Leif Haugen’s sang- og salmeblogg

Hvor Gud meg fører, går jeg glad.

Salmen er publisert av Lampertus Gedicke i 1711, men trolig skrevet mens han studerte i Halle. Den er oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1742. Vi finner salmen med fem strofer i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 253 og i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 409. LR har salmen under “1. søndag i faste”, mens NoS har plassert salmen under temaet “Lydighet og etterfølgelse”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Hvor Gud meg fører, går jeg glad,
han, ikke jeg skal råde;
jeg alle tider kaller hva
min Gud meg sender, nåde.
Han fører meg dog like hjem,
så går jeg alltid trøstig frem
og på hans hjerte liter.

Lampertus Gedicke var en var tysk evangelisk-luthersk garnisonsprest som tilhørte pietistene i kretsen rundt i Francke i Halle. Som salmeforfatter er han representert både i den danske og i den norske salmeboken. Salmen Hvor Gud meg fører, går jeg glad står også i Landstads Kirkesalmebog. Her finner vi salmen som nummer 189. Den står plassert under “Søndag etter nyttår”. I Dansk Salmebog finner vi salmen som nummer 23 under kapitteloverskriften “Troen på Gud Fader – Skabelsen og forsynet”. Begge salmebøkene siterer salmen med fem strofer. Andre strofen i originalen er utelatt på norsk. Den går slik: “Wie Gott mich führt, so bin ich still / und folge seinem Leiten / obgleich im Fleisch der Eigenwill / will öfters widerstreiten / Wie Gott mich führt, bin ich bereit / in Zeit und auch in Ewigkeit / stets seinen Rat zu ehren.”

Vi siterer strofe to (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg trygt
hans trofasthet bekjenne
og gå med takk og uten frykt
den trange vei til ende.
Hans aller beste vilje skje!
På den alene vil jeg se
i livet og i døden.

Presten og salmeforfatteren Lampertus Gedicke ble født i Gardelegen i Altmark, nord for Magdeburg i Tyskland 6. januar 1683. Hans far var prest og biskop. Lampertus Gedicke gikk på skole først i Fürstenwalde og siden i Berlin. Etter at han var ferdig på gymnaset i Berlin, reiste han i 1701 til Halle for å studere teologi. Det var her han ble kjent med A. Francke og han ble selv sterkt grepet av pietistene. Her skrev han sine første salmer. Som student i Halle diktet Gedicke salmen som på tysk heter Wie Gott mich führt, so will ich gehn, leser i en tysk kilde. Teksten bygger på Salme 31, 4 i Bibelen. På norsk er salmen oversatt som Hvor Gud meg fører, går jeg glad. Den engelske tittelen er Just as God leads me I would go.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg meg
ham ganske overgive,
og synes underlig min vei,
han holder meg i live.
Han meg i Kristus frikjøpt har,
fra moders liv han ømt meg bar,
jeg er ei mer min egen.

Etter studiene var Lampertus Gedicke først lærer ved Waisenhuset i Halle før han i 1705 ble feltprest i Berlin. Her var han tilknyttet garnisonskirken i Berlin som prest ved kirken og sykehuset og som lærer ved Waisenhuset. I 1717 ble Gedicke utnevnt til feltprost for hele Preussen, skriver Dansk Salmebog Online. Lampertus Gedicke døde 21. februar 1735, 52 år gammel. Hans legeme ligger i krypten i Berlin garnisjonskirke.

Vi siterer strofe fire (NoS):

Hvor Gud meg fører, er i tro
og håp mitt hjerte stille;
i meg hans egen kraft vil bo,
hva kan fra ham meg skille?
Så fatter jeg et trøstig mot,
for Herrens vei er alltid god,
ja, visst den aller beste!

Salme 31 er en fortrøstningsfull salme som forteller oss at vi i troen kan være trygge og glade for Guds vilje er det beste for våre liv: “Herre, jeg tar min tilflukt til deg, la meg aldri bli til skamme! Frels meg i din rettferdighet! Vend øret til og hør meg, skynd deg og fri meg ut! Vær et fjell hvor jeg finner vern, en festning til min frelse. Du er jo mitt berg og min borg, for ditt navns skyld fører og leder du meg. Løs meg av garnet de satte for meg! Det er du som er mitt vern. I dine hender overgir jeg min ånd, du forløser meg, Herre, du trofaste Gud.” (Salme 31, 2-6). Dette er også understreket i Gedickes salme. I Guds hånd er jeg trygg. Hver strofe begynner med de samme ordene: “Hvor Gud meg fører” (går jeg glad … vil jeg trygt … vil jeg meg … er i tro … vil jeg gå).

Vi siterer strofe fem (NoS):

Hvor Gud meg fører, vil jeg gå,
om foten skulle brenne;
kan jeg det forut ei forstå,
til sist jeg dog skal kjenne,
det er kun trofasthet hvormed
han her meg fører opp og ned;
det er mitt trøstens anker.

Leif Haugen. Bergen, 12. november 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Norsk Salmebok (1985)

Salmelid (1997), s. 123
Aasmundtveit (1995), s. 57
Aanestad (1962), bd 1, sp. 710

Lampertus Gedicke på Wikipedia
Lampertus Gedicke på Danske Salmebog Online

Jeg løfter mine øyne opp.

Salmen er skrevet av Hans Thomissøn i 1565. Vi finner den i Dansk Salmebok (DaS) som nummer 47 med seks strofer. Her står den plassert under temaet “Troen på Gud Fader – Guds omsorg”. I Landstads Kirkesalmebog (LK) finner vi salmen som nummer 215 med åtte strofer. Tittelen på salmen er her Jeg løfter høyt til Herrens borg. Salmen er også oversatt til nynorsk av Elias Blix og den står i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 151 med åtte strofer. På nynorsk heter salmen Til Gud eg lyfter auga mitt og den står plassert under “3. søndag etter Kristi åpenbaring“. Vi siterer salmen oversatt til norsk (NO) etter den danske salmeboken (DaS).

Vi siterer strofe en på bokmål (NO):

Jeg løfter mine øyne opp
mot evighetens bergetopp,
når all min trøst forsvunnet er,
til Gud om hjelp er mitt begjær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare meg.

Vi finner Hans Thomissøn representert med to salmer i Norsk Salmebok (NoS). I Landstads reviderte salmebok (LR) hadde han tre bearbeidede og tre oversatte salmer. Flere av dem var omarbeidede Mariaviser fra middelalderen. Dansk Salmebog har imidlertid flere originale salmer av Hans Thomissøn. Vi finner her to originale og syv oversatte salmer av ham.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Jeg løfter mine øjne op
mod evighedens bjergetop,
når al min trøst forsvunden er,
til Gud om hjælp er mit begær;
jeg tror på ham så visselig,
han vil og kan forsvare mig.

Salmen bygger på Davids Salme 121 i Bibelen. Vi siterer fra Sal 121, 1b: ”Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord. Han lar ikke din fot bli ustø, din vokter blunder ikke. Nei, han blunder ikke og sover ikke, Israels vokter. Herren er din vokter, Herren er din skygge, han er ved din høyre hånd. Solen skal ikke stikke deg om dagen og månen ikke skade deg om natten. Herren skal bevare deg fra alt ondt og verne om ditt liv. Herren skal bevare din utgang og din inngang fra nå og til evig tid.”

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Til Gud eg lyfter auga mitt,
Når eg i sorg og trengsla sit.
Når all min hugge burte er,
Til Gud mi bøn om hjelp eg ber.
Eg trur på honom trøysteleg,
Han kan og vil nok verja meg.

Hans Thomissøn ble født i Hygum ved Ribe 1. mars 1532. Hans far var sogneprest Thomas Knudsen. Hans Thomissøn gikk på skole i Ribe og studerte teologi i København. I 1553 reiste han til Wittenberg og her tok han sin magistergrad som sin far. Han ble i 1557 rektor for latinskolen i Ribe. Pinsaften 1561 ble Thomissøn utnevnt til sogneprest ved Vor Frue Kirke i København og kort etter ble han tilsatt som prost for Smørum og Sokkelund. Flere ville ha ham både som biskop og som teologisk professor, men Hans Thomissøn ble i sin stilling som prost frem til sin død 22. september 1573.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LK):

Jeg løfter høit til Herrens Borg
Mit Syn, naar jeg er stedt i Sorg,
Naar al min Trøst forsvunden er,
Til Gud om Hjælp er min Begjær;
Jeg tror paa hannem visselig,
Han vil og kan forsvare mig.

Hans Thomissøns navn er særlig knyttet til Danmarks første offisielle salmebok som han redigerte og utga i 1569. Med stor flid har Thomissøn oppført hvilke salmer han har oversatt og bearbeidet og hvilke han selv har diktet. Aanestad oppgir at Hans Thomissøn har diktet 8 originale og oversatt eller bearbeidet 37 salmer. Salmeboken hans inneholdt totalt 269 salmer. Hans Thomissøns salmebok var den offisielle salmeboken i Danmark-Norge fra 1569 til 1699. Hans salmebok ble da avløst av Kingos salmebok.

Vi siterer strofe to (NO):

På megen styrke, ros og makt,
på rikdom, venner, kløkt og prakt
vil verdens barn forlate seg;
jeg på min Gud fortrøster meg,
han skapte himmel, hav og jord,
han er min hjelp, det er hans ord.

Thomissøns salmebok innebar et nytt trinn i den lutherske salmesang i Danmark. Salmene ble grundig bearbeidet og rettet ut fra den evangelisk-lutherske kristendom og salmene ble også systematisert i overensstemmelse med kirkeåret, Bibelen og katekismen. I tillegg skrev, komponerte og bearbeidet Hans Thomissøn ganske mange melodier som passet til salmene hans.

Vi siterer strofe tre (NO):

Frykt Gud, og fast din fot skal stå,
allting ved ham du skal formå;
i sorgen ei du synde skal,
ei fare vill i trengslers dal;
Gud holder deg på sannhets sti,
der skal du vandre frisk og fri.

Thomissøns salmebok ble den eneste tillatte salmeboken i Danamrk-Norge. Den fikk kongelig autorisasjon og alle kirker fikk påbud om å kjøpe den inn. Heretter skulle alle ha den liggende fremme på alteret. Hans Thomissøn var landets ledende salmeekspert, og han hadde oversatt en god del salmer fra tysk til dansk. Allerede fra tiden i Ribe hadde han fått i oppgave å lede korsangen i kirken. Til det trengte han både salmer og melodier. Og da han kom til København, begynte arbeidet med salmeboken som varte i åtte år. Salmeboken ble reformasjonstidens viktigste salmebok.

Vi siterer strofe fire (NO):

Din Gud, som deg forvarer vel,
han, som bevarer Israel,
han blunder ikke noen tid,
han sover ei; men med stor flid
hans øyne alltid åpne står,
ser til, at du ei skade får.

Thomissøn nøt stor anseelse i København. Rektoren ved byens latinskole var full av lovord over Thomissøn. En annen karakteriserer ham som filosofisk interessert og meget innsiktsfull i de teologiske skrifter. Thomissøn blir rost både for sin karakter og veltalenhet. Som dikter og musiker stod han heller ikke tilbake for noen i sin samtid.

Vi siterer strofe fem (NO):

Skal du enn lide sorg og nød,
og det enn varer til din død,
det dog en salig ende får,
i døden Gud selv hos deg står.
Din sjel han vil bevare der,
at du kan leve trøstig her.

Salmen er skrevet ikke så lenge etter at Hans Thomissøn kom til København. Utpå høsten, samme året som han overtok embetet som sogneprest i Vor Frue Kirke, holdt Thomissøn bryllup i kirken hvor han giftet seg med Margrete Michelsen fra København. Men allerede neste høst dør Margrete i barselseng sammen med barnet. Begge ble begravet i kirken. To sørgedikt ble skrevet av vennen Knud Bramsen i den anledning. Det kan nok tenkes at Thomissøn fikk ekstra bruk for ordene hans salme tok utgangspunkt i nettopp i denne tiden: ”Jeg løfter mine øyne opp mot fjellene: Hvor skal min hjelp komme fra? Min hjelp kommer fra Herren, han som skapte himmel og jord.” (Salme 121, 1-2)

Vi siterer strofe seks (NO):

Når du går inn, når du går ut
og følger Herrens ord og bud,
til hver en tid, på hvert et sted
sitt følge Gud deg giver med:
At han er din beskytter blid
og hjelper deg til evig tid.

Leif Haugen. Bergen, 4. oktober 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Nynorsk Salmebok (1972)
Landstads Kirkesalmebog (1910)

Aasmundtveit (1995), s. 32
Stene (1933), s. 29-30
Salmelid (1997), s. 397-398
Aanestad (1965), bd 2, sp. 1051-1052
Rynning (1967), s. 148 og s. 359

Hans Thomissøn på Wikipedia
Hans Thomissøn på Danske Salmebog Online

Jeg er rede til å bede.

Salmen er skrevet av Joachim Neander i 1679. Vi finner den med fem strofer som nummer 380 i Norsk Salmebok (NoS) og med seks strofer som nummer 261 i Landstads reviderte salmebok (LR). I den siste salmeboken står salmen plassert under ”2. søndag i faste”. I Norsk Salmebok står salmen under ”Bønn og forbønn”. Vi gjengir salmen etter Landstad litt justert etter gjeldende rettskrivning.

Vi siterer strofe en (LR):

Jeg er rede til å bede,
Hjertens kjære Jesus, hør!
Jeg vil ligge her og tigge
Ved din store nådes dør.
La deg finne, la deg finne,
Som du meg har lovet før.

Joachim Neander er en betydningsfull salmedikter og er blitt kalt for den reformerte kirkes Paul Gerhardt. Hans salmer betydde en fornyelse av reformert salmediktning. Tidligere hadde store deler av salmediktningen vært omdiktninger av Davids salmer. Neander bryter med denne tradisjonen og baner veien for en rikere og mer personlig salmediktning også innenfor den reformerte kirken.

Vi siterer strofe to (LR):

Vend ditt øye til min møye
At jeg deg kan komme nær!
Du alene kan meg tjene,
Deg jeg ene søker her.
La deg finne, la deg finne,
Ta meg hen og ha meg kjær!

Johann Joachim Neander ble født i Bremen i Tyskland i 1650. Han kom fra en velstående famile, men da faren døde mens sønnen var 16 år, ble videre studier vanskelig. Joachim Neander leste derfor protestantisk teologi i Bremen og fikk seg arbeid som huslærer i Heidelberg og siden i Farnkfurt.

Vi siterer strofe tre (LR):

Jeg ei mere vil begjære
Enn en liten nådens drikk,
Som du giver den som bliver
Ved til siste øyeblikk.
La deg finne, la deg finne,
Hvo deg får, han allting fikk!

I 1670 kom Joachim Neander under innflyelse av den reformerte predikanten Theodore Undereyck som skaffet ham arbeid som lærer hos en kjøpmmannsfamile i Frankfurt. Her ble han også kjent med den pietistiske teologen og læreren Philip Jackob Spener.

Vi siterer strofe fire (LR):

O du milde nådens kilde,
Se jeg iler deg imot!
Hjertet haster, beder, kaster
Seg i støvet for din fot.
La deg finne, la deg finne,
Sterke helt av Davids rot!

Joachim Neander ble i 1674 rektor for en reformert latinskole i Düsseldorf. Men ved siden av dette holdt han også private religiøse oppbyggelsesmøter som etter hvert møtte kraftig motstand. Neander fik prekenforbud og ble truet med å miste sin stilling om ikke samlingene opphørte.

Vi siterer strofe fem (LR):

Se hvor såre lengsels tåre
Faller på mitt bleke kinn,
Hvor jeg trenges, hvor jeg lenges
Etter deg i sjel og sinn!
La deg finne, la deg finne,
La meg slippe til deg inn!

Men i 1679 fikk han seg arbeid som kapellan ved St. Martin kirken i hjembyen Bremen. Det var på denne tiden at han skrev sin mestersalme Lover den Herre, den mektige konge med ære. Etter kort tid ble han imidlertid syk. Trolig hadde han fått tuberkulose. Kildene forteller at han gjennomgikk store prøvelser. Han tvilte på at han var et Guds barn: “Det er ikke lett å være viss på sitt samfunn med Gud i Kristus når en ligger på sin dødsseng. Men jeg vil heller håpe meg til døde, enn å gå fortapt i vantro”, skal han ha sagt. Joachim Neander døde i Bremen, 1. pinsedag, 31. mai 1680, 30 år gammel.

Vi siterer strofe seks (LR):

Æresete, gull og glede
Og hva verden lystes ved,
Er kun smerte for mitt hjerte,
Himlen er mitt rette sted.
La deg finne, la deg finne,
Gud, min sjel for deg bered!

Leif Haugen. Bergen, 29. september 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Dahlstrøm (1991), bd III, s.13-15
Holsvik (1950), s. 34-36
Lövgren (1964), sp. 443-444
Salmelid (1997), s. 258, 285-286
Aanestad (1965), sp. 285-286

Joachim Neander på Wikipedia
Joachim Neander på Cyberhymnal

Om salighet og glede.

Salmen er skrevet av Anders Christenssøn Arrebo i 1627. Vi finner den som nummer 356 i Landstads reviderte salmebok (LR). Her står salmen plassert under ”2. påskedag” med tre strofer. I Norsk Salmebok (NoS) finner vi salmen som nummer 199.

Vi siterer strofe en (NoS):

Om salighet og glede
det nå skal synges fritt
i frelstes kor her nede
og i Guds himler vidt.
For ved Guds høyre hånd
er Kristus høyt opphøyet,
han har sin fiende bøyet,
han sprengte dødens bånd.

Anders Arrebo var en dansk prest og salmedikter som var biskop i Nidaros fra 1616-1622. Hans far var prest i Ærøskøbing. Arrebo tok magistergraden i 1610 og ble slottsprest i Fredriksborg i 1613. I 1616 ble Anders Christenssøn Arrebo utnevnt til sogneprest i Nikolai-kirken i København. Han ble avsatt fra embetet som biskop i 1622 etter en rettsak.

Arrebo satt seg som mål å innføre salmesangen blant fiskerne i Nord-Norge. Han skriver at nordmennene er glade i sang og musikk og han håpte på at han skulle få dem til å bruke sine instrumenter til salmesang.

Vi siterer strofe to (NoS):

Gud kirkesten, den faste,
er Herren Jesus Krist.
La verden ham forkaste,
han er og blir for visst
vår hovedhjørnesten,
på ham er kirken bygget,
i ham er kirken trygget.
Så pris ham, hver og en!

“Han var grepet av renessansens krav om regelrette rim”, skriver Blom Svendsen. Rynning navngir 32 salmer etter Anders Arrebo. Men han mener Arrebo ble uskyldig dømt i rettsaken mot ham. Etter avsettelsen flyttet Arrebo til Malmø hvor hans kones familie kom fra. Her bodde Arrebo fra 1623-1626 og arbeidet mye med diktning. Arrebo fikk en viss oppreisning da han ble prest i Vordingborg fra 1626-1637.

Arrebo regnes som den danske kunstdiktningens far. Diktningen ble videreført av Kingo i Danmark. Arrebos arbeid med salmene fikk stor betydning for den norske salmediktningen. Petter Dass satte Arrebo meget høyt. Salmesamlingen om Kong Davids salmer ble epokegjørende.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Deg, Jesus, være ære,
som kom i Herrens navn!
Guds folk velsignet være
fra Herrens hus og stavn!
Syng takk, Guds menighet:
Hans sterke hånd skal råde,
hans miskunn og hans nåde
står fast i evighet.

Leif Haugen. Bergen, 29. september 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Blom Svendsen (1935), s. 85-90
Blom Svendsen (1959), s. 40-41, 165
Rynning (1854), bd I, s. 82-84
Rynning (1967), s. 335

Anders Arrebo på Wikipedia
Leif Haugens salmeblogg

Gud skal all ting lage.

Dette er en salme skrevet av den tyske presten og salledikteren Ernst Stockmann i 1701. Salmen ble oversatt til dansk av Hans Adolph Brorson i 1734. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 481 med tre strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 513 med seks strofer. Hos Landstad står salmen plassert under ”7. søndag etter trefoldighet”

Vi siterer strofe en på bokmål (LR):

Gud skal all ting lage,
Som meg alle dage
Favner i sitt skjød.
Han som meg utvalgte
og blant sine talte
før enn jeg ble født,
Han jo vet
I kjærlighet,
Som i livet så i døden,
Hva jeg har fornøden.

Salmen ble tatt med i Magnus Brustrup Landstads Udkast til Kirke-Salmebog i 1861 og ble senere trykket opp i Landstads Kirkesalmebog i 1870 med seks strofer. Salmen er opprinnelig på syv strofer og det var strofe tre som var utelatt hos Landstad. I Dansk Salmebog (DaS) finner vi salmen som nummer 34 med seks strofer i Brorsons oversettelse. Salmen ble oversatt til nynorsk av Hovden i 1925. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 397 med fem strofer. Det er denne versjonen som ligger til grunn for utgaven i Norsk Salmebok.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NoS):

Gud skal allting laga,
eg må aldri klaga,
Far meg ber i famn.
Han som ut meg valde
og bland sine talde
gav meg barnenamn,
ser og vil
det eg treng til,
ja, han styrer all min lagnad,
både sorg og fagnad.

Både nynorskutgaven og bokmålsutgaven er fine og fortrøstningsfulle tekster. Men de skiller seg litt fra Brorsons danske oversettelse av salmen som på tyske heter Gott, der wirds wohl machen. Det er spesielt siste delen av strofen som er forskjellig. Landstad ligger nærmere opp til Brorson enn Hovden.

Vi siterer strofe en på dansk (DaS):

Gud skal alting mage,
som mig alle dage
favner i sit skød,
han, som mig udvalgte
og blandt sine talte,
førend jeg blev fød,
han, som ved
så god besked
udi livet og i døden,
hvad jeg har fornøden.

Ernst Stockmann ble født i Lützen i Tyskland 18. april 1634. Han studerte teologi ved Universitetet i Jena og tok magistergraden i 1658. Ernst Stockmann var sogneprest i Naumberg, superintendent (biskop) i Allstädt og kirkeråd i Weimar. Han døde i Eisenach 28. april 1712, 78 år gammel.

Vi siterer strofe to (LR):

Gud skal all ting lage,
Som så mang en plage
Bort fra meg har vendt,
Nådig oppholdt livet,
Mat og drikke givet
Som deg meg har tjent;
Og når titt
En annen sitt
Fikk med sukk og bitter smerte,
Gledet han mitt hjerte.

Stockmann var vel kjent med motgang og prøvelser. Han var sønn av presten Paul Stockmann, men faren døde allerede i 1636, bare 34 år gammel. Ernst var på denne tiden 2 år. Og gutten hadde nok ofte gjennom livet selv fått bruk for ordet som salmen bygger på. I Bibelen finner vi ordet i Salme 37, 5. “Legg din vei i Herrens hånd, stol på ham, så griper han inn.” I en litt eldre utgave står det slik: “Sett din vei i Herrens hånd og stol på ham! Han skal gjøre det.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Gud skal all ting lage,
Deg ved hånden tage,
Når du synke skal;
Når du vil fortvile,
Finner ingen hvile
I din motgangs dal,
Gud da vil
Selv trede til,
Da skal all din jammer endes,
Som et strå forbrennes.

Ernst Stockmann utga i 1660 salmesamlingen Poetische Schrift-Lust, Oder Hundert Geistliche Madrigalen. Og i 1668 kom andre del av verket med 100 nye salmer. Det er her vi finner salmen som vi kjenner fra våre salmebøker, Gott, der wirds wohl machen, skriver Aanestad. Salmen ble tatt med i Freylingshausens salmebok i 1704 og herfra vandret den videre til Danmark og Norge. Salmen ble publisert blant annet i Pontoppidans, Guldbergs, Lammers, Jensens og Wexels salmebøker før den ble tatt inn i Landstads Kirkesalmebog.

Vi siterer strofe fire (LR):

Gud skal all ting lage,
Han seg alle dage
Sterk i svake ter;
Skulle eller kunne
Noen gå til grunne
Som til Herren ser?
Alle steds
Da vel tilfreds!
Alle ting står i hans hender
All din trang han kjenner.

Leif haugen. Bergen, 27. september 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)
Nynorsk Salmebok (1972)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 976-977
Rynning (1967), s. 91 og s. 358
Salmelid (1997), s. 137 og s. 375
Aasmundtveit (1995), s. 43

Ernst Stockmann på Wikipedia
Ernst Stockmann på Danske Salmebog Online

Herre, jeg hjertelig ønsker å fremme din ære.

Salmen er skrevet av en ukjent dansk forfatter i 1740, men hører vel nærmest til barnelærdommen i skolen i gamle dager. Salmen ble pugget og sunget og mange holder den for å være en kjær og solid ballast å ta med seg videre i livet. Vi finner salmen i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 695 med tre strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 210 med seks strofer. I den siste salmeboken står salmen oppført under “5. søndag etter Kristi åpenbarings dag”.

Vi siterer strofe en (NoS):

Herre jeg hjertelig ønsker å fremme din ære,
dertil du skapte meg at jeg din tjener skal være.
Hvor er jeg sæl
som kan med liv og med sjel
tjene så nådig en herre!

Salmen ble første gang publisert i Pontopiddans Den Nye Psalme-Bog fra 1740. Senere ble den tatt med i Guldbergs Psalme-Bog fra 1778. Herfra vandret salmen videre inn i de norske salmebøkene så som Harpen, Lammers, Jensen, Wexels og Landstad. Det er for resten interessant å legge merke til at Landstad mente at salmen var skrevet av Erik Pontoppidan. ”Han kjendes på røsten” (Aanestad). Men Skaar imøtegår dette og hevder at salmen neppe er diktet av Pontopiddan.

Vi siterer strofe to (NoS):

Å at jeg kunne i gjerning så gjerne jeg ville
prise deg, Fader, all miskunns og kjærlighets kilde!
Til alt ditt verk,
gjør meg lærvillig og sterk,
la meg ditt vennskap ei spille.

Opprinnelig har salmen ni strofer. Av disse siterer Landstads Kirkesalmebog strofe 1-2 og 4-9, mens Landstads reviderte salmebok tar med strofe 1-2, 4 og 7-9. Norsk Salmebok har strofene 1, 2 og 4 etter originalen. Dette tilsvarer de tre første strofene i Landstads reviderte salmebok.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Vekk selv mitt sinn og oppmuntre meg flittig å sjunge!
Til din takksigelse løsne min stammende tunge!
Immanuel,
du bør i legem og sjel
prises av gamle og unge!

Det er meget små forskjeller tre første strofene av de to norske versjonene av salmen i Norsk Salmebok og i Landstads reviderte salmebok. Vi kan slå fast at det bare er skilletegn og store og små forbokstaver som skiller de to utgavene av salmen. Derimot skifter salmen karakter i de tre neste strofene hos Landstad. Mens strofe 1-3 i LR handler om å prise og tilbe Herren på rett måte, finner vi at strofe 4-6 handler om hvordan nåden i Kristus kommer oss til hjelp i vår skrøpelighet. Det er her vi finner lovsangens grunn.

Vi siterer strofe fire (LR):

Nåde for nåde ved Ånden i hjertet du gyder,
Kraft over kraft i vår nød du oss faderlig byder,
Lægende trøst
Salver det sårede bryst
Når våre klagemål lyder.

Salmen er også oversatt til nynorsk av Bernt Støylen. Den ble første gang publisert i hans Salmar fra 1920. På nynorsk finner vi de samme strofene som står i Norsk Salmebok, nemlig strofe 1, 2 og 4 etter originalen. Salmen står i Nynorsk Salmebok som nummer 171 med tittelen Herre, eg inderlig ynskjer å fremda di æra. Salmen har samme plasseringen i kirkeåret som hos Landstad.

Vi siterer strofe fem (LR):

Nåde – akk hellige sterke Guds nåde her nede!
Forsmak på det som der oppe i himmeriks glede
Times den brud
Som for sin salighets Gud
Fritt frem i lyset skal trede.

Prekentekstene for “5. søndag etter Kristi Åpenbarings dag” er hentet fra Matt 13 hvor Jesus forteller lignelsene om himmelriket. Vi siterer fra Matt 13, 31-35: “En lignelse til la han fram: «Himmelriket er likt et sennepsfrø som en mann tok og sådde i åkeren sin. Det er mindre enn noe annet frø, men når det har vokst opp, er det større enn andre hagevekster, så det blir til et tre, og himmelens fugler kommer og bygger rede i grenene på det.» Enda en lignelse fortalte han dem: «Himmelriket er likt en surdeig som en kvinne la inn i tre mål mel, så det hele til slutt var gjennomsyret.» Alt dette talte Jesus i lignelser til folket, og uten lignelser sa han ikke noe til dem. Slik skulle det ordet oppfylles som er talt gjennom profeten: Jeg vil åpne min munn og tale i lignelser, bære fram det som har vært skjult fra verdens grunnvoll ble lagt.”

Vi siterer strofe seks (LR):

Nåden – akk den kan så liftlig hjertene lette,
Hva vil da herlighets fylde i himlen utrette!
Hvem kan formå,
Herre, det dyp å forstå!
Hvem kan deg takke for dette?

Leif Haugen. Bergen, 23. september 2009

Kilder:

Bibelen (2005)

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1970)

Rynning (1967), s. 106
Salmelid (1997), s. 163
Aanestad (1962), bd 1, sp. 907

O Jesus, livsens Herre.

Salmen er skrevet av den danske presten og salmedikteren Hans Christensen Sthen i 1589. Vi finner den i Dansk Salmebog (DaS) som nummer 499 med fem strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 592 med seks strofer. I den danske salmeboken står salmen plassert under ”Syndernes forladelse – Syndsbekendelse”, mens den hos oss står under ”19. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, livsens Herre,
Kom mig til hjelp og trøst!
En synder jeg mon være
Og klager mine brøst;
Min synd jeg kan ei dølge,
Den tynger dag og natt,
Stor sorg mig monne følge,
Og angsten har mig fatt.

Den norske teksten følger ikke helt den danske originalen. Og salmen er kanskje vel så forståelig på dansk som i nyere versjon går slik: ”O Jesus, livsens Herre / kom mig til hjælp og trøst / En synder jeg mon være / bekender dig min brøst / min synd kan jeg ej dølge / den tynger nat og dag / stor sorg er i dens følge / og gør mig syg og svag.”

Vi siterer strofe to (LR):

Den stund jeg er i live,
Jeg beder, Jesus, dig,
Du vilde nåden give,
Jeg måtte bedre mig!
Jeg meget ondt har drevet
Min hele levnets tid,
Og ille har jeg levet,
Det volder sorg og strid.

Strofen er vel ikke helt lik i den danske og i den norske utgaven. Spesielt legger vi merke til at synden stikker mye dypere i den danske teksten. Mens den norske teksten legger vekt på at jeg må ”forbedre meg”, snakker den danske teksten alvorlig om at den må en ”omvendelse” til. Slik går strofen på dansk: ”Den stund jeg er i live / jeg beder, Herre, dig / du vil mig nåden give / så jeg omvender mig / Jeg meget ondt bedrevet / har al min ganske tid / og ilde har jeg levet / det gør mig sorg og kvid.”

Vi siterer strofe tre (LR):

Mitt kors har jeg og båret
Med utålmodighet,
Skjønt Gud det for mig kåret,
Han som mitt beste vet;
Dog vil jeg tapt ei give
I denne sorg og brøst,
Men hos Guds ord forblive,
Som er min beste trøst.

Hans Christensen Sthen ble født i Roskilde 25. november 1544 i Roskilde. Han 1565 fik han stilling som rektor for latinskolen i Helsingør i 1565 og kapellan ved St. Olai-kirken fra 1566. Fra 1570 var han både prest og rektor i Helsingør. Hans Christensen Sthen tok magistergarden ved Universitetet i København i 1580 og ble i 1583 kallet til sogneprest St. Peders-kirken. Samtidig ble han tilsatt som prost for Oxie herred. Hans Christensen Sthen søkte avskjed fra sitt embete i 1607 og døde i Malmø i 1610. Han ligger begravet ved St. Peders-kirken i byen.

Vi siterer strofe fire (LR):

Til hvem skal jeg mig vende
Nu tiden bliver lang?
Så få vil nu mig kjenne
Da jeg er stedt i trang.
Man mister mangt av minne
Når lykken føier sig,
Og siden sårt må finne
Man gikk en dårlig vei.

Hans Christensen Sthen har utøvet et stort forfatterskap. Det består både av oversatt tysk oppbyggelseslitteratur, så vel som prekener, bønner og salmer. Hans mest kjente religiøse skrifter er En liden nyttig Haandbog som inneholder bønner og andakter. Denne boken kom ut i 1578. I tillegg har han skrevet En liden Vandrebog fra 1589. Dette verket er en bønnebok skrevet på vers. Som Hans Christensen Sthens beste salme, av de 36 vi har etter ham, regnes salmen Herre, Jesus Krist. Skjult i salmen finner vi navnet hans, samt årstallet for hans Vandrebog.

Vi siter strofe fem (LR):

Stor sorg i lønn å bære,
Det gjør i hjertet ve,
Så ensom må jeg være;
Men du som alt mon se,
Du kan mig best husvale,
Dig klager jeg min nød,
Du vil mig trøsten tale
I live og død.

Vi finner en rekke salmer av Hans Christensen Sthen i de norske og danske salmebøkene. Dansk Salmebog har 11 originale og 5 oversatte eller bearbeidede salmer av ham. I Norsk Salmebok finner vi 6 originale salmer og en oversatt salme av Hans Christensen Sthen. Han ”regnes som en av den danske kirkes betydeligste personligheter i reformasjonsårhundret”, skriver Aasmundtveit. Hans Christensen Sthen er også ”en av dens beste salmediktere”, skriver han videre.

Vi siterer strofe seks (LR):

En stadig tro mig give
Med trøstig håp til dig!
Ditt blod min frelse blive,
O Herre, hør du mig!
Din vilje la mig gjøre,
Dig alltid frykte så
Jeg kunde dig tilhøre
Og salig blive må.

Den danske salmeboken har en sistestrofe som vi ikke finner på norsk. Som i så mange andre salmer, ender strofen i himmelen. Det er en trygg havn å ankre opp i. Ved bønnen og ordet skal jeg få nåde til å bli bevart i troen til jeg er hjemme hos Gud. Da forlater jeg denne verdens jammerdal og går inn til den evige glede i Guds himmelsal.

Vi siterer strofen på dansk (DaS):

O, for din død alene
bønhør mig nådelig!
Alt ved dit ord det rene
jeg altid trøster mig;
når jeg skal heden fare
fra denne jammerdal,
min sjæl vil du bevare
udi din Himmel-sal!

Leif Haugen. Bergen, 15. september 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Salmelid (1997), s. 374
Aanestad (1965), bd 2, sp. 973-975
Aasmundtveit (1995), s. 32

Hans Christensen Sthen på Danske Salmebog Online
Hans Christensen Sthen på Wikipedia

Velsignet dag, o Frelser blid.

Salmen er skrevet av den danske presten og biskopen Peder Palladius i 1569. Vi finner den i Norsk Salmebok (NoS) som nummer 569 med tre strofer. I Landstads reviderte salmebok (LR) står salmen som nummer 579 under ”17. søndag etter trefoldighet”. Her finner vi salmen med fem strofer.

Vi siterer strofe en (NoS):

Velsignet dag, o Frelser blid,
da du stod opp av døde!
Da lysnet over verden vid
en nyfødt morgenrøde.
Den samme dag du hilste ”Fred!”
til dem som satt i sorgen,
din gode Ånd du sendte ned
en signet søndags morgen.

Det var Landstad som først tok med salmen i sin salmebok i 1869. Men den var også med i utkastet til ny salmebok som kom ut i 1861. I Landstads Kirkesalmebog finner vi salmen som nummer 533 og her har salmen seks strofer. Tittelen på salmen er Den signed’ Dag, o Frelser blid! Også her står salmen plassert under ”17. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en etter Landstad (LR):

Den signed’ dag, o Frelser blid,
Da du stod op av døde,
Da lysnet over verden vid
En nyfødt morgenrøde;
Den samme dag du hilste fred
Til dem som satt i sorgen,
Den Hellig Ånd du sendte ned
Hin signet’ søndagsmorgen.

Salmen er så godt som uforandret i den reviderte salmeboken, men strofe to og fire er utelatt. Men opprinnelig har salmen fjorten strofer. Tittelen er også annerledes enn hos Landstad. Originaltittelen på salmen er Den signede Dag O Skaber god og salmen var allerede publisert i Tomissøn: Den danske Psalmebog fra 1569.

Vi siterer strofe to (NoS):

Du rettferds sol og verdens lys,
mot mørket du oss verne!
La skinne her, ditt navn til pris,
din klare morgenstjerne,
i hjertets hus ditt rene ord,
så vi din vilje kjenner
og gjør det gode her på jord
og fra alt ondt oss vender.

Peder Palladius ble født i Ribe i 1503 som sønn av en skomaker. Han gikk på skole bl. a. i Ribe og Roskilde og ble i 1531 innskrevet som student ved Universitetet i Wittenberg etter at han en tid hadde praktisert som lærer i Odense. Peder Palladius tok magistergraden i 1533 og den teologiske doktorgraden i 1537. Samme år ble Peder Palladius utnevnt som biskop i Sjælland. Han var professor i teologi ved Universitetet i København fra 1537-1543. Peder Palladius døde i København 3. januar 1560.

Vi siterer strofe tre (NoS):

Opphold oss i en stadig tro,
så aldri vi skal tvile
at du vil gi oss evig ro
og himmerikes hvile.
Den sol som aldri skal gå ned,
i himlen du oss tenne,
og gi oss der den sabbatsfred
som aldri skal ta ende.

Peder Palladius ble den første lutherske biskopen på Sjælland i Danmark. Han var kongens viktigste rådgiver i teologiske og moralske spørsmål og hadde bak seg seks studieår i Wittenberg under Martin Luther, Melanchthon, Bugenhagen, Caspar Cruciger, Justus Jonas og flere andre professorer. Hans studier ble kronet med et teologisk doktorat med bakgrunn i tesene skrevet av dr. Martin Luther. Det er Peder Paulladius som har hovedæren for å ha oversatt Bibelen til dansk. Den kom ut i 1550. Før den tid hadde man bare Bibelen på latin. Peder Palladius bidrog ellers sterkt til innføringen av reformasjonen i Norge og Danmark og han fikk også stor betydning som protestantisk teolog i Norge.

Leif Haugen. Bergen 14. september 2009

Kilder:

Norsk Salmebok (1985)
Landstads reviderte salmebok (1960)

Rynning (1967), s. 353
Salmelid (1997), s. 317-318
Aanestad (1965), bd 2, sp. 632-634
Aasmundtveit (1995), s. 32

Peder Palladius på Wikipedia
Peder Palladius Danske Salmebog Online

O Jesus, du er min.

Salmen er skrevet av den tyske presten og salmedikteren Heinrich Georg Neuss i 1678. Vi finner den i Landstads Kirkesalmebog (LK) som nummer 532 med syv strofer og i Landstads reviderte salmebok (LR) som nummer 577 med fem strofer. Begge steder står salmen plassert under ”16. søndag etter trefoldighet”.

Vi siterer strofe en (LR):

O Jesus, du er min,
Jeg vil og være din!
Se hjertet, sjel og livet
Har jeg, min Gud, deg givet,
Motta, o Herre meg!
Gjør hva deg kan behage
Av meg i mine dage,
Inntil jeg ligner deg!

På tysk heter salmen O Jesus, du bist mein. Den ble oversatt til svensk i 1724 og til dansk i 1733. Salmen er opprinnelig på syv strofer og den ble publisert i de fleste danske og norske salmebøker som Pontoppidan, Guldberg, Lammers, Johnson, Wexels, Landstad og Hauge. Landstads Kirkesalmebog gjengir alle strofene på norsk, men vi siterer salmen etter Landstads reviderte salmebok, meget svakt normalisert.

Strofe to går slik (LR):

Min Jesus, drag du meg
Å følge efter deg!
Løs nådig ånd og hjerte
Fra verdens lyst og smerte,
Som binde vil min sjel!
Ja før la hjertet briste,
Før la meg all ting miste
Enn blive verdens trell!

En av episteltekstene for denne søndagen er hentet fra Hos 6, 1-3: ”Kom, la oss vende om til Herren! For han som rev i stykker, vil lege oss; han som slo, vil forbinde våre sår. Han vekker oss til liv etter to dager, den tredje dagen reiser han oss opp, så vi kan leve for hans ansikt. La oss lære å kjenne Herren, la oss jage etter å kjenne ham! Han kommer like visst som lyset om morgenen. Han kommer til oss som regnet, lik vårregn som væter jorden.” Gud ville så gjerne at vi skulle ha vårt alt i ham. Da blekner verdens glans og glimmer. Da blir vi løst fra jordens bånd: ”Som binde vil min sjel / Ja før la hjertet briste / Før la meg all ting miste / Enn blive verdens trell!”

Vi siterer strofe tre (LR):

For her er ingen ro
I denne syndens bo;
Dens rikdom snart bortrinner,
Dens herlighet forsvinner
Og metter ei min sjel.
Hva verden høyest skatter
Det spreder mer og matter
Enn gjør meg glad og sæl.

Heinrich Georg Neuss ble født i Elbingerode i Tyskland 11. mars 1654. Faren var lege, men døde kort tid etter at gutten kom til verden. Moren satt etter dette alene med to små gutter og forsørget dem med sying og hardt arbeid. Heinrich Georg Neuss studerte teologi i Erfurt og ble prest i Wolfenbüttel i 1690. Han ble biskop i Werningerode i 1695 og etter at Neuss avla den teologiske doktorgraden i Giessen i 1696 ble han samme år også utnevnt til konsistorialråd i Werningerode. Heinrich Georg Neuss døde i Werningerode 30. september 1716, 62 år gammel.

Vi siterer strofe fire (LR):

Du, Herre, er min trøst,
Mitt hjertes beste lyst;
For tårer, angst oog møye
Du giver evig nøye
Og herlighet til sist;
Men den seg verden velger
Og til dens lyst seg selger,
Han seg bedrager visst.

Som dikter og komponist var Heinrich Georg Neuss høyt aktet. Særlig i pietistiske kretser var det mange som elsket hans kirkesalmer. Samlingen Hebopfer zum Ban der Hütten Gottes (1692) inneholdt, da den kom i 2. opplag i 1703, ikke mindre enn 134 salmer og 86 egne melodier. Rynning oppgir tre salmer som er oversatt til dansk/norsk. Heinrich Georg Neuss ”mente at sangen i kirken burde være lys og glad”, skriver Aanestad. ”Hvem har større grunn til å synge glad enn kirken om den store frelse i Kristus”, skriver han videre.

Vi siterer strofe fem (LR):

Jeg vil i hjertens tro
Hos deg kun søke ro
Og meg fra deg ei vende
Inntil min vandrings ende,
Dertil du hjelpe meg!
O Herre, styrk meg svake,
La ingen makt tilbake
Få rive meg fra deg!

Leif Haugen. Bergen, 7. september 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Landstads reviderte salmebok (1972)

Rynning (1967), s. 234 og 352
Aanestad (1965), bd 2, sp. 484 og 569

Heinrich Georg Neuss på Wikisource

Sist oppdatert 8. september 2009

Vår Gud kan held vår framtid løynd.

Salmen er skrevet av den engelske presten Joseph Parker som levde fra 1830-1902. Vi finner den i Nynorsk Salmebok (NyS) som nummer 439 med fire strofer. Salmen ble publisert i The Cavendish Hymnal i 1864. På engelsk heter salmen God holds the key of all unknown og vi finner den på Cyberhymnal (CyH) med fem strofer. Salmen ble oversatt til nynorsk av Johannes Gausdal og senere redigert av Bernt Støylen for Nynorsk Salmebok.

Vi siterer strofe en på nynorsk (NyS):

Vår Gud han held vår framtid løynd,
Det er for meg ei borg
For um eg fyrreåt fekk sjå,
Alt det eg måtte gjennomgå,
Eg sat i sut og sorg.

Joseph Parker ble født i Hexhan i England 9. april 1830. I revolusjonsårene 1845-1850 finner vi den unge Parker som en lokal predikant. Men i 1852 blir han assistent hos presten John Campell i Whitefield Tabernacle i London. Fra 1853-1858 var Joseph Parker pastor i Nanbury og senere prest ved Cavendish kapell i Manchester. Etter dette flyttet han tilbake til London igjen og var fra 1869 prest i Poultry Chuch i London. Joseph Parker døde i Hampstead i London 28. november 1902, 72 år gammel.

Vi siterer strofe en på engelsk (CyH):

God holds the key of all unknown,
And I am glad;
If other hands should hold the key,
Or if He trusted it to me,
I might be sad, I might be sad.

Salmen ble oversatt til nynorsk av den norske misjonæren Johannes Gausdal. Han forteller at han ble sterkt grepet av salmen under et opphold i England i den vanskelige tiden rett før den første verdenskrigen brøt ut. Det var her den ble skrevet ned på norsk. Store Norske Leksikon har følgende opplysinger om ham: “Johannes Gausdal, født 1888, død 1981, født i Sunnylven, norsk misjonær. Etter endt utdannelse ble han i 1915 ordinert til misjonsprest i Santalmisjonen og reiste deretter til India. Han har satt dype spor etter seg i Santalmisjonens historie som misjonens tilsynsmann i Santalistan (India) under den annen verdenskrig. 1950–55 var han den første generalsuperintendent (biskop) i the Northern Evangelical Lutheran Church.” Da Gausdals tekst fremdeles er beskyttet av Åndsverksloven, siterer vi derfor en strofe fra salmen som vi har oversatt fra engelsk til norsk. Resten gjengir vi på engelsk.

Vi siterer strofe en på bokmål:

Min fremtid den en skjult hos Gud,
Og jeg er glad;
Er ei mitt liv lagt i Guds hånd,
Og om det er min egen ånd,
Jeg er ei glad, Jeg er ei glad.

Vi kan ikke se vår fremtid. Det er nok mange som skulle ønske seg det. Noen går til spåkoner for å finne ut hva som vil skje i livet. Andre lar det være. De vil kontrollere livet sitt selv. Men som kristne kan vi la dette ligge. Min fremtid ligger i Guds hånd. Og Gausdal er på trygg bibelsk grunn når han skriver: “Vår Gud han held vår framtid løynd / Det er for meg ei borg / For um eg fyrreåt fekk sjå / Alt det eg måtte gjennomgå / Eg sat i sut og sorg.” Dette taler også Bibelen klart om: “Herre, jeg setter min lit til deg; jeg sier: «Du er min Gud.» Mine tider er i din hånd; fri meg fra fiender som jager meg”, skriver kong David. (Salme 31, 15-16).

Vi siterer strofe to på engelsk (CyH):

What if tomorrow’s cares were here
Without its rest!
I’d rather He unlocked the day;
And, as the hours swing open, say,
“My will is best, My will is best.”

Mine tider er i Guds hånd. Derfor kommer også Guds Ord til oss med et løfte og en oppfordring til å ikke være bekymret for morgendagen: ”Derfor sier jeg dere: Vær ikke bekymret for livet, hva dere skal spise, eller hva dere skal drikke, heller ikke for kroppen, hva dere skal kle dere med. Er ikke livet mer enn maten og kroppen mer enn klærne? Se på fuglene under himmelen! De sår ikke, de høster ikke og samler ikke i hus, men den Far dere har i himmelen, gir dem føde likevel. Er ikke dere mer verd enn de? Hvem av dere kan vel med all sin bekymring legge en eneste alen til sin livslengde? Og hvorfor er dere bekymret for klærne? Se på liljene på marken, hvordan de vokser! De strever ikke og spinner ikke, men jeg sier dere: Selv ikke Salomo i all sin prakt var kledd som en av dem. Når Gud kler gresset på marken så fint, det som gror i dag og kastes i ovnen i morgen, hvor mye mer skal han ikke da kle dere – dere lite troende! Så gjør dere ikke bekymringer, og si ikke: ‘Hva skal vi spise?’ eller ‘Hva skal vi drikke?’ eller ‘Hva skal vi kle oss med?’ Alt dette er hedningene opptatt av. Men den Far dere har i himmelen, vet jo at dere trenger alt dette. Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg. Så gjør dere ingen bekymringer for morgendagen; morgendagen skal bekymre seg for seg selv. Hver dag har nok med sin egen plage.” (Matt 6, 25-34)

Vi siterer strofe tre på engelsk (CyH):

The very dimness of my sight
Makes me secure;
For, groping in my misty way,
I feel His hand; I hear Him say,
“My help is sure, My help is sure.”

Vi kan være glade for at tåken skygger for synet. Det gjør meg trygg når han tar meg i hånden og leder meg. Også J.H. Newman er inne på samme temaet i sin salme: “Lei, milde ljos, igjennom skoddeeim / lei du meg fram / Eg går i mørke natt langt frå min heim / lei du meg fram / Før du min fot; eg treng ei sjå min veg / så langt og vidt – eitt steg er nok åt meg.” salmen er oversatt til nynorsk av Peter Hognestad i 1914.

Vi siterer strofe fire på engelsk (CyH):

I cannot read His future plans;
But this I know;
I have the smiling of His face,
And all the refuge of His grace,
While here below, while here below.

Joseph Parker er kjent for å ha utgitt en rekke bøker med religiøst innhold. Han var også medutgiver av salmeboken The Cavendish Hymnal, men salmen God holds the key of all unknown er den eneste som gikk videre til andre salmebøker. Joseph Parker regnes som en av grunnleggerne av City Temple i London og som en av de mest innflytelsesrike kongregasjonalistprestene England har fostret.

Vi siterer strofe fem på engelsk (CyH):

Enough! this covers all my wants,
And so I rest!
For what I cannot, He can see,
And in His care I saved shall be,
Forever blest, forever blest.

Leif Haugen. Bergen, 1. september 2009

Kilder:

Bibelen (2005)
Nynorsk Salmebok (1972)

Aanestad (1965), bd 2, sp. 639

Joseph Parker på Wikipedia
Joseph Parker på Cyberhymnal