikke bryte naturlovene. Vårt liv går til grunne. På jorden vandrer vi blant graver. Noen har også den tunge lodd at de ikke har en grav å gå til. Deres kjære avdøde ble aldri funnet. Det gjør smerten enda større. Men dødens rike er like fullt vår arv etter syndefallet. Syndens lønn er døden. Det minner oss om at alt i denne verden er forgjengelig og ufullkomment.

Vi siterer strofe tre (LR):

Verden ler og vi forglemme
I sin lyst at kjød er hø;
Alltid dog en alvorsstemme
Hvisker lønnlig: Du skal dø!
Syndens barn, du ned skal stige
Til din arv i dødens rike.

Ikke alltid i livet står døden like klar for oss. I enkelte faser av livsløpet vårt er livskreftene så sterke at tanken på døden føles uendelig fjern. Mange opplever at ungdomstiden er den sterkeste livsbejaende fasen i livet. Men noen opplever også depresjonenes mørke tuneller. Tunge tanker skjuler livets strømmer. Det blir tungt å leve selv om livet står i startfasen. Men en grav skiller seg ut fra alle andre der sorgen rår: “Blant de mange sorte grave / Over én dog lys jeg så / Det er den i Josefs have / Graven hvori Jesus lå.” Her i døden fant jeg livet. Det finnes håp bak død og grav for den som har tatt imot Jesus: “Der hvor han i døden blundet / Har mitt hjerte livet funnet.”

Vi siterer strofe fire:

Blant de mange sorte grave
Over én dog lys jeg så,
Det er den i Josefs have,
Graven hvori Jesus lå;
Der hvor han i døden blundet,
Har mitt hjerte livet funnet.

Theodor Wilhelm Oldenburg var født i København 27. september 1805. Han ble student i 1822 og tok teologisk embetseksamen i 1826. Fra 1830 var Oldenburg sogneprest i Sorterup ved Slagese. Arbeidsdagen til Theodor Wilhelm Oldenburg ble ikke lang. Året 1842 ble han alvorlig syk. Det begynte med en vanlig forkjølelse. Men tilstanden gikk over til nervefeber. Og etter det fikk han hjernebetennelse. Det ble slutten på hans korte liv. Theodor Wilhelm Oldenburg døde i Vartov 24. mai 1842, 37 år gammel.

Vi siterer strofe fem:

Å hvor det er godt å dvele
Ved min kjære Frelsers grav!
Her vil jeg med lovsang knele,
Takke ham for alt han gav;
Her jeg trygt mitt hoved hviler -
Over graven stjerner smiler.

Theodor Wilhelm Oldenburg har skrevet flere salmer som ble publisert i Christelige Psalmer. Her finner vi syv av Oldenburg sine salmer. I Landstads reviderte salmebok har vi fire salmer av ham. Det er de to kanskje mest kjente salmene av ham som vi også finner i Norsk Salmebok (NoS): Dype, stille, sterke, milde (LR 13, NoS 552) og Din, O Jesus, din å være (LR 504, NoS 78). Disse to er også oversatt til nynorsk. I tillegg finner vi hos Landstad misjonssalmen Et sukk igjennom verden går (LR 540) og påskesalmen Stille, hjerte, vær nu stille (LR 331).

Vi siterer strofe seks:

Ja din død, o Jesus milde,
Overvant min synd og nød;
Derfor er mitt hjerte stille,
Gleder seg ved liv av død,
Og ved deg jeg opp skal stige
Til min arv i himlens rike.

Leif Haugen. Bergen, 30. august 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 352
Salmelid (1997), s. 86-87
Aasmundtveit (1995), s. 91
Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online
Oldenburg på Wikipedia

Et sukk igjennom verden går
Dype, stille, sterke, milde
Din, o Jesus, din å være

Eia, mitt hjerte inderlig jubilerer.

Salmen er skrevet av Elle Andersdatter i 1639. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 846 med åtte strofer. Den står plassert under ”Det kristne håp”. Salmen ble først tatt inn i Landstads Kirkesalmebog som nummer 241 med ti strofer. Her stod salmen under ”6. søndag etter hellig tre kongers dag”. Opprinnelig har salmen femten eller seksten strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Eia, mitt hjerte inderlig jubilerer,
med lyst og fryd så gledelig triumferer,
når jeg betenker
at dødens lenker
er sønderbrutt, og livet skjenkes av nåde.

Elle Andersdatter var borgerhustru på Lolland. Hennes navn er flettet inn i et akrostikon. Hver strofe begynner med en bokstav i navnet hennes. Det var ikke uvanlig for tiden å dikte salmer etter et navn på denne måten. Forfatterskapet er imidlertid noe usikkert. Noen har hevdet at salmen kanskje er skrevet til hennes ære. Men på bakgrunn at hun var gift og at hun verken var fyrstinne eller grevinne, finner vi denne teorien lite troverdig. Vi står derfor fast ved tradisjonen som går ut på at hun har skrevet salmen selv.

Vi siterer strofe to:

Som fuglen ved deg klare dag seg gleder,
gjør sjelen uten all avlat og kveder:
Lov, pris og ære,
o Jesus kjære,
som for kronen høyt mon bære med ære.

Salmen kalles også for nevervisen. Trolig går dette navnet tilbake til materialet som salmen var skrevet på. En tradisjon går ut på at salmen ble skrevet ned på never. Norsk Salmebok bygger på disse opplysningene. Vi finner også dette beskrevet ganske detaljert hos Aadland. Men det er også nevnt to andre teorier. Den ene er at nevervisen skulle gå tilbake til instrumentet som salmen ble spilt på i gammel tid i Sverige. Her ble det benyttet lutt av never. Den andre er at nevervisen er en forvanskning av det danske nadverd-visen. De fleste vil likevel hevde at nevervisen henspeiler på materialet salmen ble nedskrevet på.

Vi siterer strofe tre:

Derpå hver kristen sjel sitt mod skal grunne
den minste av de dråper blod som runne
av Jesu side
med kval og kvide
gjør oss fra synd som sneen hvite og rene.

Salmen benytter flere kjente bibelske bilder. Blodet står som et bilde på forsoningen. Samtidig vet vi at det står sentralt gjennom hele Bibelen. Det var ved blod at det ble gjort soning for folkets synder i den gamle pakt. ”Kom, la oss gjøre opp vår sak! sier Herren. Om deres synder er som purpur, skal de bli hvite som snø; om de er røde som skarlagen, skal de bli hvite som ull”, leser vi i Jes 1, 18. I det Nye Testamentet finner vi dette brukt om Jesus selv. ”Øverstepresten bærer blodet av offerdyrene inn i helligdommen til soning for synd, men kroppene blir brent opp utenfor leiren. Derfor led også Jesus utenfor porten, for å hellige folket ved sitt eget blod”. Heb 13, 11-12.

Vi siterer strofe fire:

Derfor alt håp til Jesus Krist jeg setter,
og venter han av nåde visst utretter
at all elende
en gang får ende.
Gud vil min gråt til glede vende rett snarlig.

På grunn av Jesu soning, er det også håp bak død og grav. Det er en salmen om det kristne håp. ”Dette er et troverdig ord og vel verd å ta imot, det er derfor vi strir og kjemper. For vi har satt vårt håp til den levende Gud, som er frelser for alle mennesker, særlig for de troende.” 1. Tim 4, 9-10. Og Peter snakker om Jesus som et levende håp: ”Lovet være Gud, vår Herre Jesu Kristi Far, han som i sin rike miskunn har født oss på ny til et levende håp ved Jesu Kristi oppstandelse fra de døde.” 1. Pet 1, 3.

Vi siterer strofe fem:

Så hjertelig til denne dag meg gledes,
på hvilken vi skal uten klag’ innledes
og blive viset
i Paradiset,
Guds åsyn skue, evig priset og lovet.

Salmen er godt kjent både i Danmark og i Sverige. I den danske salmeboken fra 1912 het salmen Eja, min Sjæl ret inderlig sig fryder, men salmen var publisert allerede i 1645. Her het det om salmen at den var ”en skjønn åndelig vise om alle troende Guds barns glede i det evige livet.” I Sverige ble salmen Eija! mitt hierta rätt innerlig sig frögdar første gang publisert i 1695 års psalmbok.

Vi siterer strofe seks:

Vi herlig skal stafferes ut og frydes
som Jesus Krist, vår brudgom prud, og prydes
med himmelsmykke
og gyllenstykke.
Den fryd skal ingen fra oss rykke og slukke.

Salmen ble utelatt i Landstads reviderte salmebok, men den ble tatt inn igjen i Norsk Salmebok. Vi er også glade for at dette er en salme som blir ført videre i den nye norske salmeboken som kommer i 2010. Den fikk en språklig bearbeidelse i vår siste salmebok. Salmen rører ved dype strenger i den troendes liv: ”Eia, la skinne frem den dag med fromme / da alle ting så vel i lag skal komme!” Det er ordrett etter Landstad: ”Eia, lad skinne frem den Dag med Fromme / Da alle Ting saa vel i Lag skal komme.”

Vi siterer strofe syv:

Eia, la skinne frem den dag med fromme,
da alle ting så vel i lag skal komme!
vår ve du ende,
vårt åk fraspenne,
og gi vår angst en salig ende, o Jesus!

Elle Andersdatter døde i Danmark i 1643, fire år etter at hun skrev sin salme om døden og det kristne håp. Da var kampen over. Angsten var borte. Tilbake var Jesus og ham alene. Hennes bolig var ikke lenger her i tåredalen. Hun fikk gå inn til den evige glede i himmelen. Det er en salig dag.

Vi siterer strofe åtte:

Jeg rede er, o Jesus Krist, og venter
ditt komme meg forløser visst og henter
fra tåredalen,
fra dødsens-kvalen
til himmerik, til brudesalen i gleden.

Leif Haugen. Bergen, 25. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 97
Aanestad (1962), bd 1, sp. 93
Aasmundtveit (1995), s 47

Elle Andersdatter på Wikipedia

Mitt hjerte seg fryder, at Jesus oppstod.

Salmen er skrevet av den danske prestedatteren Anna Jacobsdatter Borrebye i 1743. Den ble tatt inn i Landstads Kikesalmebog og oversatt til nynorsk av Bernt Støylen i 1901. Salmen er på syv strofer i Landstads reviderte salmebok (LrS 349) og på seks strofer i Nynorsk Salmebok (NyS 275). På nynorsk heter salmen Av hjarta eg gler meg, for Jesus oppstod. I den siste salmeboken bygger strofe tre og fem på Landstads tillegg til salmen.

Vi siterer strofe en:

Mitt hjerte seg fryder,
at Jesus oppstod,
Min grav skal nu blive
Et fristed og give
En hvileseng god,
En hvileseng god.

Anna Jacobsdatter Borrebye ble født i Nakskov i Danmark 9. oktober 1708. Hennes far var presten Jacob Borreby som var kappelan i Nakskov på Lolland. Det var trange kår på prestegården og Anna ble født som nest eldst av åtte søsken. Da hun var 16 år gammel, døde moren og Anna måtte tjene til livets brød hos andre.

Vi siterer strofe to:

Min hvile i graven
skal prise din død;
Ti når jeg fra møie
Skal lukke mitt øie,
Er endt all min nød,
Er end all min nød.

Fattigdom, sykdom og motgang satte sine spor hos Anna Jacobsdatter Borrebye. Men hun var ”en levende, stridende kristen som visste både hva syndenød og nådeopplevelse var. Dessuten la hun stor vekt på praktisk kristendom”, skriver Aanestad. I hennes Afskeds sidste Svane-Sang fra 1761 skriver hun at hun har båret på et tungt kors som ingen kjenner til. Men Gud har styrket henne til å ”bære motgangen uten å plage sine omgivelser med sukk og klager over egen svakhet”, leser vi videre hos Aanestad. Men julaften 1761 måtte hun gi opp kampen. Hun ble sengeliggende og kom seg aldri på beina igjen. Anna Jacobsdatter Borrebye døde 13. juli 1762.

Vi siterer strofe tre:

Den dag jeg får høre
din røst i min karm,
Den første i uken,
Jeg kaster svedduken.
Og flyr til din barm,
Og flyr til din barm.

Anna Borrebye er representert med minst tre salmer på norsk. Det er salmene Jesus gjennom skyen brøt, Mitt hjerte seg fryder og Gud, mitt hjertes glede. Salmene er kjennetegnet ved oppstandelseshåp og glad kristendom. Hun så forbi sin egen skjebne og fikk gjennom sin bok Zions Sukke ved Babylons Floder (1741) være til glede og oppmuntring for mange i hele Norden. Anna Borrebye var aktiv til det siste både i brevskrivning og i forbønnens tjeneste.

Vi siterer strofe fire:

Den dag får jeg trede
av graven her frem
I salighets klæde,
Å glede, å glede!
Og følge dig hjem,
Og følge dig hjem.

Landstad tok med flere av Anna Jacobsdatter Borrebyes salmer i sine Hjertesuk til hver Dag i Ugen som kom ut i 1841. Også Wexels publiserte salmen Mitt hjerte seg fryder at Jesus oppstod i sin salmebok fra 1844. Salmen kom med i Landstads Kirkesalmebog i 1870 og ble ført videre til Landstads reviderte salmebok. Men Anna Borrebye er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Flest salmer hadde hun i A. Hauges salmebok fra 1874. Her er hun representert med fire salmer, mens Petter Dass hadde bare to og Dorothe Engelbretsdatter hadde tre.

Vi siterer strofe fem:

Når englene synger
ved sjelenes fest,
Basuner skal tone,
Da går med sin krone
Den brud du har fest,
Den brud du har fest.

Anna Jacobsdatter Borrebye arbeidet i mange år med sitt hovedverk Zions Sukke ved Babylons Floder. Da den gikk i trykken, var hun blitt 33 år. Boken er på hele 232 sider og inneholder både salmer og betraktninger på vers. Vi finner også en rekke prekensalmer over forskjellige bibeltekster her. Arbeidet hadde nok kostet Anna Borrebye mye slit, men sikkert også mange gleder. Det fortelles om henne at ”når husets folk gikk til sengs, satte hun seg ned med Bibelen og skrivesakene”.

Vi siterer strofe seks:

Det folk du forløste
skal følge dig glad
I rekker så lange
Med tonende sange
Til himmelens stad,
Til himmelens stad.

Salmen Mitt hjerte seg fryder at Jesus oppstod er en påskesalme. Vi finner den plassert under ”1. påskedag” i Landstads reviderte salmebok. En av tekstene for denne søndagen er hentet fra Matt 28, 1-8: ”Da sabbaten var over og det begynte å lysne den første dagen i uken, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se til graven. Med ett ble det et kraftig jordskjelv, for en Herrens engel steg ned fra himmelen, gikk fram og rullet steinen til side og satte seg på den. Han var som et lyn å se til, og drakten var hvit som snø. Vaktene skalv av redsel da de så ham, og de ble liggende som døde. Men engelen tok til orde og sa til kvinnene: «Frykt ikke! Jeg vet at dere søker Jesus, han som ble korsfestet. Han er ikke her, han er stått opp, slik som han sa. Kom og se stedet hvor han lå! Skynd dere av sted og si til disiplene hans: ‘Han er stått opp fra de døde, og han går i forveien for dere til Galilea; der skal dere få se ham.’ – Nå har jeg sagt dere det.» Da skyndte de seg bort fra graven, redde, men jublende glade, og de løp for å fortelle det til disiplene.”

Vi siterer strofe syv:

O seierrik Herre,
min salighets Gud,
Du vant det med ære
At jeg skulde være
Din himmelske brud,
Din himmelske brud.

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Rynning (1967), s 197 og 337
Salmelid (1997), s. 21 og s. 40
Aanestad (1962), bd 1, sp 287-288

Anna Jacobsdatter Borrebye på Danske Litteraturpriser

Det koster ei for megen strid.

Dette er en salme skrevet av den tyske legen og salmedikteren Christian Friedrich Richter i 1698. Vi finner den i Landstads reviderte salmebok (LrS) som nummer 557 med syv strofer. Her står den plassert under ”14. søndag etter trefoldighet”. I Dansk Salmebok (DaS) er salmen nummer 669 og her står den oppført med seks strofer. Salmen er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1735. Det står oppført fem salmer av Richter i den danske salmeboken. Salmen siteres forsiktig normalisert etter LrS.

Vi siterer strofe en:

Det koster ei for megen strid
En himmelsinnet kristensjel å blive;
Er vår natur enn ikke mild og blid
Når den i Kristi død seg hen skal give,
Så giver Gud den gudhengivne ånd
Dog overhånd.

Strofen følger den danske oversettelsen. Den er kun enkelte partier i strofen som er fornorsket. Det gjelder også Brorsons opprinnelige tekst. Men antall strofer og plasseringen av salmen i salmeboken er forskjellig fra norsk. På dansk står salmen plassert under temaet ”Kristenlivet – Trøst og fred”. Den danske salmeboken har sitert salmen med seks strofer. Opprinnelig er samen på åtte strofer. Første og siste strofe er like på norsk og på dansk.

Vi siterer strofe to:

Gjør som et barn og legg deg ned
I Jesu navn og i hans sterke armer,
Han skal deg som et barn med kjærlighet
Da ved sitt frelserhjerte gjennomvarme.
Mon det er svart når man er ham så nær,
Å få ham kjær.

Denne strofen, samt strofe tre, finnes ikke i den danske salmeboken. Den danske utgaven har imidlertid en strofe som vi ikke har på norsk. Rekkefølgen på de andre strofene avviker noe fra den danske oversettelsen av salmen. Noen halve strofer har byttet plass. I denne strofen har Brorson ”Jesu skjød” i stedet for ”Jesu navn”. Vi siterer strofen: ”Giør som et barn, og leg dig ned / I JEsu skiød og hiertens hulde arme / Hand skal dig som et barn med kierlighed / I sine vunders lye snart giennemvarme / Mon det er svart, naar man er ham saa nær / At faae ham kier?”

Vi siterer strofe tre:

Gud intet ondt deg gjøre vil,
Men all din ve, den gjør din egen vilje;
Byd Gud ditt arme, bange hjerte til,
Han skal det snart med trøst og glede stille.
Gi Gud din vilje, all din vilje snart,
Så er det klart.

Friedrich Richter ble født i Sorau i Nedre Lausitz i Tyskland 5. oktober 1676. Han kom til å studere både medisin og teologi og ble en av August Hermann Franckes elever. Christian Friedrich Richter ble tilsatt som inspektør og lege ved Waisenhuset i Halle. Og fra 1699 var han lege på alle Franckes institusjoner. Han tok doktorgard som dommer i Halle i 1706. Som evangelisk salmedikter var han en from Halle-pietist. Han har alt i alt skrevet 25 salmer. Rynning lister opp 16 av dem. Christian Friedrich Richter døde i Halle ved Saale 5. oktober 1711, 35 år gammel.

Vi siterer strofe fire:

Vær stille i tålmodighet
Når du din Faders hjelp ei straks kan finne;
Forser deg ei, så gå den vei du vet,
Og la deg straks ved Jesu kors forbinde,
Så er hva du har feilet, evig glemt,
I havet gjemt.

Verset gjenfinnes som strofe tre i dagens danske salmebok: ”Vær stille i tålmodighed, når du din Faders hjælp ej straks kan finde / Forsér du dig, så gå den vej, du ved / og lad dig straks i Jesu blod forbinde / Så er din fejl, og hvad du har forsøt / som aldrig sket”. Vi har sløyfet skilletegnene for lesbarhetens skyld i sitatet. Første delen av den norske strofen følger den danske versjonen, men avslutningen er, som vi ser, annerledes. Men i sak er strofene identiske. Gud tilgir oss våre synder for Jesus skyld. Han kaster dem i glemselens hav. Fordi Gud har sendt Jesus i vårt sted, blir vi tilregnet hans rettferdighet. Gud ser ikke våre synder. Han ser bare Jesu rettferdighet. Vi kommer til kort i alt. Men det regnes ikke med. Det er som om det aldri har skjedd.

Vi siterer strofe fem:

I troen ha en hjertens ro
Når trengsels natt og mørke vil deg dekke;
Din Fader kan du alltid sikkert tro,
La deg kun ingen storm og fare skrekke!
Si: Fader ta mitt hjertes trengsel bort!
Så er det gjort.

Strofen bygger på første del av strofe fire og andre del av strofe to i den danske utgaven av salmen. Det er spesielt i denne strofen at avvikene fra dansk er store. Slik finner vi strofen hos Brorson: ”I troen lad dit hierte roe / Naar trængsels nat og mørkhed dig vil dække / Din fader kand du altid sikker troe / Lad dig kun ingen vind og fare skrekke / Ja seer det suurt og mørkt i hver en krog / Saa troe kun dog.” Christian Friedrich Richter er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe seks:

Så skal ditt lys igjen oppgå
Og solen skinne etter nattens skygge;
Hva du har trodd, skal synlig for deg stå,
På Gud du kan frimodig alltid bygge,
En kristen i en salig tilstand står
Hvordan det går.

”Det særmerkte ved R.s salmer ellers er at de er fylt med bibelske tanker, og at de taler meget om det skjulte liv med Gud. Som hans mestersalme regnes Es glänzet der Christen inweges Leben”, skriver Aanestad. Men den salmen som er best kjent hos oss er Vår sjel er dertil født og båret (LrS 509), skriver han videre. Vi finner fire salmer av Christian Friedrich Richter i Landstads reviderte salmebok. Men salmen Det koster ei for megen strid ”er hos Brorson i højere grad end hos Richter bleven en Jesus-salme”, leser vi Arkiv for Dansk Litteratur. Det er bibelsk og rett. ”Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile”, sier Jesus (Matt 11,28). Og slik uttrykker Brorson det: ”Med al din nød dig i hans arme kast / Hand holder fast”.

Vi siterer strofe syv:

Opp, opp, min sjel, i håp og tro,
Så god en Gud deg fullt at overgive!
Gå inn, min sjel, og nyt den søte ro,
Ti Jesus all din trang skal lett fordrive.
Med all din nød deg i hans armer kast,
Han holder fast!

Leif Haugen. Bergen, 20. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Rynning (1967), s. 47 og 354
Aanestad (1965), bd 2, sp. 643-745

Christian Friedrich Richter på Wikipedia
Christian Richter på Danske Salmebog Online

Et sukk igjennom verden går.

Salmen Et sukk igjennom verden går er skrevet av Theodor Wilhelm Oldenburg høsten 1840. Vi finner salmen som nummer 599 i Sangboken (1962) og som nummer 540 i Landstads reviderte salmebok (LR). I Sangboken står salmen under “Arbeid i Guds rike”, mens Landstads reviderte salmebok har den oppført under “12. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

Et sukk igjennom verden går,
Ei verden selv det sukk forstår
Som klager fra dens hjerte.
Hvor høyt den larmer enn og ler,
I hjertets dype grunn det er
En svar og lønnlig smerte.

Vi har ikke så mange salmer etter Theodor Wilhelm Oldenburg. Cyberhymnal oppgir fem salmer av ham, mens Aanestad nevner seks salmer. To av salmene hos Aanestad finnes både på bokmål og nynorsk. Rynning derimot har listet opp hele elleve salmer i verket Norsk Salmeleksikon. Av disse finner vi igjen samtlige hos Wexels og ni hos Hauge. I nyere norsk salmebøker finner vi bare fire i Landstads reviderte salmebok og to salmer av Oldenburg i Norsk Salmebok. I Dansk Salmebog er det også publisert to salmer av ham. Den ene av dem finner vi ikke i nyere norske salmebøker. Det er salmen I Herrens hus er godt at bo.

Vi siterer strofe to (LR):

Men, kristen, du det sukk forstår
Hvori all verdens hjerte slå;
Ti det har fylt ditt eget.
Ja, du forstår den sakte røst;
Ti ved din Herres milde trøst
Ditt sukk og savn er leget.

Theodor Wilhelm Oldenburg ble født i København som sønn av den danske høyesterettsdommeren Frederik Oldenburg. Som 25- åring ble han i 1830 utnevnt til sogneprest i Sorterup-Ottestrup hvor han virket som prest i nærmere 12 år frem til sin død i 1842. Etter hans bortgang ga vennen P. Christian Kierkegaard i 1844 ut en samling med salmer og dikt i boken Mindeblade om Theodor Vilhelm Oldenburg.

Vi siterer strofe tre (LR):

Din sjel har hørt det guddomsord
Som toner ut på vide jord,
Om livet av Guds nåde.
For livets krefter i din ånd
Er brutt og løst din tunges bånd,
Guds ord har løst din gåte.

Misjonssalmen Et sukk igjennom verden går ble i likhet med de fleste salmene til Oldenburg skrevet rundt 1840. Salmen ble første gang publisert i Dansk Missions-Blad og senere tatt med i Wexels Christelige Psalmer fra 1844 og i Wexels Psalmebog fra 1849. Vi finner også salmen i Hauges Missions-Psalmer fra 1852. Herfra vandret salmen videre til Landstads reviderte salmebok og til Nynorsk Salmebok, men vi finner ikke salmen verken i Landstads Kirkesalmebog eller i Norsk Salmebok. Originalsalmen er på seks strofer.

Vi siterer strofe fire (LR):

I verdens ørk, i golde støv
Går Adamsætten stum og døv
Og blind for livets strømme.
Fra himlen lyder Herrens ord
Om lys og liv på dunkle jord,
Mens verden går i drømme.

Salmen bygger blant annet på beretningen i Mark 7 om den døve som hadde vondt for å tale. Vi siterer fra Mark 7, 32-35: “De førte til ham en mann som var døv og hadde vondt for å tale, og de ba ham legge hendene på ham. Jesus tok ham med seg bort fra mengden. Han stakk fingrene i ørene hans, tok spytt og berørte tungen hans. Så løftet han blikket mot himmelen, sukket og sa til ham: «Effata!» – det betyr: «Lukk deg opp!» Straks ble ørene hans åpnet, båndet som bandt tungen hans, ble løst, og han snakket rent.” Våre sukk er ofte fulle av sorg og smerte. Det fikk også Oldenburg oppleve. Han mistet sin mor som lite barn og som voksen døde også et av hans barn som liten. Men han hadde lært å sette sin lit Guds Ord. Jesu sukk kan utføre mirakler. Da kan den døve tale. “Kun når Guds effata i sinn / Slår ned som lyn og trenger inn”, da lysner det over dale og vi kan om himlens fryd få tale.

Vi siterer strofe fem (LR):

Kun når Guds effata i sinn
Slår ned som lyn og trenger inn,
Det lysner over dale.
Da strømmer livets flod i ånd,
Og leben uten tungebånd
Om himlens fryd kan tale.

Leif Haugen. Bergen, 17. august 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 66 og 352
Salmelid (1997), s. 86-87
Aasmundtveit (1995), s. 91
Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online
Oldenburg på Wikipedia

Det var en som var villig å dø i mitt sted.

Sangen er skrevet av Carrie E. Breck i 1900. Vi finner den i Sangboken (1983) med fire strofer. Den ble oversatt til norsk av Thomas Bull Barratt i 1911 og vi finner den også i Frelsesarmeens sangbok som nummer 18. I Sangboken står sangen som nummer 246 under temaet “Forsoning og rettferdiggjørelse” med fire strofer.

Vi siterer strofe en:

Det var en som var villig å dø i mitt sted,
for at jeg skulle leve ved ham.
Ja, til korset han gikk hvor han kjøpte meg fred,
da han sonet min synd, det Guds Lam.

Carrie E. Breck ble født 22. januar 1855 i Walden i Vermont. Hun levde det meste av sitt liv i Portland i Oregon sammen med mann og fem døtre. Mrs Beck er kjent som en dypt gudhengiven kristen og en livslang presbyterianer. Hun skrev mer enn 2000 dikt og en rekke av dem har blitt salme- og sangtekster. Det inkluderer sanger på norsk som Det var en som var villig å dø i mitt sted, En underfull Frelser jeg eier og Tenk når jeg min Frelser skuer. Alle disse tre finner vi i Sangboken, men Carrie E. Beck er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe to:

Han er mild og tålmodig som ingen på jord,
mens for slagget han renser sitt gull.
Det er ingen fordømmelse lyder hans ord, -
men forløsning så fri og så full.

Fru Carrie E. Breck har etterlatt oss følgende kommentar til sitt travle liv som hustru, mor og forfatter: “Jeg skrev ned vers under alle omstendigheter; over en tøykurv, med en baby på armen, og noen gangen til og med mens jeg tørket eller vasket tallerkener – mine tanker formet seg til poesi”. Men interessant nok, det er sagt om Carrie E. Breck at hun kunne ikke synge en eneste tone. Men hun hadde følelse for rytme og hun elsket musikk.

Vi siterer strofe tre:

Jeg meg klynger til Jesus, vil aldri gå bort,
det er fryd på de gjenløstes veg.
Det er sang på min vandring til himmelens port:
Hver en synd tok min Frelser på seg!

Carrie E. Breck vokste opp i et gudfryktig hjem hvor bønn og bibellesing var daglige vaner. Og fra sin tidligste ungdom skrev hun sanger og fortellinger. Men da hun i 1884 ble gift med den amerikanske sangforfatteren Frank A. Breck, strakk ikke tiden til mellom alle huslige sysler og plikter. I tillegg var hennes helbred ikke så særlig god. Men hun hadde en liten notatblokk som hun ofte noterte i og formet tankene til sanger i ledige stunder. Det var hennes måte å tjene sin Frelser. Carrie E. Breck døde i Portland i Oregon 27. mars 1934, 79 år gammel

Vi siterer strofe fire:

Under Frelserens banner jeg glad skrider frem,
og som han er, skal jeg bli en gang.
På min veg mot det evige himmelske hjem
vil jeg prise ham glad med min sang

Kor:

Alt som var meg imot,
ble utslettet med blod,
det ble naglet til korset med ham.
Hvilken byrde han bar
da han sonoffer var
og tok bort all min synd og min skam!

Leif Haugen. Bergen, 16. august 2009

Kilder:

Aanestad (1962), db 1, sp 308-309
Salmelid (1967), s. 42-43 og 64-75
Dahlstrøm (1990), s. 79-80

Carrie E. Breck på Wikipedia
Carrie E. Breck på CyberHymnal

Dype, stille, sterke, milde.

Dette er en kjent salme skrevet av den danske presten og salmedikteren Theodor Wilhelm Oldenburg i 1840. Vi finner salmen som nummer 552 i Norsk Salmebok (NoS) og som nummer 13 i Landstads reviderte salmebok. I Landstads Kirkesalmebog var salmen nummer 238 og her var salmen plasser under ”6. søndag etter hellige tre kongers dag”. I vår nyeste salmebok står salmen oppført under temaet ”Guds Ord”. Den ble oversatt til nynorsk av Anders Hovden i 1918 og vi finner den som nummer 10 i Nynorsk Salmebok. I Norsk Salmebok står salmen på nynorsk som nummer 553. Salmen har tre strofer.

Vi siterer strofe en på bokmål (NoS):

Dype, stille, sterke, milde
guddomsord fra himmelhavn
kaller, beder, sjeler leder
til den gode hyrdes favn,
vitner om hva oss er givet:
Jesus er vår vei til livet.

Salmen Dype, stille, sterke, milde regnes som den beste salmen Oldenburg har skrevet. Men hans penn fløt ikke lett. Salmene ble gjerne skrevet til spesielle anledninger og ofte etter oppfordring fra andre. Det gjelder både denne salmen og Oldenburg kanskje mest personlige salme Din, o Jesus, din å være. Begge salmene ble skrevet til et møte i Det danske misjonsselskap i Danmark sommeren 1840. Salmen er diktet til beretningen om Jesus som den gode hyrde i Joh 10. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 398. Den norske utgaven avviker litt fra den danske teksten i den første strofen.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Dybe, stille, stærke, milde
Guddoms-ord fra Himmel-havn,
blidt de kalde hjerter alle
i den gode hyrdes navn,
vidne om, hvad os er givet:
Jesus er vor vej til livet.

Theodor Wilhelm Oldenburg var en ydmyk og beskjeden mann som ikke på noen som helst måte ville stikke seg frem. ”Hans salmer bærer det samme preg av stille fordringsløshet”, skriver Aanestad. ”De er ikke vekkelses- eller kampsalmer, som det går stort gny av. De er nettopp ”dype” og ”stille”. De er ofte preget av vemod og taler om sukket etter Gud, om mørket i verden, sorgen og lengselen, og de finner trøst i ordet og sakramentene og i tanken om Guds mildhet”, skriver Aanestad videre om ham.

Vi siterer strofe to på bokmål (NoS):

Frelser kjære, takk deg være
for din nåde mot vår jord!
Tiden rinner, verden svinner,
evig dog består ditt ord.
Med ditt ord din nåde varer,
er vårt vern mot alle farer.

Theodor Wilhelm Oldenburg ble født i Danmark 27. september 1805. Han mistet sin mor da han var to år gammel, men gikk på skole bl. a. på Sorø Akademi og tok fatt på prestestudiet i 1822. Theodor Wilhelm Oldenburg tok teologisk eksamen i 1826 og underviste fire år i gresk og latin før han ble prest. Fra 1830 var Oldenburg tilsatt som sogneprest i Sorterup og Ottesrup menigheter i nærheten av Slagelse. Han ble redaktør for Dansk Missionsblad i 1837 og var sterkt engasjert i misjon blant fremmede folk. Biskop Ludwigs kalte Oldenburg for “hedningemisjonens forsanger i det danske kirkekor”. Theodor Wilhelm Oldenburg døde i Sorterup 24. mai 1842, vel 36 år gammel, etter kort tids sykdom.

Vi siterer strofe tre på bokmål (NoS):

Drag de mange sjeler bange
til deg ved din Hellig Ånd!
Alle vegne døden segne
for din sterke frelserhånd!
Før oss frem på livets veie,
før oss inn til livets eie!

Leif Haugen. Bergen, 15. august 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Rynning (1967), s. 58 og 352
Salmelid (1997), s. 86-87 og s. 311
Aasmundtveit (1995), s. 91
Aanestad (1965), bd 2, sp. 586-588

Oldenburg på CyberHymnal
Oldenburg på Danske Salmebog Online
Oldenburg på Wikipedia
Din, o Jesus, din å være på Salmebloggen til Leif Haugen

Herre, jeg må klage.

Salmen er skrevet av Herman Andreas Timm og publisert i Aanedlige Sange i 1834. Vi finner den i Nynorsk Salmebok som nummer 835 og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 537. Salmen har seks strofer.

Vi siterer strofe en:

Herre, jeg må klage,
Mine levedage
Skammer jeg meg ved!
Jeg din vilje kjenner,
Og min hu seg vender
Dog til synden led.
Dette bryst
I syndig lyst
Vet jeg kan deg ei behage,
Derfor må jeg klage.

Herman Andreas Timm ble født i København 28. oktober 1800. Han ble student i 1820 og tok teologisk embetseksamen i 1826. Samme år ble så Herman Andreas Timm tilsatt som kateket ved Trinitatis Kirke. I 1835 ble han sogneprest i St. Magleby på Amager og her ble han en meget avholdt prest gjennom 31 år. Han levde ugift til sin død 4. november 1866.

Vi siterer strofe to:

Herre jeg må grede,
Akk kun liten glede
Har du hatt av meg.
Jeg ditt navn vel bærer,
Å, men hvordan ærer
Jeg, min Frelser, deg?
Syndens rot
Kjød og blod
Sine kvister vidt utbreder,
Derfor sårt jeg greder.

Timm diktet hele sitt liv. I alle ledige stunder skrev han salmer. Vi har ikke mindre enn 648 salmer etter ham. I Landstads reviderte salmebok er han representert med to salmer. Det er Herre, jeg må klage som vi finner plassert under 12. søndag etter pinse (11. søndag etter trefoldighet) og Bli hos meg, kjære Herre Krist som står under 2. søndag etter påske. Som Herman Andreas Timms mest kjente salme regnes Under dine vingers skygge. Den beste er nok Bli hos meg, kjære Herre Krist (Aanestad).

Vi siterer strofe tre:

Herre, jeg må sukke,
Vi du ennu lukke
Opp din favn for meg?
Lindring i sin smerte
Finner dette hjerte,
Jesus, kun hos deg.
For din røst
Har dette bryst
Ofte kunne fast seg lukke,
Derfor må jeg sukke.

Fra studietiden var Herman Andreas Timm berørt av det Grundtvig, men hans salmer bærer ikke noe preg av påvirkning fra ham. De første samlinger med salmer utkom i 1839. Det var Søn- og Festdags-Psalmer, Passions Psalmer og Blandede Psalmer, med til sammen 100 salmer. Fire år senere, i 1843, kom Aftensangs-Psalmer med totalt 144 salmer. Og i 1845 publiserte han Huus-Psalmer som inneholdt 137 salmer. Psalmer til Bibellæsning fra 1851 er en gjennomgang av hele Matteusevangeliet i 94 salmer og Christelige Sange fra 1852 består av 121 salmer til den enkeltes oppbyggelse (Den Danske Salmebog Online).

Vi siterer strofe fire:

Herre, jeg må bede,
Hvor skal jeg her nede
Finne styrke vel?
Styrke til å blive
Tro min Gud i live
Med en villig sjel?
Ånden kun
I prøvens stund
Kan i hjertet kraft berede,
Derfor må jeg bede.

Prekenteksten for 12. søndag etter pinse etter første rekke er lignelsen om tolleren og fariseeren. Vi finner avsnittet hos Luk 18, 9-14: ”Til noen som stolte på at de selv var rettferdige og så ned på alle andre, fortalte Jesus denne lignelsen: «To menn gikk opp til tempelet for å be. Den ene var fariseer og den andre toller. Fariseeren stilte seg opp for seg selv og ba slik: ‘Gud, jeg takker deg for at jeg ikke er som andre mennesker, de som svindler, gjør urett og bryter ekteskapet, eller som den tolleren der. Jeg faster to ganger i uken og gir tiende av alt jeg tjener.’ Tolleren sto langt unna og ville ikke engang løfte blikket mot himmelen, men slo seg for brystet og sa: ‘Gud, vær meg synder nådig!’ Jeg sier dere: Tolleren gikk hjem rettferdig for Gud, den andre ikke. For hver den som setter seg selv høyt, skal settes lavt, og den som setter seg selv lavt, skal settes høyt.» ” Begge gikk opp i tempelet for å be, men de hadde forskjellige motiver. Fariseeren var fornøgd med seg selv og takket Gud for at han ikke var som andre mennesker. Tolleren derimot slo sitt blikk skamfullt ned og ba en enkel bønn: ”Gud, vær meg synder nådig!” Tolleren gikk rettferdig hjem til sitt hus.

Vi siterer strofe fem:

Herre, vil du høre?
Låner du ditt øre
Til mitt sukk, min bønn?
Går du meg i møte,
Vil du ei forstøte
Din fortapte sønn?
Angst og svak
På angrens dag
Han sin bønn til deg må gjøre;
Herre, vil du høre?

Dansk Salmebog har tre originale salmer etter Herman Andreas Timm. Han er ikke representert med noen salme i Norsk Salmebok. Derimot finner vi to salmer av ham i Nynorsk Salmebok. De aller fleste av Herman Andreas Timms salmer er knyttet til bibeltekster. ”Han har skrevet salmer til alle evangelier og epistler i første tekstrekke, to rekker pasjonssalmer og mange andre. ”De er enkle og naturlige i formen, forståelige for alle”, skriver Aanestad. ”Han er ikke representant for noen særlig teologi, men for sin bibel, han er ikke forelsket i menneskelige ideer eller tankebygninger, men i sin Frelser”, skriver han videre. Jesus svikter aldri sine. I den siste strofen i salmen Herre, jeg må klage leser vi hele evangeliet.

Vi siterer strofe seks:

Ja, du svikter ikke,
Jeg i dine blikke
Leser nådens bud,
Nåde for hver synder
Som i troen skynder
Seg hen til sin Gud.
Hen til ham!
Se det Guds lam!
Lær i tvilens øyeblikke:
Jesus svikter ikke!

Leif Haugen. Bergen, 14. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Nynorsk Salmebok
Landstads reviderte salmebok

Rynning (1967), s. 106 og 359
Salmelid (1997), s. 401
Aanestad (1965), bd 2, sp. 1061-1062

Herman Andreas Timm på Wikipedia
Herman Andreas Timm på Danske Salmebog Online

Jesus, det eneste, helligste, reneste.

Dette er en kjent salme skrevet av Ole Theodor Moe i 1904. Vi finner den i Norsk Salmebok som nummer 423 med fire strofer. Den er en av våre kjernesalmer som også ofte benyttes i begravelser. Vi finner ellers salmen plassert under temaet ”Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en:

Jesus, det eneste,
helligste, reneste
navn som på menneskelepper er lagt!
Fylde av herlighet,
fylde av kjærlighet,
fylde av nåde og sannhet og makt!

Presten, læreren og salmedikteren Ole Theodor Moe ble født på Åmot i Østerdalen 2. mai  1863. Han ble student i 1888 og cand. teol. i 1893. O. T. Moe var lærer i Kristiania og Bærum før han i 1897 ble personlig kapellan i Ålesund. Han ble konstituert sogneprest i Førde i 1900 og fra 1902-1907 arbeidet han som prest i Kristiania Indremission, nå Kirkens Bymisjon i Oslo. I 1907 ble Ole Theodor Moe sogneprest i Rødenes før han i 1915 ble sogneprest i Aremark.

Vi siterer strofe to:

Motganger møter meg -
aldri du støter meg
bort fra din hellige, mektige favn.
Mennesker glemmer meg,
Herre, du gjemmer meg
fast ved ditt hjerte og nevner mitt navn.

Ole Theodor Moe tok i 1906 initiativet til å stifte Blå Kors i Norge. Men han er også kjent som salmedikter. Gjennom hele sitt liv som prest skrev Ole Theodor Moe på sanger og salmer. En liten samling kom ut i 1907. Det var Hvile paa veien. Etter hans død publiserte i 1923 hans hustru Salmer og sange. Denne boken inneholdt 46 salmer og sanger, derav 15 oversettelser. ”Det er noe stillfarende, troverdig og hjertelig ved hans diktning. Men neppe noen av hans dikt eller salmer når så høyt at de kan tas inn i noen salmebok, – med unntak av Jesus det eneste. Derimot har han en Blåkorssang som er tatt inn i Sangboken”, skriver Aanestad. I 1919 fikk Ole Theodor Moe slag. Han måtte søke avskjed fra sitt embete og flyttet til Oslo. Det var også her han døde 8. september 1922, 59 år gammel.

Vi siterer strofe tre:

Herre, du høre meg,
Herre, du føre meg
hvordan og hvorhen det tjener meg best!
Gi meg å bøye meg,
lær meg å føye meg
etter din vilje mens her jeg er gjest!

En av tekstene for 11. søndag etter pinse er hentet fra Luk 19. Jesus taler om at vi bør tjene og elske ham av hele vårt hjerte. Han refset folket for at det ikke tok imot ham. Tempelet som skulle være et bønnehus, var gjort om til salgsboder. Den ytre fasaden var nok kanskje i orden, men hjertet stod ikke i rett forhold til Gud. Jesus gråter over Jerusalem. Vi siterer fra Luk 19, 41-48: ”Da Jesus kom nærmere og så byen, gråt han over den og sa: «Hadde du bare på denne dagen forstått, du også, hva som tjener til fred! Men nå er det skjult for dine øyne. Det skal komme dager over deg da dine fiender kaster en voll opp omkring deg, omringer deg og trenger inn på deg fra alle kanter. De skal slå deg og dine innbyggere til jorden, og det skal ikke bli stein tilbake på stein i deg, fordi du ikke forsto at tiden var kommet da Herren gjestet deg.» Så gikk Jesus inn på tempelplassen og ga seg til å jage ut dem som drev handel der. Han sa til dem: «Det står skrevet: Mitt hus skal være et bønnens hus. Men dere har gjort det til en røverhule.» Hver dag var han på tempelplassen og underviste. Overprestene og de skriftlærde og alle folkets ledere ville gjerne få tatt livet av ham. Men de fant ikke noen måte å gjøre det på, for hele folket hang ved ham og hørte på ham.”

Vi siterer strofe fire:

Du er den eneste,
helligste, reneste.
Gi meg ditt rene og hellige sinn!
Frels meg av snarene,
fri meg fra farene,
ta meg til sist i din herlighet inn!

Leif Haugen. Bergen, 10. august 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 417-418
Bothner (1963), s. 84-90
Rynning (1967), s. 351
Salmelid (1997), s. 278
Stene (1933), s. 144

Ole Theodor Moe på Wikipiedia
Den frie norske salmesiden

Sist oppdatert 11. august 2009

Nu fryde sig hver kristen sjel.

Dette er en salme skrevet av Martin Luther i 1523. Den er oversatt til dansk av Claus Mortensen i 1528 og vi finner den som nummer 487 i Dansk Salmebog (DaS). Salmen står sitert med syv strofer og vi finner den under temaet ”Syndernes forlatelse – Guds kærlighed”.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Nu fryde sig hver kristen mand
og springe højt af glæde!
Ja, lad os alle trindt om land
med liv og lyst nu kvæde!
For Gud, så god som han er stærk,
har gjort et herligt underværk,
betalt i dyre domme.

Claus Mortensen Tøndebinder ble født i Malmö i 1499. Byen tilhørte på denne tiden Danmark. Mortensen utdannet seg til prest i Lund og reiste på studietur til København i 1526. Her ble han kjent med reformasjonen. Claus Mortensen begynte å holde prekener i Vor Frue Kirke i København. Men dette ble ikke godtatt av biskopen som utviste ham fra Sjælland. Claus Mortensen vendte hjem til Malmø i 1527, og holdt sin første evangeliske preken der 29. mail 1527. Her fikk han tillatelse til å holde prekener i byens hovedkirke når det ellers ikke var gudstjenester der.

I Djævlens fængsel var jeg sat,
jeg var fordømt til døde,
min synd mig knuged dag og nat
med megen angst og møde;
jeg altid dybere sank ned,
der var ej vej til salighed,
i synden var jeg fangen.

I 1528 gav Claus Mortensen ut den første danske salmeboken og i 1929 en gudstjenesteordning, kalt Malmømessen, som var beregnet for de evangeliske gudstjenestene. Salmeboken inneholdt for det meste oversettelser fra tysk, blant annet Luthers salmer. Før reformasjonen var det ingen dansk salmebok, siden menigheten bare unntaksvis deltok i sangen. Men dette forandret seg ved reformasjonen. Det er likevel oppsiktsvekke den at den første evangeliske salmeboken ble utgitt før reformasjonen egentlig ble innført i Danmark-Norge i 1536.

Vi siterer strofe tre på dansk (DaS):

Min dyd og gerning hjalp mig ej
den død at overvinde;
den stærke Djævel sagde nej,
han lod sig ikke binde;
jeg givet var i Fjendens vold,
han trued mig med syndens sold
og dom til evig pine.

Den katolske presten, Poul Helgesen, var rystet over at kirkegjengerne skulle synge med på salmene. Han syns det var uhørt at lekfolket skulle delta i gudstjenesten på den måten. Og erkebiskopen i Lund forlangete at Claus Mortensen skulle forklare seg om den nye læren. Saken endte med at Claus Mortensen og medutgiveren, Hans Olufsen Spandemager, måtte forlate Malmø. De reiste i stedet til en evangelisk presteskole i Haderslev i Sør-Jylland.

Vi siterer strofe fire på dansk (DaS):

Da ynked Gud i evighed
min jammer og elende,
han tænkte på barmhjertighed
og ville hjælp mig sende;
sit hjerte vendte han til mig
og kosted derpå faderlig
det kæreste, han havde.

Reformasjonen fortsatte i Danmark og kong Fredrik I støttet den, selv om den evangelisk-lutherske læren ennå ikke var landets offisielle religion. Høsten 1529 kunne Claus Mortensen og Hans Olufsen Spandemager reise tilbake til Malmø og fortsette reformene. Det lyktes for Mortensen å innføre lutherske gudstjenester i byen allerede i 1529/30. I september 1529 måtte den katolske presten Henrik Hansen forlate sin stilling, og Claus Mortensen overtok.

Vi siterer strofe fem på dansk (DaS):

Han talte til sin kære Søn:
Nu vil jeg mig forbarme;
drag ud, mit hjertes krone skøn,
vær frelser for den arme;
gå, hjælp ham ud af syndens nød,
og dræb for ham den bitre død,
og lad med dig ham leve!

Claus Mortensens ble utnevnt til sogneprest ved hovedkirken i Malmø. Senere ble han også tilsatt som prost. Men i 1541 måtte han forlate sin stilling som byens sogneprest på grunn av en uenighet i lønnsspørsmål. Han ble fremdeles boende i Malmø, men ble overført til et landsbysogn, Husie og Vestre Skrävlinge et stykke utenfor byen. Her var han prest til han døde 13. desember 1575, 76 år gammel.

Vi siterer strofe seks på dansk (DaS):

Guds Søn sin Fader lydig var,
han kom til os på jorden,
født af en jomfru ren og klar,
han er min broder vorden;
så lønlig førte han sin magt,
bar alskens nød og liden pragt
for Djævelen at fange.

Claus Mortensens navn er knyttet til fem salmer i Kingos salmebok. Noen er oversettelser fra Luther, andre er antagelig diktet av ham selv. Ingen av hans oversettelser er bevart på norsk da Landstad oversatte alle Luthers salmer på nytt. Man regner med at “Gud Fader uti himmerik” (salme 108) er diktet av Claus Mortensen, og den regnes for å være den eldste trykte lutherske salmen i Norden. Andre salmer som er diktet og/eller bearbeidet av Claus Mortensen er: Gud Fader, Sønn og Helligånd (salme nr 48), Du være lovet, Jesus Krist (salme nr 71), Nå er oss Gud miskunnelig (salme nr 91) og Kom Helligånd, o Herre Gud (salme nr 205).

Vi siterer strofe syv på dansk (DaS):

Nu siger han: Kom hid til mig,
tag evigt liv til gave!
Jeg led den bitre død for dig,
at du den arv skal have;
nu er jeg din, og du er min,
min bolig skal og være din,
os skal ej Fjenden skille.

Leif Haugen. Bergen, 8. august 2009

Kilder:

Rynning (1967), s. 351
Aanestad (1965), bd 2, sp. 434-435

Claus Mortenson på Wikipedia
Claus Mortenson på Danske Salmebog Online

Sist oppdatert 9. august 2009